Det er ikke så ofte vi skriver om singler her på Dust of Daylight. Men av og til dukker det opp enkeltlåter som fortjener litt ekstra oppmerksomhet.
Jeg skal umiddelbart innrømme at jeg ikke kjenner til Casa Murilo, de ligger temmelig langt fra musikken jeg default tilbringer tid med (les: mangler både pedal steel og/eller banjo), og ikke er de triste menn med kassegitar heller. Det er nok derfor de ikke har dukket opp på den musikalske radaren.
Så hva har skjedd siden de plutselig havnet på Dust of Daylight? Har de blitt triste, lei seg, introverte og synger om tunge stunder? Har de kjøpt seg en pedal steel og harvet løs?
Så langt derifra. De har laget en lettbeint og utrolig fengende poplåt som enkelt og greit bare fester seg i mellomøret, og tvinger deg til å hoppe rundt og bare glise…
I presseskrivet forteller de at de to – Chris og Dan, tilbrakte syv år på turné, rundet Norge åtte ganger og var innom 15 land i det store utlandet før familiære forhold satte musikken på pause mens de gjorde voksne ting.
Nå har de flyttet 50 meter fra hverandre, og kommuniserer via to tomme hermetikkbokser med en tråd mellom.
Uansett – “Skin Of My Teeth” er en sånn låt som du kommer til å ta med deg inn i sommeren… sjekk det ut ‘a !