Lars Lillo-Stenberg – Everything is Relative

Det har liksom blitt sånn i musikknorge, at når HP Gundersen får en god idé, så er alle umiddelbart positivt innstilt. Det kan naturligvis ha noe å gjøre med HPs nettverk og tydelige evne til å knytte bånd og samarbeidsrelasjoner med så forskjellige musikalske uttryk som Ole Paus, Weld og Rune Rudberg, til Ronnie Le Tekerø, Katzenjammer, Maesa Pullman og Cecilie Leganger. Genierklæringene har stått i kø fra samarbeidspartnere, og vi må få anbefale boken om HP som kom i 2018 for et dypdykk i et utrolig fascinerende musikkliv.

Når så HP bestemmer seg for at Lars Lillo-Stenberg burde møte hans musikalske sjelevenner i Los Angeles, og lage en Americanaplate, så blir det sånn. HP og Lars dro til USA, og møtte bassist og tekniker Jason Hiller (som aleine har over 100 krediteringer på Discogs), Maesh og Rosa Pullman – som vi jo kjenner fra tidligere HP-prosjekter som Last Hurrah, John “JT” Thomas, som har spilt med Bruce Hornsby, Albert Lee, Timothy B. Schmitt, Marty Rifkin (Springsteen, Yoakam, Tom Petty, LeAnn Rimes, Glen Campbell, Ryan Adams), og trommis Ben Lecourt som blant mye annet spilte på Pete Molinaris Just Like Achilles. Dessuten svinger Foster Timms og Loudon Wainwright III innom og synger litt. David Chelsom Vogt fra Real Ones er innom på fele, Lars Lundevall sniker inn en gitarsolo, og så er alt sammen produsert av HP Gundersen og Lars Lillo selv.

Og hvordan funker det så, når Lars Lillo-Stenberg skal skrive tekster på engelsk, etter å ha produsert flere av norsk rockhistories mest ikoniske norske låter og tekster i en årrekke? I presseskrivet forteller han at han ikke har skrevet tekster på engelsk siden tenårene (dokumentert på albumet The Freak), men at han føler at tekstene kom lett, og at noen er litt abstrakte, andre mer konkrete.

Kort oppsummert, så synes jeg Lars Lillo-Stenberg og initativtaker og medmusikant HP Gundersen har levert en solid plate, der for det første melodiene og musikerne gjør dette ekstra fint. Og på tekstfronten så balanserer tekstene mellom det lett naivistiske vi forventer fra Stenberg, opp mot en litt mer fortellende stil – men også – som han sier, til det mer abstrakte, eksempelvis i tittelsporet “Everything is Relative”, der Albert Einstein dukker opp. Naturlig nok.

Albert Einstein at the blackboard
With his crazy long white hair
Scribbling numbers, declares …
Everything is relative

Platen åpner dog i mer kjent stil, klassisk Stenberg som funderer over en enkel situasjon i hverdagen. Den herlige “Waiting for the Morning” har en livsbejaende, spretten melodi og et vestkyst-sound som er en fryd. Rifkins pedal steel er en rein fryd når den åpner opp, og teksten er velkjent territorie for alle oss som sliter med å sovne og å sove natten gjennom. Og ikke minst hva det gjør med oss.

Morning
Maybe soon it will be morning
But now it’s dark I should be sleeping
Instead I listen to my breathing
Strange thing
Though I’m tired, I’m not yawning
My insanity is growing
While I’m waiting for the morning

Duetten med Loudon Wainwright III har sikkert mange hørt, den har eksistert på streamingtjenester en stund, og Stenbergs banjo holder countrydrivet oppe, og det hele kom til verden etter en lunsjavtale i Los Angeles og en impulsiv femten minutters øving i studio.

“Heart of the Earth” er et mer fortellende stykke tekst fra Stenbergs side. En aldeles nydelig slide fra HP Gundersen bygger oppunder en tekst om å slippe seg løs og føle naturen og verden rundt seg.

Produksjonen på platen er aldeles nydelig hele veien, og lydbildet er veldig klassisk Americana, med noen rockere blandet med reine countrylåter. Den kanskje mest “deLilloske” låten er “It’s me”, som både har groovet og tekstoppbyggingen som ligger til grunn for så mange klassiske låter. Duetten med Rosa Pullman fungerer veldig bra, og John JT Thomas på Wurlitzer driver det hele fremover.

“Laugh Instead of Crying” er en herlig, poppete sak, der HP og Thomas veksler på å briljere på Slide og Wurlitzer. En tekst som reflekterer over et ekteskap og valgene man har tatt, og spesielt om å være mer tilstede i både sitt eget og sin ektefelles liv. Velskrevet og tankevekkende.

I could like to be
The guy who chose another way
On how he spends his day to day
Throw away the phone
Even when I’m alone
I could try to live our dream

Perlen “She’s My Girls” er en 50-talls teenybopper, som henter veldig mye fra “Twist & Shout”, og en jeg kjenner kommer til å sette veldig pris på bruken av farfisa-orgelet. Komplett med en morsom tekst, og herlig koring fra Rosa og Maesa Pullman. Nevnte koring er instrumental når det melodiske i refrenget fra “Sommerfugl i vinterland” er høflig lånt på låten “You Wanna Feel Alright”.

Platens saftigste rocker er “Gives me a Thrill”, der Lars Lundevall legger en velkjent gitarlyd i solosporet. Foster Timms er duettpartner i en låt som ikke har noe annet mål enn å ha det gøy.

I also dig the words ”pretty legs”
Yeah I really do
They almost rhyme with chicken eggs
That’s kind of ok too

Countryperlen “Great Cosmic Nurse” utforsker det mer – du gjettet det – kosmiske, Lars funderer over universet og vår plass og vår egen fortelling. Rifkins herlige pedal steel er en fryd, og Maesa Pullman har en herlig, drømmende koring som løfter låten.

Vi får nok en saftig rocker i platens kanskje beste spor. Stenberg nevnte mer abstrakte tekster, og “It’s Only a Name” kvalifiserer. Komplett med en saftig gitarsolo fra Stenberg, John Thomas på piano, HP på slide, og Cecilie Leganger får plass i koret sammen med Rosa Pullman, og en tekst er en opplevelse å dykke ned i. Låten slutter med en helt minutt med fantastisk latter, og HPs overlykkelige kommentarer der han skjønner at de har festet noe fantastisk på teip.

Platens avslutningsspor er en nydelig vakker ballade som er en ren og uforfalsket takk og hyllest til musikerne som Stenberg har satt pris på gjennom livet.

To all the music soldiers
To all the friends of words
To all the songs of spirit
So much beauty I have heard
All my love for you
To all of you

Everything is Relative har blitt en perle av en plate, og ved siden av “Å var jeg en sangfugl” så er dette – så langt – min favoritt blant Stenbergs soloalbum. Det er et reint overskuddsprosjekt som bobler over av spilleglede, entusiasme og ekte, ungdommelig musikalsk glede over å skape noe og ha det gøy sammen.

I kveld er det releasekonsert på Kulturhuset i Bergen! Vi snakkes der!

Kjøpes på Big Dipper, Apollon eller hos din lokale platepusher.