To nye  plater står på listen idag. Begge med kvinnelige artister som på hver sin måte leverer såvidt fin musikk at de fortjener omtale her på bloggen.

Først ute er Victoria George, som er ute med EPen «Lately I»

I presseskrivet omtales hun som en miks mellom Dixie Chicks, Bonnie Raitt og Alison Krauss. Og jeg kan faktisk ikke si meg helt uenig i den blandingen… dette er fjong popcountry, men ikke masseprodusert og polert drit som spys ut fra Nashville i bøtter og spann.

For her snakker vi om en jente som har flyttet vekk fra Nashville etter flere år i countrybyen, nå er hun bosatt i California – og hun har bygget seg opp fra ingenting til å ha et ganske ok navn i countrykretser i USA.

Hun skriver låtene selv, og lager tekster og melodier som er ganske så fjonge. Jeg ville heller ikke hatt store problemer med å kategorisere henne under singer/songwriter-begrepet, og så er jeg jo en sucker for et fengende refreng – og det får vi jo til gangs i «Forever», som er låten vi presenterer her – og det er en sommerhit god som noen det… jeg slenger den i hvertfall på bil-sommer-cden min… sammen med «Lately I» fra samme plate, og «The Failure Of Barney Stinson» fra tirsdagens bloggpost…

Hvis jeg skal forsøke meg på noen lokale referansen så vil jeg si at dette til tider minner om en blanding av Unni Wilhelmsen, Ephemera og den første plata til Ida Jenshus. Ganske så likbart med andre ord…

Jeg blir ikke veldig overrasket om Victoria George har et ganske så stort navn i løpet av et år eller to…

Besøk den sparsomt oppdaterte websiden til Victoria George, der jeg regner med hun vil selge EPen sin etterhvert…

Hør «Forever»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Neste plate ut er Melanie Budd og «Beyond The Trees»:

Basert i Chicago, og mer i retning av folkemusikk så får jeg litt feeling av Simon & Garfunkel når jeg hører refrenget på første låt «Picture In A Frame». Og det er jo intet annet enn positivt.

Siden jeg nettopp har hørt den siste platen til Shawn Colvin så slår det meg også  at det minner litt om frk. Colvin. Men uten at dette på noen måte er noen kopi. Melanie Budd har sin helt særege stemme og sin egen sound – og så skriver hun fine låter og lette men innholdsrike tekster som gir deg følelsen av å sitte igjen med noe når låten er over.

På et par låter, som «Beyond The Trees» blir det faktisk litt for mye produksjon og for mange instrumenter. Det funker faktisk best når det er nedstrippet og nakent – og fokuset blir på stemmen og låtene. Men alt i alt, en flott liten debutplate fra Melanie Budd.

Besøk Melanie Budd.

Hør «Picture In A Frame»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

 

Forrige artikkelSmåplukk fra platebunken #3
Neste artikkelGreen Granadas rocker Norske Talenter
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here