En ny plate fra Roger Græsberg & Foreningen er som å sette seg ned med en skikkelig god kompis som du ikke har sett på minst to år, og så flyter samtalen umiddelbart som den gjorde sist dere møttes.
“Roger Græsberg & Foreningen har funnet seg selv og lyden av skogen” proklamerte jeg sist vi møttes, i 2020. Da slapp de platen Årringer, midt i en pandemi som ødela alt for alle, og den fikk langt fra den oppmerksomheten den fortjente.
Blomsterspråk fortsetter på mange måter der Årringer sluttet, om mulig enda mer melodiøst og enda mer rom til Græsbergs aldeles uovertrufne tekster. Musikalsk så utvikler bandet seg fortsatt videre. De strekker noen fangarmer inn i 60-tallet for å få et par toner med lett psykedelia, men aller mest lander de på 70-tallet, der platen til tider føles som hentet fra NRK P1 i 1977. Litt rock, litt vestkyst-sound, litt country-rock, en klype Stein Ove Berg, litt Anti-Music Bonanza, Eagles, Jackson Browne, Buffalo Springfield er bare noen av de dønn solide referansen kan kan merke at de har lyttet på og vokst opp med. Men mest av alt Roger Græsberg & Foreningen.
Som “vanlig” møter vi Roger Græsberg på vokal og gitar, Krister Skadsdammen på alt annet av gitarer (og spesielt en herlig steel-gitar som låter som de dypeste skoger), Unnveig Aas på kor, Morten Andreassen på en dønn solid bass og allestedsnærværende Alexander Lindbäck på trommer og perkusjon. Med landets tighteste skarptromme. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen – om ferske trommeslagere (og en del ikke så ferske) bare kan studere Lindbäcks trommelyd og generelle behandling av skarptrommen? På forhånd takk.
Kenneth Ishak har produsert og mikset i Snaxville Studio, og spiller tangenter og korer. Hanna Gjermundrød korer, og Bendik Brænne er blåserekke.
Bandet er like velspilt som vi forventer, absolutt alt de foretar seg låter aldeles suverent. Ishak kan å produsere Foreningen, og gir alle det rommet de skal ha. Men det er igjen tekstene til Græsberg er stjernene på denne platen. Tekstmessig er nivået atter skyhøyt, og han skriver om livet, følelser og formidler på en måte som er stor lyrikk.
Græsberg har fra før et knippe av mine favorittlåter på samvittigheten, og har på Blomsterspråk levert årets sommerhit med “Ung mann”. Som også er en tekst som absolutt alle kan relatere seg til, uavhengig av om man er hen, han eller hun.
Måten han setter ord på den følelsen når man innser at man faktisk har tilegnet seg livserfaring. At man har lært noe om seg selv. At det man opplever nå er det samme som man opplevde da man var 13, men at det faktisk hjalp med kunnskap og erfaring – og dermed takler situasjonen på en helt annen måte.
Et par andre favoritter jeg vil trekke frem er “Hjerteflom”, som er en nydelig ballade bygget på råd han fikk av en av sine onkler, da Gresbærg var ferdig på videregående. “Alt har sin egen tid” stuper ned i følelsene man sitter igjen med når et langt forhold går i oppløsning. “Mirakel” har en nydelig melodi, noen aldeles herlige gitarpartier og små detaljer som titter vekk bak kriker og kroker i låten. Græsberg synger om endring og forandring. For meg er “’88-’89” navet på plata, og i teksten oppsummerer han egentlig hva hele plata handler om; livet som går og at det er viktig å ta vare på det man opplever underveis på reisen.
Snart er du eldre enn du trodde
noen kunne bli.
Nok en time, nok et år.
Et levende bevis på at
tida fortsatt går
Blomsterspråk finner du på alle streamingtjenester, og i august får du den på vinyl. Den kan du forhåndsbestille (på hvit vinyl) hos Big Dipper.
(Alle foto: Nina Noreen)