“Pack up your bags, babe. We’re going for a ride” synger BJ Barham i løpet av de første 10 sekundene, på tittelsporet som åpner den nye platen Chicamacomico. Truer words have never been spoken, som en vis mann en gang sa. Eller, etter sigende var opphavsmannen til de ordene en britisk politiker – så hvor vis han var skal jeg ikke svare på.
Men BJs åpningsfrase er så korrekt som det er mulig å få til med ord. For Chicamacomico, om enn en platetittel som er håpløs å uttale, er virkelig en reise – og en fornøyelse som sådan.
American Aquariums beste plate siden Burn. Flicker. Die, og en prestasjon å få på plass i en tid da verden i praksis var en apokalypse waiting to happen.
Bandet hadde svære turnéer i USA og Europa planlagt, men BJ gjorde det beste ut av det ved å skrive låter, spille inn to coveralbum med klassiske 90-talls countrylåter, og lage Chicamacomico.
Jeg har fulgt dette bandet siden de var et obskurt rockeband som sang om damer, festing og hjertesorg – frem til den modne, reflekterte og dønn solide låtskriveren som nå står i front for kanskje den beste utgaven av American Aquarium. Tittelsporet gir tydelig beskjed om at BJ nok en gang skrur låtskriverkunsten sin ett knepp lengre opp.
Pack up your bags, babe.
We’re going for a ride
No I cant tell you where,
That would ruin the surprise
Synger han i åpningen, og fortsetter med “it’s been the kind of year that damn near broke us clean in two”. Og så får vi linjen som viser at det er no-nonsense Barham som er ryggraden i denne platen:
And I swear
I’m gonna lose my mind
If I have to hear about God’s plan
one more Goddamn time
“Little Things” er helt tydelig inspirasjon fra 90-talls countrytlåtene som utgjorde de to coverplatene de slapp i fjor, og med et lett overbærende blikk på den yngre Bj Barham synger han om hvordan han har forandret seg fra “karrieren først” til familiemannen BJ Barham. Og enkelt sagt er det indirekte en reinspikka kjærlighetslåt til datteren Pearl.
I used to be a singer with a family back home
And now I’m just a father and a husband
Who knows his way around a microphone
Og nettopp disse countryplatene har vært viktige for soundet på denne platen, pedal steel gitaren ligger langt fremme i lydbildet på mange av låtene, koringene, låtstrukturene og hele stemningen er skrudd akkurat noen knepp nærmere countrymusikken enn noen gang. Og det funker.
Lytt til vidunderlige “Just Close Enough”, som er et dypdykk i et forhold og dets opp- og nedturer og følelsesmessige irrganger. Låten er spekket med gode linjer, som vi forventer fra BJ Barham. Som vi har snakket om flere ganger, så har han hatt en enorm utvikling som låtskriver – og den største er nok evnen til å skrive historier om andre mennesker, ikke bare refleksjoner fra eget liv.
Og samtidig – når han faktisk skriver fra eget liv (nevnte Little Things), så treffer han deg rett i hjertet som det er få andre forunt. Det sterkeste eksempelet er naturligvis “The First Year”. Lykke til med å tusle forbi den på en likegyldig måte. Skrevet til moren som gikk bort for et år siden, og forteller om hvordan livet har vært i året uten henne, så åpner Barham opp hjertet sitt slik at alle får ta del i sorgen, og samtidig hvordan man får livet til å gå videre. Vi kommer tilbake til denne litt seinere…
They don’t build a hearts like they used to,
these days they might as well be made of glass
synger han i “Built To Last”, en av flere vakre hyllester til konen Rachel. Som står som et av mange gode eksempler på låtskriveren BJ Barham, og hans bildebruk.
Et av de andre er “Wildfire”, som tok en del fans på senga da den kom som single, der den åpner med digitale trommer som setter rytmen. Svinger det? Som bare en løpsk brann kan. Og spekket med glitrende enkeltlinjer.
Vi snakket om utviklingen BJ Barham har hatt som låtskriver. Og artist. Fra å spille svette små barer for 4-5 personer, til at de nå åpner årets releaseturné i The Mother Church, Ryman Auditorium i Nashville. Dønn utsolgt, naturligvis. Og en av tingene han evner særlig godt er å reflektere. Han vet han har fåkka opp så mange av relasjonene han har hatt i livet, og jobber steinhardt hver dag for å bli en bedre versjon av seg selv. “The Tings We Lost Along the Way” og “Waking Up the Echoes” er to låter som dykker ned i disse temaene.
“The Things We Lost..” er ikke en ren selvbiografisk låt, men bruker egen erfaring til å se på hva årene har kostet, i tapte relasjoner og missede sjanser. Stemmen til Barham blir bare varmere og sterkere med årene, og det er en dønn ærlig Barham som veier kostnadene opp mot mannen summen av alt dette har skapt.
When it all turns to black,
we’ll be left looking back
at the things we lost along the way
Platens kanskje viktigste låt er nevnte “Waking Up The Echoes”, som er en hjerteskjærende tekst til en venn som valgte å avslutte livet alt for tidlig.
I wish
You’d have called me
Maybe I
Could have talked you down
Hvem i dag har ikke vært i samme situasjon og sittet igjen med tankene om “hva om?”. Barham setter ord på det hele, smerten de rundt sitter igjen med, og følelsen av å ha feilet. Og savnet. Som overdøver alt det andre.
But the thing that I wish
Most of all
Is that you
Were still around
Nest siste låt er “The Hardest Thing”, der Barham forteller om tapet av moren, sett fra farens ståsted. Det er komplett hjerteskjærende og uendelig vakkert, både som en hilsen til moren og som en hyllest til faren og hans liv.
I watch the news everyday at five
It’s a miracle I’m still alive
The kids don’t think that I should drive
I guess they forgot who taught ’em
Chicamacomico toner ut med Årets Offisielle Sommerhit. Hvis du har planer om å kjøre rundt i sommer, UTEN å blæste “All I Needed” på full mugg i bilen med vinduene åpne – så vil jeg på det sterkeste be deg om å revurdere livet ditt. Dette er den ultimate kjørelåten. Det er Årets Sommerhit. Det er BJs 90-talls countryrocker. Det er en så livsbejanende fantastisk deilig herlig vidunderlig oppløftende låt om livet og musikkens kraft og evne til å hjelpe oss tilbake fra mørket.
Låten er perfeksjon på 2:59, den deiligste pedalsteelen, de mest perfekte breakene, denne låten har alt – og er den feteste stadionrockeren American Aquarium noen gang har laget. Alt de har plukket opp fra innspillingen av 90-talls platene er skvist inn i denne perlen.
Låten står som en rein motpol til alt det forbaska som pågår rundt oss i en verden som er i ferd med å revne i alle hjørner, så er den laget for å gi oss et pusterom til å tenke på noe helt annet i tre minutter.
Jeg kjører “All I Needed” på repeat inntil videre. Fred ut.
How can something that I’ve never heard in my life
Pull me back into the light
It’s a time, it’s a place
A lyrical sucker-punch to the face
I was running on empty an life was really getting me down
It was a hook, it was a line, it was a savior in ¾ time
I was out there losing my mind
When all I needed was a song
Big Dipper har skiva på vinyl! Svart og farget. Heng med bandet på Facebook. Og for alt som er hellig her i verden, følg BJ på Twitter.
(Nevnte jeg at jeg elsker denne plata? Jeg elsker denne plata!)
