Det første som fenger ved platen til Stonehoney er melodiene. Når så den glitrende koringen slår inn så er jeg som vanlig solgt. Det er selvsagt ingen ulempe at tekstene er av en slik standard at jeg gjerne kan høre denne platen gang på gang på gang. Noe jeg også har gjort de siste ukene.
Melodiene og låtstrukturen minner meg mange steder om mine store favoritter De Musikalske Dvergene. Det er noe med gitarlyden og breakene som roper “Arne Grønhaug” lang vei. The Contenders er et annet hjemlig navn som dukker opp i hodet mitt når jeg hører dette. Vi snakker med andre ord godlyd…
De har dessuten hentet inspirasjon fra både de Traveling Wilburys, Eagles, Beatles, Jayhawks og Buffalo Springfield. Koring og melodier har klare referanser til så mange av de tingene vi liker at dette blir en gjennomført hyggelig opplevelse.
Som jeg har nevnt til det kjedsommelige så hører jeg på helt absurde mengder med musikk jeg får tilsendt. Og felles for veldig veldig mye er at platene består en kanonlåt, og resten drit kjedelig fyllstoff.
Det gjør det til en desto mer herlig opplevelse å få en plate som “Cedar Creek Sessions” i hende – der platen er en lang rekke av kanonlåter uten dødpunkter.
Stonehoney leverer musikk som er like deler country, rockabilly, pop og rock’n’roll. Americana er etter min mening en ok betegnelse.
De fire medlemmene er alle selverklærte singer/songwriters – som alle er glitrende instrumentalister og vi har dermed et band der alle synger. Noe som gjør seg tydelig utslag i den nevnte koringen. De synger dessuten lead på hver sine låter. Noe som gjør at platen aldri blir kjedelig, da alle vokalistene har veldig individuelle stemmer.
De har med seg et varierende utvalg trommeslagere og tangentspillere – og på platen er de mest kjente Ken Coomer fra Wilco på trommer og legendariske Earl Poole Ball på piano.
Tekstene er ofte enkle, men uten å bli platte, samtidig får vi tekster som fint kunne passet inn på en Steve Earle-plate eller noe fra Kasey Anderson. Og sammen med gode melodier så blir dette delvis lettbeint musikk, delvis alvorlige låter – som til sammen burde falle i smak hos leserne av denne bloggen.
De svinger som sagt innom en rekke sjangere, og det er utrolig vanskelig å plukke ut noen favoritter. Det er sjelden å høre en så helstøpt plate som samtidig er så variert. Kvaliteten ligger helt klart i den lange låtskrivererfaringen alle har, det at de virkelig kan både synge og kore, og har en egen evne til å produsere fengende melodier som VIRKELIG svinger (f.eks “Two Years Down” og “White Knuckle Wind”).
Samtidig så gir de oss låter med litt mer substans, som f.eks i “Good As Gone” – der hovedpersonen sitter i fengsel og reflekterer over hvor livet tok så feil retning.
“at the intersection I could have turned right,
but I turned wrong”
Men det er ikke mange av de tyngre tekstene her. Og det skal det heller ikke være. Denne platen er ikke ment som historiefortelling, dette er underholdning – og der leverer Stonehoney som lite annet jeg har hørt de siste månedene.
Dette er en platen som burde befinne seg i enhver bil i sommer. Jeg vet i hvertfall at denne blir sterkt representert når undertegnede skal kjøre landet på kryss og tvers på jakt etter popstjerner fra Kansas City.
Kjøp platen hos plateselskapet Music Road Records, eller fra Amazon.com
Hør “Two Years Down”:
[media id=253 width=650 height=20]
Som en liten ekstra demonstrasjon på hvor fett dette bandet svinger, så har vi en video her av en av de mer country-aktige låtene fra platen.
SLIK skal det gjøres…
“White Knuckle Wind”:
[media id=252 width=650 height=518]
[…] 2010 skrev vi om debutplaten deres Cedar Creek Sessions, en glitrende bilkjøringsplate som fortjener litt ny […]