Om kun kort tid kommer årets lekreste vinylboks seilende inn døra her på Senja, når den garantert fabelaktige Sannhet På Boks blir en del av samlingen her i Herredsbu i Torsken. Dette er i all hovedsak et resultat av Christer Falck sin geniale idé om å samle det meste av det som rører seg av rocka folk her i landet til en heidundrende hyllest av Michael Krohn og hans tidløse, barske, grensesprengende og usannsynlig tøffe Raga Rockers.
I boksen, som inneholder tolv stykker 180 grams vinylskiver med coverversjoner av samtlige låter fra alle de tolv studioskivene Raga har gitt ut, følger det med noe som vel må betegnes som tidenes booklet. En rekke tegneserieskapere, bl.a. Frode Øverli, Knut Nærum og «vår egen» Chris Reddy, bidrar med spesialskrevne stiper i beste Raga-ånd, og fine folk har skrevet fine ord. At Raga-nerd Egon Holstad har bidratt med sine tanker er bare som det skal være, og det blir helt sikkert både festlig og interessant å lese hva han har på hjertet.
Men, at Egon bidrar musikalsk er ikke bare overraskende; vi snakker om årets bombe på musikkfronten. Hadde jeg ikke hørt det ferdige resultatet ville jeg ha sagt at det er like sannsynlig som at Arne Scheie spenner på seg hoppdressen og blir med i VM i skiflygning i 2016, eller at jeg går i studio for å spille inn egne versjoner av samtlige Tom Waits-låter. Jeg satte med andre ord morgenkaffen i halsen da musikkjournalist og Liverpool-supporter Helge Skog i iTromsø slapp nyheten, og jeg funderte et øyeblikk på om det var feberfantasiene som herjet med meg der jeg satt fullpakka av influensa.
Jeg leste meg gjennom artikkelen, skjønner at dette bidraget er i boks (hehe), at låten er spilt inn, rillene ferdig gravd, og resultatet et lite klikk unna. Soundcloud er en fin oppfinnelse, og nevnte Falck har vært så elskverdig at han har lagt lydfilen ut på egen konto. Fem Fæle Fyrer hadde de kalt seg, og de fyrene er alt annet enn fæle, men hva gjør det at bandnavnet er misvisende? Egon sier dessuten at de allerede har skiftet navn, til Shoot Glenda, som er et anagram av navnet hans. Låten de har valgt seg er altså «Alle Pikers Drøm» fra mesterverket Maskiner i Nirvana, en låt som i mange år har vært en liten personlig favoritt fra Krohns rikholdige diskografi.
Egon hadde naturligvis vært med Falck på dette prosjektet fra et tidlig stadium, og i den forbindelse hadde han uttrykt stor misnøye med at ingen Tromsø-band var involvert. Falck responderte småfrekt med at Egon kunne gjøre noe med det, og spille inn noe selv hvis det var så viktig for ham. Og resultatet sitter altså 2500 lykkelige skapninger med i fanget 18.november, når 1000 cd-bokser og 1500 vinyl-bokser slippes.
Når det er sagt så fikk jeg en lydfil i sommer fra en beintøff rocker jeg kjenner, Per-Ivar Jensen. Hans Replaceable Heads har spilt inn «Ole og Ali» fra Perler For Svin, og selv om Per-Ivar er Nordreisas store sønn, og bandet er stasjonert i Oslo, så regner jeg dem for å være et Tromsø-band. I tillegg bidrar Biosphere med låten «Ro» fra samme skive, men når det er sagt så er jo Geir Jenssen fra gal side av brua, tromsdaling som han er.
Fem Fæle Fyrer/Shoot Glenda består forutenom Egon av Erlend J. Jensen, Sindre Bakland, Finn Fodstad og Gaute Mehus som samlet har en vanvittig solid ballast, med bakgrunn i dritstilige band som The Considerate Lovers, Taliban Airways og Vederkast. Med et heftig band og en knallsterk låt så kunne vel ikke dette gå galt? Jo, selvsagt kunne det gå galt. Det kunne gått fryktelig galt, og rockehistorien er fullpakket av artister og band som har ødelagt originalversjonene med å gjøre alt galt på en gang. Grelle eksempler på det er Guns’N Roses (eller, Axl Rose sin remjing) sin «Knocking On Heaven’s Door», U2s «All Along the Watchtower» og (grøss) Joan Baez’ jodleversjon av The Band sin klassiker «The Night They Drove Old Dixie Down». Heldigvis er «Alle Pikers Drøm» i en helt annen kategori.
Siden jeg jo kjenner Egon fra langt tilbake i tid, fra da vi jobbet på Blårock tidlig på 90-tallet, så dristet jeg meg frampå med ei tekstmelding der jeg lurte på om han kunne si noe om hva i alle dager som hadde kommet over ham. Svaret var kort og presist: «Æsj», etterfulgt av et noe mer utfyllende svar som gikk på at han kun er en random journalistgjøk som har spilt inn én låt, og at Christer Falck eller Michael Krohn var de jeg burde snakke med. Vel, om den dyktigste musikkjournalisten her til lands ser på seg selv som en gjøk som ikke bør uttale seg om egne prestasjoner, eller om det er rockestjernenykkene som allerede har slått inn, skal være usagt, men jeg tok Egon på ordet og fikk Christer Falck i tale. Facebook er i stor grad en søppeldynge som vokser og gror gjennom folks ukritiske spredning av propaganda, tendensiøse og svartmalende artikler om innvandring og religiøst tullball, og åndssvake selfies, men er samtidig et ufattelig kjapt og sprekt sosialt medium som gjør at man kan nå de aller fleste i løpet av noen øyeblikk.
God dag. Først og fremst; jeg har selvsagt bestilt «Sannhet På Boks», og lurer på om den vil være innlosjert her på Senja før den slippes offisielt onsdag 18.november? Jeg lurer først og fremst fordi jeg tenker å skrive en artikkel på bloggen vår om dette storartede prosjektet du snart har fått i havn.
Joda. Hei, og takk. Den sendes ut fra Oslo 16.november, så jeg vil tro at du kan ha den dagen før release, 17.november.
OK, det var godt å høre. Akkurat nå skriver jeg en omtale av en av låtene på boksen, den sensasjonelle versjonen av «Alle Pikers Drøm», framført av et band kalt Fem Fæle Fyrer. Det svært så overraskende er jo naturligvis at det er Egon Holstad som er vokalist i dette bandet, og at du har klart å lure han inn i studio. Hvordan i alle dager lyktes du med det?
-Egon har vært den tindrende krokusen i denne komposthaugen kalt norsk platebransje i flere tiår. Det er klart at han sitter på mer musikalsk kompetanse enn et helt musikalsk band tilsammen, etter 20 år bak en disk i en platebutikk.
OK, men derfra til å faktisk få Egon med på dette er det jo et stykke. Hva gjorde du konkret?
Taktikken var enkel. Jeg satt journalistisk selvhøytidelighet opp mot hva jeg mente han FAKTISK skyldte Michael. Så snakket jeg ned de som hadde trukket seg, og hva jeg syntes om det. Så dro jeg eksemplene Knausgård og Johan Harstad, som begge ofret seg med en låt hver (underforstått; dere er alle tre samme ulla). Så dro jeg noen greier om at Arild Rønsen-skiva var kanskje ikke så bra, men han har baller. Jeg tror det var ballene til Rønsen som gjorde utslaget.
Fantastisk. Og hvordan synes du han leverer?
Låta er en av mine topp fem på plata, og helt der oppe sammen med bl.a. Motorpsycho og Ulver. Jeg gleder meg til å høre mer!
Den lar jeg bare sveve i lufta, men her antyder vel Falck at det kan bli mer av Shoot Glenda? Skal Holstad bli ei skikkelig rockestjerne? Makan.
Så, hva byr bandet på? Hva er det tromsøgjengen har gjort med «Alle Pikers Drøm»? Vel, de har gjort en seig og skakk rockeballade enda seigere. De har gjort denne lille, smarte låten om dama som er alle pikers drøm, til sin egen metallaktige rocker. De pøser på med gitarer, som forsåvidt Krohn og gjengen gjorde i 1984, kjører på med et komp som er tightere enn Jomfru Maria, og buldrer avgårde uten å se seg tilbake. Jeg får litt Nick Cave vibber her jeg sitter, tenker The Cramps på sitt mest avslappa, og må bare konstatere at dette er så jævla fett at Michael Krohn aldri vil finne på å vri seg i grava på grunn av denne versjonen når det en gang blir aktuelt.
Hva de har gjort i studio med stemmen til Egon vet jeg ikke, men han holder tonene der de skal holdes, og han har ei bassrøst dypere enn depresjonene til James Taylor (jeg tror artikkelen jeg kom over, der han legger skylden for sitt tungsinn på sine nord-norske aner – broren hadde fått utført en DNA-test som viste at hans aner stemmer fra våre trakter – 20.000 år tilbake i tid er det rareste jeg har lest i år). Stemmebåndene er sannsynligvis påvirket av altfor store doser Nick Cave, Mark Lanegan og Tex Perkins, eventuelt mye brøling og synging foran diverse rockescener rundt i verden.
Det hele åpner med ei melding om at han har flyttet hjem til mutter’n, hun vasker klær og han skrur opp syltetøyglass. Ei småfestlig melding som blir hysterisk morsom når man vet at Egon var en ordentlig djevelunge i oppveksten, og elsket å skru til syltetøyglassene overalt han var. Det var rett i kjøleskapene til kompiser og slektninger når de slapp ham innendørs, og gyve løs på sylteagurk- og syltetøyglass. Og, han er sterk i klypene, for hadde han først vært på ferde så måtte folk ha hans assistanse for å få dem opp (husk dette var lenge før folk hadde skjønt at en kniv under lokket, eventuelt glasset under varmvann, gjør jobben mye enklere). I tiden hans på Blårock ble han rett som det var hentet fra «dj-buret» for å hjelpe typene og damene på kjøkkenet om noen lokk satt bom fast (vi som jobbet på Blårock var ganske trege, så vi hadde ikke fått med oss de nevnte metodene selv om vi snakker om 90-tallet). Nok om det, en gitar langt bak i lydbildet kommer snikende inn, før bass, trommer og en sylfet gitar kommer brakende inn. Den første gitarsoloen blir servert etter bare 30 sekunder, og så snakkesynger/growler Egon seg gjennom første vers:
Det står en bil og tuter foran hennes hus
Hun legger bort kosmetikken
og børster pelsen ren for lus
Hun sender han et slengkyss
Han sender det tilbake
og hun er alle pikers drøm
Ny sylfet gitarsolo, og stemmen legges et par leier opp før andre vers:
En siste sjekk i speilet
Av med det hellige korset
Så blir hun kjørt av sted
i en nylakkert Porsche
Et lite kast med håret
Da kommer hånden hans ned på låret
og hun er alle pikers drøm
Den siste verselinja kommer nesten ut som et brøl, og Egon imponerer med trøkk og innlevelse som det bare er å bøye seg i hatten av. Så følger et gitararbeid som er fabelaktig i over ett minutt, og bandet viser for hele landet at de er skammelig oversett, i presse, på landets scener og blant rockere generelle. Taliban Airways er tragisk nok historie, men sjekk ut Vederkast om du liker rocken din tung. Dette siste Egon bidrar med er et slags grynt fra nederst i halsen, et grynt som fader ut låten på stilfullt vis.
Suverent levert, Fem Fæle Fyrer/Shoot Glenda, vel blåst, Egon, og fabelaktig driblet, Christer Falck! Dette er å formidle Raga Rockers på utsøkt vis. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og jeg gleder meg noe voldsomt til julegaven fra kjerringa er i hus; Sannhet På Boks.
New Jelly: Raga Rockers – Sannhet På Boks
[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/231345002″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false” width=”100%” height=”166″ iframe=”true” /]
