“Time Of The Broken Heart” fra 2008 er en glimrende plate fra country rock-hillbilly-punk-rock bandet Back Porch Mary. Liker du Bottlerockets, Reckless Kelly, Slobberbone og gammal Steve Earle, så er nok Back Porch Mary bandet for deg.

Back Porch Mary ble dannet på Fort Hays State University i Kansas i 1993, og spilte da punk-rock-metal. De ble etter sigende legendariske i Hays når den første spillejobben deres ble stoppet av politiet, og 38 personer ble arrestert. Etter noen flere inkarnasjoner av bandet, og flytting via Manhattan i Kansas videre til Austin i Texas så fant vokalist og gitarist Mike Krug frem til bassist Joe Miller og gitarist Slim Laurence.

De spilte inn et par cder, før de fant frem til trommis Ryan Kyle. Og i 2008 kom platen “Time Of The Broken Heart” ut. Og det tidligere så bråkete punkebandet hadde nå morfet via et rockeband til et hillbillyband til det musikalske uttrykket de har nå – som er ganske unikt.

De låter som en miks av Slobberbone, Bottlerockets, Uncle Tupelo, Steve Earle, Reckless Kelly, Cross Canadian Ragweed og gammal hillbilly. Cluet med Back Porch Mary, som gjør at de hever seg over mengden av tilsvarende band i USA er for det første at de har en hengiven fanskare over hele midtvesten, og turnerer beinhardt med det som regnes som et av de beste live-actene i Austin. De spiller hvor som helst, når som helst. Dernest skriver de gode låter med gode tekster, men viktigst av alt er intensiteten i musikken. De har tatt med seg den intensiteten man finner i punk og metal og mikset det med country og hillbilly til et uttrykk som bare driller melodiene inn i hjernen din fra første tone.

Vanligvis når et band som er steingode live, og lener seg såpass tungt på intense liveopplevelser, skal lage plate så blir det platt og latterlig. De klarer aldri å videreføre intensiteten til platen. Nå har jeg ikke sett Back Porch Mary annet enn på video, men fra det å dømme så har de gjort en meget god jobb med å overføre låtene sine til plate.

Vokalisten hater å være i studio, så ting har blitt gjort ganske direkte – og det har nok gitt dem en fordel med tanke på intensiteten. Dette høres SYKT tight og sammspilt ut, og leverer alt vi ønsker fra et band. Låtene er velprøvde live, og alt sitter som ei kule. Låtene handler om ting vi kjenner, kjærlighet, slutt på kjærlighet, drikking, og hardt turnéliv. Dette er så absolutt festmusikk!

“I drink so much, my liver’s a wreck
‘Cause all I got is this band”

Som de selv sier på websiden sin “There are two types of people on this earth: Those that get Back Porch Mary and those that don’t.”

Her anbefaler vi i hvertfall å sjekke ut platen, som du får kjøpt på cd hos Back Porch Mary for latterlige 12$ eller på iTunes

 

Forrige artikkelFredagsvideo: Mary Gauthier – Mercy Now
Neste artikkelRyan Adams har salet hesten, og rir omsider igjen…
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here