Erik Lukashaugen fra Elverum er ute med sin plate nummer fem. Han er mest kjent for å ha tonesatt dikt av Hans Børli på eminent vis. På Det Vi Rakk har han skrevet alt selv.

Ni triste midtlivsviser er overskriften i presseskrivet. Det er beskrivende om denne platen egentlig. Dette er viser som er nær folk om man skal bruke mantraet til Senterpartiet. Det er høstlige viser med få eller ingen solstreif man får høre soundtracket til her når platestiften lander på den hvite vinylen.

Albumomslag – Det Vi Rakk

Koronaen har preget denne platen.  Platen er ikke innspilt på bandmåten. Her har musikerne sittet på hver sin tue og spilt inn hver sin del før Lukashaugen og hans dyktige høyrehånd Tarjej Nysted har sydd det sammen. Dette arbeidet har kostet tid og krefter, men det har ikke vært fånyttes for sluttresultatet ble særdeles bra.

Lukashaugen selv spiller gitar, bass, el-piano, mellotron og perkusjon. Nysted spiller strykere, nøkkelharpe, mandolin med mer. Børre Flyen spiller trommer, mens Krister Skadsdammen spiller pedal steel, dobro og el-gitar.  

Lukashaugen har investert mye sjel, blod og tårer i dette prosjektet. Som lytter tenker jeg at det må føles skummelt å levere så nære fortellinger som involverer folk. De sterke og fint fortalte historiene gjør noe med meg som lytter. Man blir berørt.  Et eksempel kan jo være “Den Sørgeligste Sangen” som beskriver en venns brudd med sin kone. En slik scene kan ikke skrives sårere enn dette. Lyden av kjærlighet som har dødd.  

Låtskriveren skriver gode tekster og lager melodier som kler dette. Likevel må jeg også trekke fram formidleren i dette bildet. Jeg som lytter tror på hvert ord. Hans stemme vitner om respekt for disse menneskene som opplever at alt ikke går helt på skinner.

Lukashaugen er en av mange gode visesangere her i Norge, og jeg liker man viser så kler “Det Vi Rakk” platesamlingen din. Den selges både på vinyl og cd. Platen kan bestilles på hjemmesiden til Lukashaugen.

SHARE
Forrige artikkelMike and the Moonpies – One To Grow On
Neste artikkelJason Isbell and the 400 Unit – Georgia Blue
Jeg heter Terje Hanstad og er 45 år bosatt på Ringebu i Gudbrandsdalen. Jeg har vært glad i plater så lenge jeg kan huske. Jeg husker at jeg bladde som besatt i eldre brødres samlinger, og etterhvert ble man en ivrig kjøper selv. Musikalsk har jeg mange bein å stå på. Jeg liker country og soul. Jeg må si jeg er blitt et lite retrohode som heller leter tilbake i tid enn å sjekke nymotens greier. Favorittplater: 1.The Rolling Stones - «Exile on main street» 2. Bob Dylan - «Desire» 3. Van Morrison - «Moondance» 4. The Band – «The Band» 5. The Beatles - «Rubber soul» 6. Gram Parsons - «Grievous angel» 7. Son Volt - «Trace» 8. Solomon Burke - «Don't give up on me» 9. Neil Young - «Rust never sleeps» 10. Gene Clark - «No other» 11. Grateful Dead - American beauty

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here