fbpx

Per Berg – Vill Vill Vest

Det føles som om tidspunktet er der for at resten av landet skal bli kjent med Per Berg. Sakte men sikkert har han blitt bedre og bedre for hver utgivelse, men aldri nådd helt utenfor Askøy og Bergen. Forrige plate, En gang var vi vikinger, fra 2019 hadde i mine ører låtene og potensialet, men fant aldri et stort publikum, til tross for et par virkelige perler i låter som “Draug”, “E16” og “Rundt hele øyen”.

Med den nye platen Vill Vill Vest som er ute på Apollon Records, så har Berg omgitt seg med en gruppe musikere som til de grader kler låtene og uttrykket hans.

På forrige plate klaget jeg litt over at vokalen ble litt for “snill” visesang i forhold til måten platen var instrumentert og produsert, denne gangen har Berg funnet den riktige balansen, og instrumenter og stemme tilpasses hverandre akkurat der de skal, slik de skal.

Og så låtene da, dere. Per Berg skriver som en mann med nærmere 90 år livserfaring, humoren ligger alltid på lur – og han minner meg mest av alt som måten Robbie Fulks skriver på. En oppvekst på Askøy, av onde tunger omtalt som Djeveløya, skulle vel forklare livserfaringen. Og humoren. Men balansen er akkurat der den skal være. Det blir ikke tøysete, men mer det våre utenlandske venner kaller tounge-in-cheek akkurat der det treffer beste. Og der En gang var vi vikinger var litt ujevn, så er Vill vill vest alt annet. Her finnes ikke fyllstoff, alle låtene kunne vært plukket som singler, og treffer på hver sine måter.

Og hva kan gå galt når titler som “Sumowrestler i tåspissko”, “Ka bor det i deg då mon tro” og “Knuse marihøner” går hånd i hånd med “Amor”, “Valget” og “Vann over hodet”. Musikerne han har med seg er Håkon Askeland på gitarer, banjo og mandolin, Endre Aasebø på gitarer og kor, Davide Bertolini på bass, Topho Lars Nordtveit på trommer og perkusjon, Eirik Breivik Minde på tangenter, Kato Ådland på trommer, gitarer og piano. Pia Nilsen korer og Hans Marius Andersen står for blåseinstrumenteringen.

Litt over halvparten av platen er produsert av Iver Sandøy, resten av Kato Ådland. De har klart å holde lydbildet samlet, og en låt jeg var sikker på kom fra Sandøys hånd gjennom lekenheten han har vist på platene til Christine Sandtorv – viste det seg at Ådland stod bak – så her har begge sett seg ut det samme målet og laget en Per Berg-plate. Samtidig gir to sett med produsentører nok variasjon til at platen aldri blir ensformig eller kjedelig, det er lydbilder som utfordrer, og det er nok elementer her til at du vil oppdage noe nytt i lang tid.

Men nå må vi snakke litt om låtene. Jeg vet jeg har sagt det før om andre plater, men dette er en plate som står fjellstøtt som en helhet. den er så jevnt god at det er en fryd. Åpningslåten er tittelsporet “Vill vill vest”, og åpner som seg hør og bør med en banjo og en gitar med fet, skitten ørkenlyd. Teksten er kanskje et lite nikk til livet på Djeveløya, der du kan oppleve ekte vill vest. Men aller mest en ganske glitrende tekst om religion og svovelpredikantene vestlandet har vært kjent for

Eg ekkje Gud, men ekkje langt i fra
og du kan drite og dra
for makten og æren den e min
Vikkje en gang puste i skyggen din

“Amor” er en perle av en låt, med en nesten usaklig fengende melodi, og en tekst om et forhold som er kommet langt i forvitringen som oppstår når Amor blir borte, og hverdagen er i fokus med hus, unger og generelle hverdagsutfordringer. Berg er god på å sette fingeren på slike små, kanskje trivielle punkter i livet. De som har sett ham live har ofte fått høre små dikt mellom låtene, der dette kommer veldig til uttrykk.

Den ene vet allerede svaret
før den andre spør
Så ender de opp med å si ingenting
mens innestengt grubling går rundt i ring
I morgen e en ny dag, og litt mer liv har strøket med

En av singlene før slippet var “Valget”, som har et deilig, iørefallende groove, og og et refreng som er aldeles vidunderlig brilliant. Alle har vært der, enten de relaterer det til personer, ting eller situasjoner.

Du e det beste, dårlige valget eg har tatt
Det knirker i samvittighet, og snart e det natt

“Sumowrestler i tåspissko”. Bare smak på den tittelen. Her er det elegang lek med ord i en skikkelig deilig countryperle. “E livet et inkassokrav // fra en utålmodig grav”.

“Alt og mere til” er en nydelig kjærlighetsballade og rein hyllest til sin hjertes utkårede, men ikke en sånn klissete ballade. For vel har Berg tilgang på de samme ordene som Bjørn Eidsvåg, men han bruker dem på en litt annen måte, og har i hvert fall satt dem sammen på en helt annen måte – selv om temaet og budskapet er likt. Jeg elsker dette verset;

Eg vet eg lovet deg hele regnbuen
men så traff eg bøygen og sofaen i stuen
Eg holder mitt ord med et grep av teflon
men du skiller løgn fra god intensjon

Jeg snakket om variasjonen i lydbildet, og det tydeligste eksempelet er den rufsete blueslåten “Vann over hodet”. “No ligger eg på alle fire og hulker // mens eg prøver å forklare at en god bil har bulker” sier han i låten, og utforsker det å selge seg inn i et nytt forhold, for så å bli gjennomskuet…

Et av platens aller fineste spor heter “Ka bor det i deg då mon tro”. Den kan stå som en beskrivelse og utfordring på veldig mye, men slik verdens situasjon er i dag så er det kort vei til å la tankene gå til debattene som gikk da filmen Max Manus kom ut, og hvorvidt vanlig norsk ungdom ville stupt inn i motstandskamp slik Max og hans kumpaner gjorde, i en alder av 18-20 år. Når vi ser hvordan et samlet Ukraina svarer på Russlands overgrep, så treffer siste vers ekstra hardt…

Men har du mat, en dusj og en seng
og et kvitmalt gjerde mot en blomstereng
Og du vet at nøden herjer der ute
og at du har ekstra dyne og pute
Ka bor det i deg då mon tro

“Knuse marihøner” er en liten tøffing av en låt. Direkte uansvarlig fengende. En låt som er bygget for allsang på en stor scene, med et fett band i ryggen. Denne gir en like deilig følelse og et ønske om å synge med som “Diamanter og kirsebær”, “Valiumsvalsen” og “Kong Oscars Gate” har gitt konsertgjengere på 2000-tallet.

Rockeren er like bra som den er viktig. Et rått oppgjør med nett-troll, i en tid da slike kan sørge for at en trommis må ta seg permisjon fra spillejobber for å unngå ubehagelige situasjoner. Hvis det er EN ting dokumentarfilmen “Trolljegeren” lærte oss, som ble gjentatt i spillefilmen (bygget på en sann historie) “Troll” – er at det eneste som hjelper for å bekjempe troll er å få dem frem i lyset, slik at de sprekker, alle disse som har gått Livets Harde Skole.

Kunne sitte ved kjøkkenbordet
kalle en fremmed for en hore
Han truet med vold, at ting kunne skje
Glimt i øyet kalte han det

Perlen” Min tilmålte tid” avslutter platen, og handler enkelt og greit om å finne seg selv. På denne, som på resten av platen, så briljerer virkelig poeten Per Berg. Og som tekstforfatter så vil han etterhvert nevnes i samme åndedrag som lokale storheter som John Olav Nilsen, Doddo og Helge Grønhaug. Vill vill vest er spekket med gode låter, som tar opp både kjærlighet, litt mindre kjærlighet, nettroll og inkludering og egoisme. Velprodusert, velspilt og velskrevet er naturlige ord å stemple denne utgivelsen med, og vi anbefaler på det sterkeste å bli kjent med artisten og poeten Per Berg.

Plata kjøper du hos Apollon Records. Per Berg spiller releasekonsert på Statsraaden Bar & Reception fredag 28. april.

Siste artikler

Lest dette?