Det er høst. Det beste med høsten er at man har en unnskyldning for å sitte inne og høre på plater. Ingen kan komme og si “Du MÅ jo gå ut, det er sol og 25 grader.” Det er ingen som kommer og sier “Du MÅ jo komme deg ut i det deilige høstværet. Det blåser sterk kuling med storm i kastene, iskaldt regn ligger vannrett inn under hetten og paraplyen, og det er kruttsterke 4 grader ute. Pass deg for deler av tak som har løsnet og flyr rundt”.
Om høsten kan du stenge dørene, finne frem det beste pleddet og dykke ned i platebunken uten å føle på “du må ut i finvær-skam”.
Jeg liker denne perioden før julemusikken overtar alt fokus. Det et noen uker mellom september og midten av november der høstmusikk får slippe til. Det nytter ikke finne frem noe spretten popmusikk, eller AC/DC (forresten, AC/DC funker egentlig alltid) – men dere skjønner. Musikken må være litt melankolsk og reflekterende. Jeg har en liten bunke med høstplater som er helt prefekte til mørke kvelder under pleddet mens regnet pisker mot ruta. Høsten 2025 havner også Unnveig Aas på denne listen. For det som er første del av hennes nye albumprosjekt – EPen Amused by a Muse er en aldeles nydelig, varm og genuint behagelig lytteopplevelse. Den er skreddersydd for å bare lene seg tilbake, lukke øynene og bare flyte avgårde på et
Poeten Unnveig har virkelig fått utfolde seg, der hun gjennom fem låter utforsker det som inspirerer en kunstner. Lydbildet er ganske så annerledes fra forrige plate, den aldeles utsøkte Old Soul. Men det er helt riktig, det nedstrippede lydbildet kler låtene og gir tekstene og poesien det rommet som behøves. Dust of Daylight Live var så heldige å få besøk av Unnveig tidligere i år, og da fikk vi høre et knippe av de nye låtene, samtidig som hun fortalte litt om bakgrunnen for dem.
EPen åpner med låten “Wait” – en duett med Torgeir Waldemar. De to stemmene utfyller hverandre på en måte vi kanskje ikke helt ventet, men det er et lykketreff av en duett. Teksten formidler følelsen av jakten på inspirasjonen fra denne flyktige musen som gjemmer seg et eller annet sted utenfor rekkevidde. Vakre “Amused by a Muse” forteller hvordan det kan føles når man har latt seg forlede av denne inspirerende musen, som får en dypere fortelling i “Laura” – som omhandler den italienske poeten Francesco Petrarca, som dedikerte hundrevis av dikt til sin muse Laura. En gift kvinne de ikke er sikker på om han i det hele tatt vekslet et eneste ord med. Men som kun ved sin eksistens inspirerte dikteren etter at han så henne på gaten. Greit nok, vi snakker 1300-tallet her, men det er likevel meget fascinerende.
Og Unnveig setter seg i Petrarcas sted, og formidler hva en poet i 2025 forestiller seg at poeten i 1340 følte. Aldeles nydelig!
Caught like a fish on a hook
I’d give you all I have
And back all that you tookI scattered words, I scattered hope
I scattered melancholy tropes
“Baby Blue” bringer oss tilbake til nåtiden, og dykker ned i et avsluttet forhold og sporene det har etterlatt – på godt og vondt.
Låtene er produsert av Øyvind Røsrud, som også spiller både fiolin, synth, bass, el-gitar og perkusjon på platen. Hun har ellers med seg Øystein Aarnes Vik på trommer og Roger Græsberg på elektrisk og akustisk gitar og bass.
“The Poet” har noe Neil Youngsk over seg, en intens og vakker tekst om forholdet mellom poeten og musen. Kanskje platens vakreste spor, selv om alle holder et skyhøyt nivå og er en virkelig fryd å lytte til.
Du kan gå høsten trygt i møte med Unnveig ved din side. Kryp under pleddet, dim ned lysene og sett på Amused by a Muse på repeat. Du finner nye elementer ved hver gjennomlytting – så det er virkelig verdt å bruke tid på denne EPen. Vi gleder oss til mer!
(Alle foto: Birte Magnussen)
