Frem Fra Glemselen

Klikk overskriften for å lese om glemte godbiter fra skribentenes platesamlinger.

I vår serie “Frem Fra Glemselen” setter Musikkbloggen Hør nå… hør nå! søkelyset på glemte godbiter fra platesamlingen. Plater som folk garantert har hørt, men som de kanskje ikke har hørt på en stund.

Her vil det bli en god miks av norske og utenlandske godbiter, og gjerne serier med et tema…

• Tom Petty and the Heartbreakers – Long After Dark
  Nå er det i dag nøyaktig en måned siden Tom Petty forlot sitt jordiske liv og virke til fordel for evig heltestatus i minnenes teater et sted langt framme i pannebrasken på alle som oss har vokst opp med dette geniet av en musiker i øreklokker og høyttalere i mer enn fire tiår. Den siste ...
• El Cuero 10 år
  Jeg tror det var høst eller kanskje litt vinter den dagen, jeg er ikke helt sikker. Jeg vet at det var i bilen til Per Åge, utenfor handelslaget i sentrum av bygda, at jeg første gangen hørte den legendariske gitarlyden fra Brynjar Takle Ohr. Den strevde desperat med å bryte seg ut av to små stakkarer ...
• Hank Williams Jr. – America (The way I see it)
  Fjorårets presidentvalg i USA ble historisk på flere måter og i dag er dagen kommet for innsettingen av Donald Trump som USA’s 45. president. Spørsmålene er fortsatt mange om hvorfor Trump endte opp som vinner av valget. Hva var det som beveget seg i hodene til de amerikanske velgerne? I følge The Independent skal Noam Chomsky allerede i 2010 ...
• Frem Fra Glemselen: Jason Isbell & The 400 Unit (2009)
  Oppfølgjaren til den fine ”Seasons Of The Ditch” frå 2007 følgjer same oppskrifta som forgjengaren. Drive-By Truckers-lydande sørstatsrock, soul, alt. country og jaggu dukkar arven etter Neil Young opp her og. Høgdepunkta står i kø, men det er vi jo vande til når Drive-By Truckers på ei eller anna måte er involvert. Jason Isbell hoppa som ...
• Fredagsvideo: Son Volt – Trace
  I dag slippes den remastrede utgaven av verdens beste alt.countryplate, Son Volts legendariske Trace. I september var det 20 år siden Trace ble utgitt. En plate som satte standarden for alle som senere har bedrevet alt fra alt.country, No Depression og det som etterhvert har kokt sammen til det vi idag kaller “Americana”. Den nye utgivelsen på ...
• Frem fra Glemselen: Lloyd Cole and The Commotions – Rattlesnakes
  Jeg var 19 år, hadde akkurat begynt på lærerhøyskolen, og følte meg veldig kul og annerledes der jeg gikk med mine cowboyboots og svarte jeans. Jeg var definitivt opptatt av å skille meg ut. Hørte ikke lenger på sånn skit som synth og listepop. Alle gamle klassikere var gammelt nytt, og et av de kuleste ...
• The Bottle Rockets – Brand New Year (1999)
  Selv om The Bottle Rockets er en selvskreven del av historien om alt.country, kan man vel ikke si at har slått igjennom helt på ordentlig. Fra å være i skyggen av Uncle Tupelo, til å skulle bli en slags unaturlig arvtager, og til de kommersielle nedturene med platesalg og selskap som gikk inn i historien. ...
• The Replacements – Pleased To Meet Me
  Hvem hadde trodd at jeg skulle sitte her i 2014 og omtale dette mesterverket fra ’87, samtidig som Paul og Tommy herjer rundt i USA med en ny og ballesparkende utgave av The Replacements? Ikke jeg, ihvertfall. Jeg har vært hellig overbevist om at bandet ble begravet i 1990, og at det i beste fall ...
• Bellamy Brothers – Bellamy Brothers
  Nå er det ikke slik at alle platene som blir omtalt under spalten «Frem Fra Glemselen» (forferdelig tittel for øvrig) er udødelige klassikere, slike plater som har forandret musikkhistorien. Vel, det kan hende det var det mine ærede redaktører hadde som hensikt når de opprettet denne spalten, men dem om det. Jeg velger i ren ...
• The Kinks – Muswell Hillbillies
  The Kinks, kanskje verdens beste band, lå nede for telling sånn rent kommersielt i 1972. De hadde hatt en uventet hit med «Lola» to år før, skiftet plateselskap, og ga ut «Muswell Hillbillies» i november året før. Og skiva ble alt annet enn en suksess. Den kom ikke en gang inn på albumlistene i hjemlandet ...
• This is Lone Justice
    “Nothing can stop, stop, stop me loving you” vræler Maria McKee fra første stund i denne fantastiske tidskapselen fra 1983 – der Lone Justice endelig blir presentert på plate som det bandet de var før platebransjen polerte vekk all sjarm og egenart, og dyttet dem inn i en bås som til slutt skulle ta knekken ...
• Walkenhorst & Porter – No Abandon
  Året er 2009,  det er 6 lange år siden forrige gang,  så meldingen om at regnmaker Bob har ny skive på gang får det unektelig til å banke litt ekstra i bringa! Vi snakker selvsagt om Bob Walkenhorst – vokalist og låtskriver fra smått legendariske The Rainmakers. Etter pensjonering av bandet på tampen av 90-tallet ...
• Kris Kristofferson – Kristofferson (1970)
  KRIS KRISTOFFERSON «KRISTOFFERSON» (1970) Kanskje verdens beste plate! «Freedom’s just another word for nothin’ left to lose» Et sitat fra en av de mest berømte sangene på et av verdens beste album. Utgitt i 1970 med en fyr som allerede var midt i 30-årene. En fyr som brukte store deler av 20-årene i U.S. Army, utdannet seg til ...
• Grateful Dead – Family Dog At The Great Highway, San Fransisco, CA 4/18/70
  Dust of Daylight er en blogg som hovedsakelig skriver om countryrock og beslektede stilarter. Stort sett handler det om rykende ferske ting. Denne anmeldelsen omhandler en akustisk konsert Grateful Dead gjorde 18. April 1970. I og med at det var en akustisk konsert så døpte de seg om til Mickey Hart and His Heartbeats og Bobby ...
• Gram Parsons – God`s own singer
  På kirkegården Garden of Memories i Metairie, som er en forstad til New Orleans ligger Cecil Ingram Connor III sin grav. En overdose av morfin og Tequila var dødsårsaken. Vi vet jo at legemet hans aldri kom dit. Phil Kaufman stjal kista på den internasjonale flyplassen i Los Angeles og kremerte ham i Joshua Tree ...
• Frem Fra Glemselen: The Replacements – Tim (1985)
  Som alle interesserte nå har fått med seg, så hadde The Mats tre bunnsolide fullengdere bak seg, og en minst like solid EP. Strøkne Let It Be gjorde sitt til at de store selskapene begynte å få opp øynene for bandet for alvor, og dette kombinert med at Twin/Tone-eier Paul Stark innså at gutta ikke solgte ...
• De Glemte Helters Epos
  Langt der ute, bak en sliten, forfallen låve, der øver de, alle dagdrømmerne som en gang trodde de var laget av stjernestøv. Og de er slett ikke få. Det er ikke disse folka du ser på skjermen, hører på radioen, leser om i magasiner, naturlig nok, de er jo ikke stjerner. De er den store ...
• Frem Fra Glemselen: The Replacements –Let It Be (1984)
  I oktober 1984 slapp The Mats sin tredje fullengder på salige Twin/Tone, og nok en gang ble albumet produsert av Fjellstad/Jesperson, selvsagt med en solid dose innblanding av Westerberg. Og for en avslutning på samarbeidet med gamle venner dette skulle bli. Guttene hadde begynt å gå litt lei av å kun kjøre på med hardcore og ...
• En langhåret jævel med store visjoner
  Jeg ble klar over John Hartford gjennom Øystein Sunde. Sunde var lunsjgjest i NRK P-1, og fortalte om hvilke artister som hans musikk var inspirert av. Og han snakket lenge og engasjert om en fyr jeg aldri hadde hørt om. Jeg ble nysgjerrig på denne mannen og gjorde litt research. Rask fant jeg ut at ...
• Drive-By Truckers – Gangstabilly
  Drive-By Truckers slapp sitt debutalbum, Gangstabilly, for nøyaktig 15 år siden, på Patterson Hood sin 34-årsdag, 24.mars 1998. Plata åpner med vinylknitring i noen sekunder før Patterson Hoods gjenkjennelige stemme forteller oss en historie om en sliten kvinne, viss ektemann, i følge Patterson, kun er en “Wife Beater” – og med det var en ny æra i ...
• Hvem faen er Elliott Murphy?
  I 1973 var Dylan gammelt nytt. Musikkbransjen var på jakt etter nye folk som kunne fylle sandalene hans, og det var ikke rent få som fikk stemplet «Den nye Dylan», men altså, første gang den betegnelsen virkelig ble berømt var i 1973. Bruce Springsteen og gjengen kom med sin andre plate september det året, The ...
• Songs: Ohia – Magnolia Electric Co.
  Jason ble født i Lorain, Ohio, og er en halvstudert røver fra Oberlin College i samme delstat. Han ble tidlig fanget av den musikalske verden, og var i tenårene bassist i forskjellige heavymetal-band i Cleveland-traktene, før han tidlig på 90-tallet bestemte seg for å bli soloartist og skrive sitt eget materiale. Han var produktiv som ...
• Takk for all musikken, Molina
  Så reiste han til slutt da, for godt. Det jeg og mange andre har vært redd for i mange år, skjedde på lørdag. Jason Molina er ikke lenger blant oss. Og det er så forbannet trist. Jeg hørte Molina første gang i 1998, fikk «Songs: Ohia» i burdsagsgave av en eks. Det kunne fremstå som en ...
• Mercury Motors – Fra start til slutt
  For noen måneder siden startet man opp en motor jeg forlengst trodde var kaputt. Den har ikke vært i gang, bortsett fra et par små tilløp, siden tidlig i 1997, og selv om jeg mange ganger har drømt at noen sparker den ordentlig i gang igjen, har nok håpet blitt mindre og mindre med årene. ...
• The Days of The Triffids – En historie om Calenture
  Frem til våren 1988 trodde jeg man bare kunne bli hodestups forelsket i søte pikebarn.  I november 1987 ga Island Records ut en skive som skulle omdefinere hele mitt forhold til musikk og forelskelser. Jeg levde lykkelig uvitende om denne utgivelsen helt til vårparten året etter. Da var jeg og en kompis innom Oslo, og handlet ...
• Frem Fra Glemselen: The Replacements – Hootenanny (1983)
  Etter utgivelsen av EP’en Stink i 1982 turnerte bandet beinhardt, og gikk i ”studio” i oktober. Studioet var et lagerbygg et eller annet crappy og gudsforlatt sted nord for Minneapolis, nærmere bestemt i Roseville, Minnesota. På debuten og EP’en gikk det unna med studioarbeidet, og det var kort prosess og full fart som gjaldt. Det nye ...
• We’ve been through the thick, straightaways after.
  Jeg ble født i 1984, og er jo nesten for en snørrunge å regne. De fleste som hadde fulgt Jay Farrar fra hans tid i Uncle Tupelo med Jeff Tweedy fikk mest sannsynlig sitt første møte med Son Volt gjennom deres første studioplate: “Trace”, som kom ut i 1995. Jeg var elleve år i 1995, ...
• Jay Farrar – Damn Shame
  25. September 2001: Jeg husker dagen godt. Det var nemlig to sårt etterlengtede plater som hadde releasedato på akkurat denne dagen: Ryan Adams andre soloplate “Gold” og Jay Farrars første soloplate: “Sebastopol”. Men er det en ting jeg har lært på den harde måten er det at “releasedato” er et relativt begrep, spesielt om man ...
• Son Volt – American Central Dust (2009)
  American Central Dust er Son Volts sjette album og ble utgitt på Rounder Records den 7.juli 2009. Dette var før både Musikkbloggen og No Deal Music hadde åpnet dørene, men i Platearbeidaren sitt rikholdige plateomtalearkiv fant vi en anmeldelse av albumet som vi ba pent om å få gjenbruke i anledning Son Volt-Week på Dust ...
• Frem Fra Glemselen: Son Volt – The Search
  I forbindelse med Son Volt-Uke på Dust of Daylight sa jeg meg frivillig til å skrive noen ord om The Search, Son Volts femte album. Jeg må innrømme at jeg ikke har brukt mye tid på dette albumet. De fire foregående hadde jeg kjøpt på cd, men den gangen i 2007 stod jeg over å ...
• Frem Fra Glemselen: Son Volt – Wide Swing Tremolo
  Bare ett år etter Straightways, så sendte Jay Farrar Wide Swing Tremolo ut til et stort og sultent publikum. Son Volt hadde etablert seg som det store bandet i No Depression/alt.country sangeren, og Jay sørget for å sementere denne posisjonen med den utsøkte Wide Swing Tremolo. Ingen visste det den gang, men dette skulle bli Son ...
• Frem Fra Glemselen: Son Volt – Straightaways
  Straightaways tar umiddelbart balletak på lytteren fra første sekund, gjennom en av de tøffeste, tighteste og mest intenst svingende låtene i Farrars katalog; “Caryatid Easy”. En låt som stort sett står på settlisten når Son Volt spiller live. Og med god grunn. Straigthaways starter omvendt av Trace. I stedenfor å starte akustisk, så fyrer Farrar ...
• Frem Fra Glemselen: The Replacements – Stink (Expanded Edition)
  Etter den formidable debuten, slapp våre gutter fra Minneapolis EP’en Stink: ”Kids Don’t Follow” Plus Seven 24.juni 1982. Etter Sorry Ma spilte The Mats en hel haug med konserter, og konsoliderte sin posisjon som det tøffeste punkebandet i byen. En vakker aften i januar 1982 spilte de en konsert i Chicago, ikke spesielt annerledes enn de ...
• The Replacements – Sorry Ma, Forgot To Take Out The Trash (1981)
  25.august 1981 slapp The Mats sitt første studioalbum, Sorry Ma, Forgot To Take Out The Trash, på den smått legendariske labelen Twin/Tone Records, som bl.a. har hatt Babes In Toyland, The Jayhawks og Soul Asylum i stallen sin. Twin/Tone ble grunnlagt av Peter Jesperson, som også var medprodusent på skiva, sammen med Steven Fjellstad og, selvsagt, Paul ...
• Frem Fra Glemselen: Chris Isaak – MTV Unplugged
  1995: Året kjærlighetsdøra smalt brutalt igjen rett før påske og jeg ble gående rundt og tråkke mitt brustne hjerte til en potent deppevin… Elvis hjalp så godt han kunne med inderlig sang, men det ble liksom litt sånn avstandstrøst siden han ikke lenger befant seg på planeten. Men hadde jeg ikke noen år tidligere hatt ørene borti noe ...
• When It Began
  I 1992 studerte den fryktelig mye yngre utgaven av meg pedagogikk på heltid, og samtidig jobbet jeg omlag 200% stilling på Tromsøs fineste etablissement, Blårock. Her pushet jeg Bayer, svidde pizza, traktet kaffe, ba folk om å ta seg en luftetur, pælmet ut tjallrøykere, tuppet folk som «hadde seg» på dass i ræva, ryddet enorme ...
• Todd Snider – Time As We Know It (The Songs Of Jerry Jeff Walker)
  Alle som er så heldige å kjenne litt til bakgrunnen til Todd Snider og har hørt han i livesammenheng, enten i levende live eller på plate, kjenner sannsynligvis til historien om The Devil’s Backbone Tavern. Historien som egentlig forteller om hvordan det hele startet for Snider. Hvordan Jerry Jeff Walkers plater og sanger fikk Snider ...
• Frem Fra Glemselen: The Last Detail
  For en tid tilbake skrev jeg om bandet Ghostriders, etter at trommis Bjørn “Julle” Juliusson kontaktet meg i forbindelse med min lille artikkelserie om Henning Kvitnes’ tidlige bandhistorie. Samtidig med at jeg fikk platen fra Ghostriders så trakk Juliusson frem nok et ess fra ermet, nemlig bandet The Last Detail, hvor gitarist og vokalist Kalle Storm ...
• Frem Fra Glemselen: Ghostriders – Baptism Of Fire
  Ghostriders er på mange måter en oppsummering av musikken som ble produsert i rockebyen Halden på seint ’70 og tidlig ’80-tall. Med bakgrunn i band som The Young Lords, Saturday Cowboys og etterhvert Henning Kvitnes’ Next Step og Little Eden så ga Ghostriders i 1983 ut en ufortjent ukjent plate som burde stått som en bauta ...
• Joe Pug – The Great Despiser
  Verdens beste Joe er tilbake! Chicago og USAs store nye rising star blant singer songwriters. Etter den overbevisende debuten Messenger fra 2010 kommer nå The Great Despiser. Kjære all verden for et utrolig album Pug har laget denne gangen. Joe Pug er en dyktig vokalist med særegen stemme, men det er ikke sangegenskapene som gjør ...
• Lucero – Women & Work
  Dette albumet har jeg ventet på i snart tre år. Etter bandets forrige album, en av mine favoritter fra 2009, den geniale 1372 Overton Park, har forventningene mine vært store til ny Lucero plate. Og når et band innfrir forventningene til de grader som Lucero gjør denne gangen, ja da finnes det knapt en bedre ...
• Darrell Scott – Long Ride Home
  Darrell Scott er en strålende artist. En låtskriver blant de helt store, ikke bare tekstmessig, men også melodiene og arrangementene er av en helt fortreffelig art. På årets album, Long Ride Home, tar han tilbake den klassiske countrymusikken slik den ofte hørtes ut på 70 og 80-tallet. Det hele ligger i tittelen på albumet, dette ...
• Frem Fra Glemselen: Black Sorrows – One Mo’ Time
  I dagens “Frem Fra Glemselen” svinger vi søkelyset mot et av mine favorittband, og samtidig en av mine ultimate favorittplater. Bandet er The Black Sorrows, og platen er “One Mo’ Time”. Et av de mest stemningsfulle album som noen sinne er gitt ut. The Black Sorrows ga i 1988 ut platen “Hold On To Me”, og ...
• Neal Casal – Sweeten The Distance
  Plutselig var selveste Neal Casal tilbake, i fullt vigør og med et glimrende album som best kan forklares som den aller varmeste vinden som har truffet land i California denne høsten. Sweeten The Distance er Casal sitt tiende soloalbum og hans andre etter at Ryan Adams la The Cardinals i dvale for et par år ...
• Frem Fra Glemselen: Little Eden – Everyday Life
  I Musikkbloggens serie som tar en titt på Henning Kvitnes’ engelskspråklige platekatalog så er vi heldigvis på vei ut av 80-tallet og henger oss på Kvitnes igjen, der han og Little Eden er på en kraftig opptur etter forrige plate. Etter suksessen med “Solitude Roads” gjaldt det å smi mens jernet var varmt, og Henning Kvitnes ...
• Michael McDermott – Hey La Hey
  Michael McDermotts hittil beste plate, “Hey La Hey” er en studie i fantastiske tekster fra en utrolig låtskriver. Denne kan ikke anbefales nok…
• Frem Fra Glemselen: Little Eden – Solitude Roads
  Vi fortsetter vår gjennomgang av Henning Kvitnes’ engelskspråklige plater. Vi er i 1988, bandet heter fortsatt Little Eden, og vi har kommet frem til min absolutte favoritt i hele Kvitnes’ katalog. Platen “Solitude Roads” oppsummerer for meg ungdomstid og en 5 års periode der jeg for fullt fikk øynene opp for virkelig god musikk, takket være ...
• Frem Fra Glemselen: Little Eden – Back to… Little Eden
  Musikkbloggen fortsetter sin gjennomgang av Henning Kvitnes’ karriere. Og vi gjenopptar gjennomgangen i 1987, når Henning Kvitnes neste plate het “Back To… Little Eden” – og bandet skiftet navn fra Henning Kvitnes’ Next Step til nettopp Little Eden. Platene er nå i ferd med å bli så bra at vi fokuserer på en plate pr. ...
• Frem Fra Glemselen: Henning Kvitnes – The Young Lords / Saturday Cowboys
  Ryktene har svirret en stund om at deler av Henning Kvitnes’ rikholdige back-katalog skal gjenutgis på moderne kompaktplater. I den anledning er det på sin plass med en liten gjennomgang av Henning Kvitnes’ tidlige utskeielser på plate. Og da spesifikt den engelskspråklige delen, som idag gjerne blir oversett og glemt på grunn av de nyere, glitrende ...
• Frem Fra Glemselen: Lars Winnerbäck – Vatten Under Broarna
  Lars Winnerbäck avlyste sin konsert i Bergen under Ole Blues året før denne platen kom ut, for å bruke tiden på å fullføre sitt nye album. Der og da var jeg ikke spesielt fornøyd med den beslutningen, men nå – etter at platen er ferdig og utgitt, så er alt tilgitt! Winnerbäck har av en eller annen ...
• Frem Fra Glemselen: The Wailin’ Jennys – Firecracker
  Andreplaten fra The Wailin’ Jennys er alt førsteplaten ikke er. Nydelige låter og flotte stemmer.
• Frem Fra Glemselen: The Last James
  The Last James er en utrolig fjong retropop-plate fra popkollektivet The Last James. For en tid tilbake kjørte jeg min tredje digitaliseringsrunde på CDsamlingen. Denne gangen ble alt overført til FLAC for å gjøre det skikkelig en gang for alle. I denne prosessen gjenoppdaget jeg en del godbiter som jeg helt hadde glemt. Denne platen tror jeg ikke ...
• The Decemberists – The King Is Dead
  Hvilken start på det musikkåret vi skulle få! Oregonbandet The Decemberists har levert sitt aller beste album noensinne. The King Is Dead er en riktig perle av et album som garantert havner høyt oppe på listene når det atter igjen om et lite år skal gjøres opp status. Denne gangen har Colin Meloy tatt med seg noen ...
• Frem Fra Glemselen: Teitur – Poetry & Aeroplanes
  Det er vel ikke Teitur Lassen fra Færøyene folk tenker på når de hører navnet “Teitur”. I et land der Teitur Thordarson har satt sitt preg på fotballen på godt og vondt, så blir han vel fort fokus når navnet kommer opp. Men Teitur Lassen, som bruker fornavnet sitt som artistnavn, går i hvertfall sin navnebror ...
• Frem Fra Glemselen: Robbie Fulks – Georgia Hard
  Robbie Fulks har gitt ut en bunke med aldeles glimrende plater, men foreløpig bare ett mesterverk. Han er etter eget utsagt countrymusiker, og gjør for tiden en rekke forskjellige prosjekter på The Hideout i Chicago der han spiller hver mandagskveld, aleine eller sammen med andre. Som vokalist eller bare som bandleder. Blant annet  har han gjort et ...
• Frem Fra Glemselen: Todd Snider – Songs For The Daily Planet
  Todd Snider ga i 1994 ut sin første plate på et stort selskap, og høstet spesielt i Norge glitrende kritikker. I ettertid har livet i perioder gått litt i mot Todd Snider, men de siste par årene har han kvittet seg med de fleste gamle avhengigheter og leverer bransjens beste og morsomste konserter. Platene han for tiden ...
• Frem Fra Glemselen: Nadja Petrick – April Fool
  I 1991 jobbet jeg som frivillig programleder i lokalradio, og plateselskapenes promobabes (som f.eks promobabe Stokken) var flinke til å pushe ut ny musikk til lokale radiostasjoner. Dette var før mp3, før internett, før cd og generelt i en tid hvor folk både kjøpte og lyttet til musikk. Vi fikk tilsendt singler på 7″ vinyl ...
• Rodney Crowell – The Houston Kid
  Rodney Crowell er kanskje mest kjent for å ha vært Johnny Cash’ svigersønn og fast medlem av Emmylou Harris’ Hot Band tidlig i sin karriere. Men det er mye mer som dukker opp når man starter å grave litt i historien om Rodney Crowell. Han er egentlig en “Eastside Houston kid” som vokste opp under ...
• Frem Fra Glemselen: Willie Nelson – Across The Borderline
  Hvis noen noensinne har vært i tvil om hvor fantastisk BRA Willie Nelson faktisk kan være, så anbefaler jeg å sette seg ned og lytte seg gjennom “Across The Borderline”. Opp gjennom årene så har den godeste Willie siden 1962 gitt ut over 65 LPer, 6 livealbum, minst 30 samleplater – samt diverse samarbeid på en ...
• Frem Fra Glemselen: Thinkerbell – Thinkerbell
  Høsten er ubønnhørlig på plass her på berget. Og for de av oss som ikke er så veldig glad i ute, og spesielt ikke når det er kaldt og vått, så passer det bra å sitte inne med en god bok og sjeldent god musikk på øret. En av de beste høstplatene jeg vet om ...
• Dvergeuken 2010: De Musikalske Dvergene – En Klase Bananer Og En Enkel Seng
  De Musikalske Dvergene fyller 30 år, og som seg hør og bør så feires dette i en uke til ende her på Musikkbloggen Hør nå… hør nå!
• Frem Fra Glemselen: Lone Justice – Lone Justice.
  I 1985 kom en av de beste platene i historien ut, som samtidig rett og slett ble offer for sin egen hype. Siden 1982 hadde Lone Justice bygget seg opp et fantastisk rykte som liveband i L.A., og med sin tidlige country-rock stil, som de etterhvert videreutviklet til en slags tidlig cowpunk – og med Maria McKees ...
• Kathleen Edwards – Back To Me
  Kathleen Edwards “Back To Me” er påbudt vare i enhver platesamling.
• Kasey Chambers – Barricades & Brickwalls
  Australske Kasey Chambers solodebuterte med et brak på alt.country-fronten med “The Captain” i 1999, etter flere år som vokalist i familiebandet “The Dead Ringers”, sammen med far Bill Chambers, mor Diane Chambers og bror Nash Chambers. Kasey turnerte USA i etterkant av platen, sammen med Lucinda Williams og Emmylou Harris, og spesielt Lucindas musikkstil smittet nok ...
• Michael McDermott – 620 W. Surf
  Debutplata til Michael McDermott står fjellstøtt som en av de beste platene som er utgitt. Les om platen, og hør noen eksempler på hans fantastiske låter
• Ryan Adams – Demolition
  Publikum ventet og ventet på tredjeplata. Ryan ventet og ventet på tredjeplata, men plateselskapet holdt av en eller annen grunn igjen. Ikke at Ryan lå på latsiden, han spilte inn i samme tempo som før. Etter innspillingen av “48Hours” dro han nok en gang i studio med deler av bandet han hadde døpt Pinkhearts, som backet ham ...
• Ryan Adams – Gold
  Oppfølgeren til solodebuten Heartbreaker lå klar i butikkene i slutten av september 2001, og fikk sin store hit med låten “New York, New York” når flyene krasjet på Manhattan. Ryan hadde ved en tilfeldighet spilt inn videoen til låten med utsikt til Twin Towers, og fikk stor oppmerksomhet i den perioden. Gold er fortsatt min favoritt blant ...
• Ryan Adams – Heartbreaker
  En plate som starter med en kort diskusjon om Morrisey, og fortsetter med “One, two, one weehooo!”  – før noen av de tøffeste gitarlydene som er festet til plate trøkker igang “To Be Young”. Og derfra er platen en eneste lang opptur. Jeg har, som blodfan av Bob Dylan,  i mange år hevdet at Ryan Adams ...
• Big In Iowa – Twisted og Bangin’ ‘n’ Knockin’
  Big In Iowa er vel ikke akkurat bandnavnet som gjør at bjeller ringer i hoder over det ganske land. Men en gang var de ganske store i deler av USA, og steikandes populære i Tyskland… Og en dag ble de avspilt på Herreavdelingen på NRK, hvorpå vokalisten oppdaget dette via spillelister fra programmet på internett – og ...
• Alejandro Escovedo – A Man Under The Influence
  Mange av oss ble kjent med Alejandro Escovedo når han deltok på Whiskeytowns “Strangers Almanac” plate i 1997. Da hadde Escovedo selv gitt ut tre soloplater, etter å ha spilt i “Rank and File” og “True Believers” i noen år, og bygget seg opp et veldig solid rykte innenfor musikkmiljøet i USA. Dette ble bevist når ...
• Frem Fra Glemselen: Bretteville – In Time
  Bretteville dukket opp i 1995 og forsvant sporløst rundt 1997. Men i den perioden de var aktive så ga de ut en av mine favorittplater, nemlig den utsøkte “In Time”. Bandet bestod av vokalist, gitarist og låtskriver Alf Bretteville-Jensen på gitar og vokal, gitarist og banjovirtuos Hans Graasvold,  Knut Hem på trommer og dobro, og bassist ...
• Reckless Kelly – Millican
  Reckless Kellys legendariske debutalbum. En av de beste debutplatene som noen sinne er utgitt.
• Frem Fra Glemselen: The Rambelins – Into The Woods
  En av de beste platene noen sinne utgitt i Norge. The Rambelins andre plate er forøvrig også på den listen. The Rambelins sier du ? Hvis vi sier Kyrre Fritzner er det kanskje flere som nikker gjenkjennende. Suksessprodusenten Fritzner flyttet på et tidspunkt til Bergen – den gang var han hverken suksess eller produsent, da var han ...
• Frem Fra Glemselen: Vibeke Saugestad – Overdrive
  Av og til kan man lure litt på hva musikkanmeldere EGENTLIG har hørt på når de har anmeldt en plate. Platen de anmelder virker  det ofte som de ikke hatt ute av coveret engang. Når Vibeke Saugestads “Overdrive” ble utgitt til delvis lunkne kritikker i 2003, så kjørte Herreavdelingen på NRK en ganske tung kampanje for å ...
• Matchstick Sun – Flowerground
  Et av de mest undervurderte bandene i norsk musikkhistorie er Matchstick Sun. På midten av 80-tallet begynte det å dukke opp store mengder med norske band som i tillegg til å være norske både solgte bra, fikk gode kritikker og ble uhyre populære. “De Fire Store” er jo hovedeksemplet, Dum Dum Boys, Raga Rockers, De Lillos og ...
• Son Volt – Okemah And The Melody Of Riot
  Son Volt leverer varene! Når Jay Farrar oppløste Uncle Tupelo for å gå sine egne veier, var mange tvilende til hvor bra det egentlig kunne bli. Gjennom tre plater med Son Volt beviste Jay Farrar at han var den beste låtskriveren i Uncle Tupelo. Der hans makker Jeff Tweedy gikk mer alternative veier og leverte plater ...
• Son Volt
  Fra resten av det genre-etablerende bandet Uncle Tupelo vokste det frem to band. Jeff Tweedy tok med seg Ken Coomer, Max Johnston og John Stirrat fra siste inkarnasjon av Tupelo og dannet Wilco, mens Jay Farrar hentet inn brødrene Boquist, og fikk hentet tilbake Mike Heidorn fra 1. inkarnasjon av Tupelo – og dannet Son ...
• Little Eden
  Henning Kvitnes har alltid stått høyt høyt oppe på listene mine over Ultimately Good Shit, og det har han gjort siden min gamle venn Egil presenterte meg for Little Eden i sin tid. For meg er Henning Kvitnes to separate personer. Det er EngelskHenning, fra The Young Lords, Saturday Cowboys, Next Step og ikke minst Little Eden, ...
• Wilmer X
  Siden slutten av 70-tallet har Wilmer X vært store i Sverige, og stort sett totalt ukjente i Norge. Noe som er forholdsvis uforståelig, men den svenskeimporten Norge i all tid har hatt av svenske band, og når man tar hensyn til at Wilmer X er et av de tøffeste rockeband i verden… I 1988 ga Wilmer ...
• Mercury Motors – John Belushi og Kentucky Fried
  Fra Mercury Motors første plate; This Is – John Belushi og Kentucky Fried.
• Mercury Motors – Southbound Train
  Fra debutplaten til Mercury Motors; This Is – dette er “Southbound Train”
• Mercury Motors – Smash The Moon
  Mercury Motors er kanskje Norges mest undervurderte band. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var det DumDumBoys, September When, Tre Små Kinesere, Jokke & Valentinerne og de gutta der som fikk overskriftene. Samtidig holdt Mercury Motors på med sitt uten å få de helt store salgstallene. Hvorfor kan ikke jeg helt fatte… Bestående av Jørn ...
• The Contenders – Radioland
  I skyggene bak en rekke glitrende norske utgivelser de siste årene så skjuler det seg to brødre ved navn Stein og Bjørn Kulseth. På slutten av 80-tallet og starten av 90-tallet spilte de i et band som het The Contenders, som ga ut en av 90-tallets beste singler – nemlig “Radioland”. Brødrene Kulseth er sterkt delaktige i ...
• Per Vestaby – With A Little Help From Myself
  To av 90-tallets mest oversette plateutgivelser er Per Vestabys to soloalbum “10.000 Flowers and one B.”, og spesielt “With a Little Help From Myself” fra 1998. Etter mange år i Mercury Motors sammen med Jørn Christensen, og før det i dePress, og dessuten CanCan sammen med Anne Grete Preus, tok Per Vestaby gitaren i sine egne ...
• Drive-By Truckers – Southern Rock Opera
  Drive-By Truckers, fra den legendariske byen Muscle Shoals i Alabama bestemte seg en dag for å lage den definitive hyllestplata til sørstatsrock og særlig bandet Lynyrd Skynyrd. Om de har klart akkurat DET skal jeg være forsiktig med å vurdere, da mitt sammenligningsgrunnlag med lignende prosjekter er nær sagt ikke-eksisterende, men at de har klart å ...