Det er en prestasjon i seg selv å gi ut en plate som er bedre enn den forrige. Musikkhistorien er full av eksempler på det motsatte. Når Tove Bøygard nå fullfører kvadrologien om elementene, gjennom platene Blåe drag, Jord, Eld og Kaldt vatn så gjennomfører hun nettopp det kunststykket tre ganger på rappen.
For Kaldt vatn er i mine ører den beste av de fire. Og det sier ikke lite, når vi ser tilbake på det raset av gode omtaler som de tre forrige platene med rette har fått. Jeg fikk endelig se Tove Bøygard live under Den Forvitnelege Countryfestivalen i fjor, og hun gjestet oss i Dust of Daylight Sessions etterpå.
Begge deler var høydepunkter. For du skal virkelig lete lenge etter en formidler og en artist på Toves nivå her hjemme og der ute.
De foregående platene har hatt klippekort på “Årets album” listene våre, og det vel ikke å forskuttere noe å si at denne garantert vil finne plass på årets liste. Kaldt vatn føles som den har mest til felles musikalsk med Blåe drag, og det er da elementet vann som ligger til grunn for tekstene. Som hun sier i presseskrivet:
“Elementet vann går igjen som en metafor ; det handler om livets mange former for kald dusjer, å tåle sannheten, å prøve å se sin livsløgn, å tørre å be om hjelp. Det handler også om den kollektive kald dusjen i tiden vi lever i; krig i Europa, klimakrise, dyrtid og stadig økende forskjeller mellom folk. Men optimismen i dette er at det blir så tydelig at vi må stå sammen. De store utfordringene i livet og i verden klarer vi aldri alene. Og midt i dette er det alltid rom for mildt sommerregn.”
Bandet hennes på platen er det samme som hun reiser rundt sammen med, og det at disse er så samspilte og tighte gjør naturligvis sluttproduktet enda bedre. At hun har plukket sine medmusikanter på aller øverste hylle er heller ingen ulempe, naturligvis. Freddy Holm tar seg av strenger, tangenter og kor – og har også produsert og spilt inn plata i Kleiva Studio i Halden. Jørun Bøgeberg spiller bass som ingen andre, og bidrar med koring. Eivind Kløverød er dønn solid på trommene, har akkurat den rette snerten i skarpen, og veit akkurat når han skal holde litt igjen.
Og så Tove da, som har skrevet alle tekstene så nær som en, og som rett og slett har overgått seg selv på den fronten. Og vokalprestasjonene på denne plata er fullstendig overlegne.
Jeg vil trekke frem noen øyeblikk som traff meg litt ekstra. Først og fremst er det åpningslåten “Brest”. Den gir deg en trøkk i mellomgulvet som aldri slipper helt taket. Fillerister hjertet ditt, og gir deg noe å tenke på. Både på de som kom før, de som kommer etter, og din egen rolle i livets evige sirkel av fødsel, liv og død.
Teksten er en hyllest til faren, og trekker linjene til den fantastiske “Småkårstestament” fra platen Jord. Begge tekstene handler om faren, og livsverket hans – småbruket Skrindo i Ål i Hallingdal. Før han fikk sine to egne sanger, så oversatte Tove Mary Gauthiers “Mercy Now”, og gjorde den til sin egen med låten “Sjå i nåde” som kom på Blåe drag. I fjor gikk faren brått bort, og årets tekst er enkel å kategorisere som overveldende vakker.
En av norsk musikkhistories vakreste låter, og aller beste tekster.
Og når eg spurte deg om draumen
om du ville valt eit anna liv
då snudde du deg ut mot glaset
og sa: “Eg tenkji ikkji slik”
“Famn” må nevnes, der Tove synger om evnen til å be om hjelp når det blir for mye. Hun har jobbet lenge med å hjelpe de svakeste i samfunnet, og vet godt hva det vil si å både gi og få hjelp. Platas og låtens tema fikk også ekstra dybde når uværet “Hans” endevendte Norge, og Tove stolt postet om sin 79 år gamle mor som tok ansvar for garden, og grøfta vannet trygt unna.
Måten lokalsamfunn stilte opp for hverandre under årets uvær viser at alt er mulig, bare man hjelper, og spør om hjelp.
Singelen “Sumarregn” er den eneste låten som ikke er skrevet av Tove, teksten er det Bjørn Lindquist som står bak, og den føles som om den er skrevet FOR Tove og for denne plata. Den flyter rett inn i “Blind”, som har et av platas vakreste refreng – for de av oss som fortsatt har et snev av romantikk i kroppen.
Men eg vil kvile augudn på deg
der du måtte gå
Og alder-alder-alder
Bli blind
Teksten som likevel traff hardest, var “Skam”. En totalt hjerteskjærende og brutalt ærlig tekst om å bli mobbet. Tove forteller, på sin måte, om tiden på ungdomsskolen da hun ble mobbet – og ikke fortalte noen om det. Det er noe med det, at vi som vokste opp den gangen – da hjalp det lite å gi beskjed om mobbing. Man fikk beskjed om å ta seg sammen, og at det var “barnestreker”. Men for de av oss som tilbrakte friminuttene på ungdomsskolen innestengt i en container, eller bak tilsvarende fysiske eller psykiske barrierer – så treffer teksten ekstra hardt. Og det verste er å vite at vi – 35 år seinere, fortsatt ikke har kommet et eneste steg videre.
Til tross for lovbestemmelser og skolenes “nulltoleranse”, så kan jeg informere om at mobbere mobber, og mobbeoffere skades og trekker seg inn i selv selv. Hver eneste dag. All ære til Tove for å sette ord på følelsene, kanskje en eller annen som trenger det hører dem og får en aha-opplevelse.
Hele teksten burde henges opp på veggen i alle klasserom på alle skoler i landet, med obligatorisk gjennomlesing en gang hver dag.
Eg vil ta hånde di og fortelja deg
det var ikkje din feil
at du vart gåande åleine
at dei kalla deg
ved stygge navn
Platas lystigste og varmeste spor er den aldeles nydelige “Driv i land”, som er en herlig liten ballade om verdens enkleste og vanskeligste konsept: kjærlighet. Tove har en egen evne til å sette ord på det som ikke føles oppbrukt og patetisk. Det har tross alt blitt skrevet et par låter om kjærlighet i denne verden. Men når det gjøres slik, så var det akkurat en slik låt vi trengte. Om kjærlighet. Og håp. Og følelsen av å ha et sted å høre til.
det er greit at eg ikkji strekk te her i verda
endå eg kjempar så godt som eg kanDet er greit det,
så lengji eg,
driv i land
att hjå deg
Viktigheten av avslutningen kan ikke undervurderes. “Bella Ciao” (som du kan høre i Toves Dust of Daylight Session) er en sang italienske partisanere sang i skyttergravene under 2. verdenskrig. Den er dediert til alle som står i kampen for fred, frihet og demokrati.
Og kameratar, om eg skal døy no
Bella Ciao, Bella Ciao, Bella Ciao-Ciao-Ciao
Ja, kameratar,om eg skal døy no
Så ta meg med, ja ta meg med
Kaldt vatn har blitt en drøm av en plate, og måten den avslutter denne kvadrologien på er maktdemonstrasjon. Produksjonen er monumental, måten Freddy Holm sparsomt bruker instrumenter til å fremheve låtens stemninger på, der hvert instrument føles skreddersydd til hver enkelt tekstlinje, og bandet leverer sine bidrag så rått og deilig at det er en fryd. Det er pent når det må være pent, det er røft når det må være røft og hele veien er alt i balanse.
Kaldt vatn har vært ute i en måned på fysisk format, du kjøper den hos Big Dipper eller hos din lokale platepusher. I dag er den tilgjengelig på streamingplattformer.
Tove er på turné i hele høst, GÅ IKKE GLIPP av det, om hun stopper i nærheten av deg:
15.09.23: RELEASEKONSERT PÅ ÅL KULTURHUS MED TOVE BØYGARD BAND
16.09.23: KRETI & PLETI, TOVE BØYGARD BAND
20.09.23: UNION SCENE, DRAMMEN, TOVE BØYGARD BAND
21.09.23: ENERGIMØLLA, KONGSBERG, TOVE BØYGARD BAND
22.09.23: HERR NILSEN, OSLO, TOVE BØYGARD BAND
23.09.23: ROCKERS, LANGESUND, TOVE BØYGARD BAND
29.09.23: ARNEMOEN GARD, RINGEBU, TOVE BØYGARD BAND
30.09.23: STRANDEN, RISØR, DUO M/FREDDY HOLM
21.10.23: HUSET SCENE, MOELV, TOVE BØYGARD BAND
27.10.23: MUNKEHAUGEN, ARENDAL, TOVE BØYGARD BAND
28.10.23: KILDEN, KRISTIANSAND, TOVE BØYGARD BAND
10.11.23: CAFE MANGENTA, FREDRIKSTAD, ENGLA & BANDITTA TRIO
25.11.23: SVARTVANNSHYTTA, SANDE, TOVE BØYGARD BAND
(Alle foto: Arnulf Østerdal)
