Erlend Ropstad – Her Om Natta

Det finnes en del likheter mellom undertegnede og Erlend Ropstad. Vi er begge vokst opp i Vest-Agder, riktignok på hver vår kant, men med industri og arbeidersamfunn rundt oss. Blant papirfabrikker og smelteverk og med historisk gode lakseelver som Otra og Kvina strømmende gjennom bygda, var ikke forutsetningene våre svært forskjellige fra starten av.

Riktignok er Vennesla et litt større sted enn Kvinesdal, men likhetene er allikevel mange. Livet til guttunger i denne landsdelen på 70- og 80-tallet var nok ikke så veldig ulikt hverandres. Jeg har lest et sted at Ropstad, som meg selv, var over gjennomsnittet opptatt av Born In The U.S.A.-albumet til Springsteen, allerede samme år som det kom ut. Har man har et godt produkt, så når man uansett alltid ut til kundene. Vår familie hadde nettopp fått fasttelefon den gang. Den var dyr å bruke, spesielt om man skulle ringe rikstakst 2. Det klassiske Springsteen-albumet havnet i platehylla til min far ganske samtidig. Høsten det året fylte Erlend Ropstad 10 år. Det gjorde jeg også, på nøyaktig samme dag som Ropstad. Jeg vet at jeg spiste bursdagskake og at jeg hørte på Born In The U.S.A. den dagen. Kanskje gjorde Erlend Ropstad det samme i Vennesla? At Ropstad tredve år senere har vokst opp til å bli en fabelaktig låtskriver og at jeg ikke er det, er nok allikevel ingen tilfeldighet. Det talentet har nok vært ganske skjevt fordelt mellom oss helt fra starten, selv om oppveksten har hatt sine likhetstrekk.

Her Om Natten er Ropstad sitt fjerde album og hans andre på sin karakteristiske sørlandsdialekt. At Ropstad gikk fra engelsk til norsk tekstskriving til forrige plate var en gave til alle som har ventet på en ny norsk låtskriver av et stort og tungt kaliber. Vi har en lang historie i dette landet med låtskrivere som skriver på morsmålet, men vi savner nok allikevel den bredden i hver generasjon som svenskene har hatt i lang tid nå. Det er med en aldri så liten porsjon humor fra Ropstad sin side at den første låten på albumet nettopp tar for seg dette behovet for å være svensk. “Vise om Sverige” gjør alt den kan for å ufarliggjøre myten om den bohemaktige livsstilen til de svenske trubadurene. Vinen, pikene, havet, åpent landskap, alt er egentlig en illusjon, men den er så perfekt visualisert via svenske visesangere opp igjennom historien at fristelsen til å bevege seg rett inn i illusjonen ble for stor for Ropstad.

Fra den bohemske “Vise om Sverige” går Ropstad rett over til å kanalisere den rocka siden av svenske låtskrivere i låten “Maria”. I og med at dette albumet er spilt inn i de värmlandske skoger i det legendariske huset til Silence Studio, kan man være tilbøyelig til å tro at det er et reinspikka svenskinspirert album Ropstad ønsker å presentere for oss. Lyden av de to første låtene kler han da også unektelig veldig fint, men selv om inspirasjonen fra svenske visesangere og artister som Thåstrøm og Håkan Hellstrøm preger albumet, er det grunnleggende uttrykket på plata av en litt mer grublende og sørlandsk karakter. Ropstad har selv produsert albumet og sammen med miksen til Audun Borrmann har de to klart å lage et album som virkelig tar for seg av det smörgåsboardet av deilig organisk, rått energisk, sårt emosjonell og upolert live-lyd som Ropstad og bandet har klart å feste til tape i de svenske skoger.

Selv om lyden er langt røffere denne gangen og til tider ganske så fjernt fra det nedtonete og nesten nakne lydbildet på Hva Om Det Ikke Er Sånn Som Du Tror Det Er, er det allikevel tekstene til Ropstad som er aller mest i fokus denne gangen også. Slik ønsker han også at det skal være. Selv om han har tatt med seg et helt band i studio denne gangen, er det fortsatt de personlige historiene og tekstene som er viktigst å formidle.

Enten det er kjærlighetsbånd som brytes, utroskap som man ikke vil prate om, desperate forelskelser, det å ikke se de man elsker ofte nok eller det handler om å gripe sjansene som livet byr på hver dag eller om hvor lykkelig man var i sin uskylds ungdom. Historiene til Ropstad forteller så mye mer enn bare de ordene han synger. Tekstene er ofte mer innholdsrike enn bare det man leser og det er like tilfredsstillende hver gang man klarer å finne de små bitene av historien som er gjemt i mellom linjene.

Av alle låtene på albumet så treffer kanskje “Idiot” aller mest brutalt med pianoet, knirkingen og den nesten sakrale stemningen i lyden. Utroskap, tilgivelse og sørlandsk lynne er tre momenter som ikke lar seg forene svært enkelt. Det å sette ord på egne følelser rundt utroskap er en vanskelig affære og ikke mange klarer det enten de er den parten som er utro eller den som bli bedratt.

Ho sa ho hadde sett mæ før
Æ vet, det er det sånne jenter gjør
Æ kan gå eller æ kan bli
Men det er ingenting,
ingenting, ingenting, ingenting,
ingenting, ingenting, ingenting,
æ kan si

Tittelsporet er også en perle av en låt, men har et helt annet drag over seg enn nevnte “Idiot”. Hele låten oser av energi og med en tekst som formidler hvor fjernt, men allikevel hvor nært, familielykke kan være. Samtidig påpeker teksten hvordan ting forandrer seg fra ungdom til voksen, et tema som Ropstad berører ved flere anledninger i løpet av albumet. “Her Om Natten” er en historie om å føle sin egen utilstrekkelighet når man tar på seg alle de voksne oppgavene i livet og ikke kan være i nærheten av de man elsker til alle tider.

Æ kommer bare hjem når æ er borte
Æ kommer bare hjem når æ er på vei
Når æ står midt i mellom og er delt i to

Delt mellom livet og drømmen
Og begge kjennes like virkelig
Æ er en far som ikke så en
forestilling i hele fjor

Ei gang hang vi ut av vinduet
Og aldri var vi mer i sammen
Vi telte stjerner, ga de navn, vi krangla og lo

Og da vi våkna dagen etter
var det som om æ aldri var borte
Og vi snakka aldri mer om at
himmelen var stor

Musikerne som deltar på albumet gjør en formidabel jobb med sine bidrag. Erlend Viken på fele, Gunnar Sæter på trommer, Per Jørgensen Tobro på bass og Ole Geir Raftevold på gitar. Siden studiotid er dyrt, så prioriterte Ropsatd å spille inn albumet over en helg og gjøre alle låtene sammen live i studio. Utfordringen til Ropstad i etterkant har vært å finne den perfekte energien og kjemien i et av opptakene til hver av låtene. Ropstad har på kynisk vis jaktet på det råeste, mest energiske og mest upolerte opptaket. Eventuelle feil fikk bare være, den levende lyden har hele tiden vært det viktigste og også en av grunnene til at Ropstad valgte å bruke Silence Studio.

At Her Om Natta er Erlend Ropstad sitt aller beste album i karrieren er det ikke tvil om. At det er det beste albumet på veldig mange år med sørlandsdialekt hersker det heller ingen som helst tvil om. Ropstad er en mye mer personlig låtskriver enn de fleste andre her i landet og den kombinasjonen av personlighet, originalitet, kreativitet og et gnistrende band som var med i studio i Sverige, har gjort albumet til en utenom det vanlige sterk utgivelse.

Jeg er ikke i det minste i tvil om at Ropstad denne gangen har et godt nok produkt til å nå ut til folket og tredve år etter The Boss herjet landet med Born In The U.S.A. skulle det være enklere enn noen gang, all den tid både rikstakst 2 og telemonopolet er borte. Nedlasting av digitale filer går som en lek over moderne fiber- og mobilnett for de fleste nå. Vinylutvalget i platebutikkene er også voksende etter mange år med nesten bare cd-platen som musikkformidler. Her Om Natten blir utgitt kun som vinyl og digital nedlasting, sannsynligvis et tegn på at bransjen går mot bedre tider, akkurat som Ropstad beskriver i “Vintervindene”, det å være her og føle det man føler akkurat nå.

Har ikke kjent noe sånn siden 95
Glemmer aldri den sommeren
Da æ elska noen sånn som æ elsker dæ
Men ingen ting kan måle seg med det her

Albumet har utgivelsedag i morgen, fredag 4.april, og fås kjøpt for eksempel her – Platekompaniet – og digitale varianter finner du på alle de vanlige stedene fra og med i morgen.