Hva gjør man når man skal følge opp en tilnærmet perfekt plate, som i tillegg vant Spellemannprisen i sin kategori? Det er like vanskelig som det er enkelt. Det enkle ligger i teorien: skriv et knippe enda bedre låter, fremfør dem med alt du har av ærlighet og hjerte, omgi deg med brilliante mennesker.
Men historien er full av eksempler på at det å praktisk gjennomføre en oppfølger som skal være minst like bra som forgjengeren ikke er så enkelt som i teorien.
Så hvordan har Sweetheart løst dette? De fulgte bare teorien, og laget en bedre plate enn den forrige. Enkelt å si. Veldig vanskelig å gjennomføre.
John-Arne et knippe enda bedre låter. De fikk med seg et Nils Petter Molvær, Freddy Holm og Fats Kaplin, og så dro de til legendariske Athletic Sound Studios i Halden, der de fikk den enda mer legendariske Kai Andersen til å av-pensjonere seg for en liten stund.
Og dermed har verdens tristeste rockeband laget I Will Love You When The Morning Comes – en perle av en plate, som skapt for tristesse, glede, mørke høstkvelder, kalde vinterdager, lovende vårmorgener og varme sommernetter.
Det er fortsatt harmoniene til John-Arne og Anne Mette som er essensen her. Det er grunnfjellet, og det er drivkraften. Duettene, harmoniene og måten disse to stemmene bygger stemninger på er intet mindre enn magisk. De kan varme opp det kaldeste rom, og er du uberørt etter en konsert med Sweetheart så er det på tide å oppsøke lege og be om hjertetransplantasjon.
Are we out of it now, are we in the clear together
It’s around midnight, we’re staying here forever
It feels right on time
Gjennom hele platen så er det disse harmoniene som driver platen. Stemmene er hovedinstrumentene, og de er så perfekt balansert sammen med de andre instrumentene som sparsomt introduseres, og er veldig forsiktig tilstede. De føles kun som et lite, forsiktig vindpust i bjørkeløv. Produsent Kai Andersen har tøylet alle akkurat nok, og gitt dem akkurat nok rom til å heve låtene, men det aller viktigste er rommene han har latt stå tomme. Det å klare å unngå å fylle et musikalsk tomrom med et instrument er enda vanskeligere enn man skulle tro. Og det er gjort med enorm selvsikkerhet og på aldeles perfekt vis. Det er i disse tomrommene magien oppstår.
Dette har blitt et helstøpt album, der helheten er styrken. Ingen låter føles feil. Flere av dem utmerker seg på forskjellige måter. Men det er enheten som står igjen når platen er ferdigspilt. Jeg kan ikke si at en låt er sterkere enn andre, men hver låt har et bitte lite produsentmessig valg som gjør at de får et særpreg som samtidig passer helheten. Navet på platen er de kruttsterke “World War 3” og “May29”, der sistnevnte må være noen av det vakreste som er laget her hjemme siden Grieg og Vinje laget “Våren”.
I’ll love you when the morning comes
And I’ll still love you when it’s hard
It’s like swimming for a shoreline
And you’re a lighthouse in the dark
Tittelen på plata er hentet herfra, og kombinasjonen av de to stemmene, Kaplins pedal steel og Molværs trompet er overjordisk vakkert. Og teksten på “World War 3” kan er så nydelig, sterk og kan tolkes i så mange retninger. Helt nedstrippet med to stemmer, et orgel, en Fender Rhodes og Freddy Holms strykere.
Something’s never meant to break
Something’s worth fighting for
It’s our own third world war
For at dette ikke skal bli en suppe av tristesse, så har de naturligvis krydret platen med litt mer løssluppenhet (til Sweetheart å være). Og når Kaplin serverer både dobro, banjo og fele på “Go Easy” så er det nesten så vi er på beina. Jeg har også blitt veldig glad i “These Summertime Blues”, men må innrømme at jeg faktisk foretrekker versjonen vi spilte inn i Torbjørns Konserthall, som i mine ører låter enda bedre enn plateversjonen. Likevel, spennende å høre i en litt annen tapning.
Du kan trygt gå inn i høsten sammen med Sweetheart og “I Will Love You When The Morning Comes”. En bedre følgesvenn skal du lete lenge etter.
Kjøpes hos Big Dipper, på Tigerbutikken eller hos DIN lokale platepusher!
(Alle foto: David B. Torch)
