Erlend Ropstad – Det Beste Vi Får Til

En sørlending unnskylder nesten alltid at han er tilstede og føler ofte at han nesten ikke eksisterer når han beveger seg i andre miljøer enn i sitt naturlige habitat. Han er naturlig ydmyk og tilbakeholden og krever generelt lite oppmerksomhet, men han har en utholdenhet som overgår det meste. Så derfor er det bare som om vi nesten ikke fins.

Erlend Ropstad sitt forrige album, Her Om Natta, tok meg virkelig på senga og overrasket meg voldsomt i positiv forstand. Denne gangen er tematikken fortsatt noenlunde den samme som tidligere, Ropstad synger på sin egen dialekt om sine egne filosofier og opplevelser rundt livets utfordringer.

Disse utfordringene er som oftest veldig gjennkjennbare for folk flest, og mange vil nok høre at Ropstad har tanker rundt savn, død og kjærlighet som ligner på de man selv har. Tekstskrivingen hans har blitt smartere og mer dypsindig i løpet av de albumene som utgjør den norskspråklige delen av karrieren hans. Han styrer bevisst mot å bruke mange klisjeer i tekstene sine, men formulerer seg uhyre smart om både hjerte og smerte. Smartnessen og folkeligheten i tekstene løfter hele albumet.

Et hjerte kan bli reparert
Det som ligger her på golvet te og med
Skal bare sette sammen alle bitane

Ropstad er i ferd med å skrive seg inn i norsk musikkhistorie som en låtskriver og artist som vi henvender oss til når vi har behov for musikk som terapi for å bearbeide våre følelser. Akkurat slik vi har et forhold til en god del kjente norske og svenske låtskrivere.

Det musikalske uttrykket er ikke veldig ulikt tidligere utgivelser, man gjenkjenner stilen til Ropstad på melodiene, men til forskjell fra tidligere er kassegitaren denne gangen byttet ut til fordel for synthesizere og piano, noe som selvsagt gir en litt annen sound.

ropstad38Ingen låtskrivere er veldig glad i å få satt musikken sin i bås. De aller fleste liker å tenke på kunsten sin som universell og innen musikk er det vel begrepene rock og pop som er de aller mest vidtgripende. Ropstad liker å tenke på musikken sin som rock og vi kan vel ikke være helt uenig. Åpningssporet med gitarintroen, «Bare Kom» og «Stor Stein» med sine Springsteenske aner, «En Sang Til» som minner om Lou Reed og ikke minst «Det Beste Jeg Får Til» som sender tankene til Dumdum Boys sin «Stjernesludd».

Det Beste Vi Får Til føyer seg inn i rekken av overbevisende album fra Erlend Ropstad og kanskje er det hans aller beste, selv om jeg fortsatt er fryktelig glad i den forrige. En av årets beste norske utgivelser uansett sjanger er dette uten tvil og hvis dette er det beste Ropstad kan få til, da har store deler av musikknorge fått et nytt mål å strekke seg mot. Det er bare å glede seg til Ropstad legger ut på en omfattende turne landet rundt i starten av 2016. Det kommer til å bli fryktelig fint.

Albumet finner man som digital nedlasting på iTunes og vinylplate kjøpes direkte fra Lator Gator Records.

 

Forrige artikkelLuke Elliot – Live @ Blårock
Neste artikkelThe Thank Yous – 100% Middleclass Indie
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here