Så er dagen kommet. Årets oppsummering. Våre favorittplater fra året som har gått. De to redaktørene har oppsummert og kommet frem til en liste på 15 plater som i år utgjør listen “Årets norske album 2021”. Topp 5 i år var temmelig selvskreven, og vinneren er etter vår oppfatning krystallklar.
La oss bare sette igang…
15. Tove Bøygard – Eld
Eld er nok en perle fra Tøve Bøygard. Hun har en helt unik kraft og formidlingsevne i stemmen sin, og Eld er spekket med gode tekster og velskrevne fortellinger.
14. Hans Stenøien – Awaiting In Dog Heaven
Stenøien har et utsøkt øre for popmelodier som umiddelbart fester seg i øret, og det som er hans solodebut er full av små, snedige melodilinjer som virkelig løfter denne platen opp og frem. Han har hatt med seg Kyrre Laastad som produsent og musiker, og dessuten har han hatt hjelp av Anja Lauvdal, Kristoffer Lo, Viktor Wilhelmsen og Stina Stjern.
13. Haakon Ellingsen – My Purple Dress
På My Purple Dress har Haakon Ellingsen og produsent Kyrre Fritzner bygget omfattende lydtepper som rammer inn Ellingsens tekster og melodier. I rommene, skyggene og litt på sidene hører vi Christensen og Lundevall – men dette er så til de grader de to førstnevntes produkt.
12. Endre Olsen – Baklengs Tebake
Med Baklengs Tebake har Endre Olsen overgått seg selv, og klart å lage en enda bedre plate enn forrige plate – Bøttevis med blått. Fra den potensielle radiohiten «Å komma fram e å gå seg blind» viser at han er en glitrende popsnekker, via 80-talls inspirerte «Kom april» – der synthene til Haltbakk hyller det utskjelte ti-året – til akustiske «To tre», så er dette en ren paradegren i gode låter.
11. Ola Børke – Places
Places er en fryd av en plate for alle slik liker solid heartlandrock med gode tekster. Snortheims produksjon (og gitarspill) kler disse låtene som en perfekt fóret hanske. Rytmeseksjonen er tighte og dønn solide. Børke har skrevet et knippe låter som diskuterer livet, valgene vi tar og hvordan både oppvekst og valg former oss som mennesker.
10. Hayde Bluegrass Orchestra – Migrants
Hayde Bluegrass Orchestra legger seg i et skjæringspunkt der de blander klassisk bluegrass med moderne bluegrass, americana, country og norsk folkemusikk og fortjener virkelig ditt øre og din oppmerksomhet. Migrants har blitt et av årets aller beste album, og vi kan bare håpe at Hayde Bluegrass Orchestra får den oppmerksomheten de fortjener her hjemme – slik de har fått i USA
9. Erik Lukashaugen – Det vi rakk
Låtskriveren Lukashaugen skriver gode tekster og lager melodier som kler dette. Likevel må vi også trekke fram formidleren i dette bildet. Jeg som lytter tror på hvert ord. Hans stemme vitner om respekt for disse menneskene som opplever at alt ikke går helt på skinner.
8. Erik Moll – More Than Ever
Årets store overraskelse var Erik Moll og platen More Than Ever, som er oppfølgere til Many Years To Go fra 2015, som vant ham en Spellemannspris.
Platen er instrumentert av Erik Moll og multikunstner Øystein Fosshagen, og er en samling kruttsterke låter som bringer minnene tilbake til Bob Dylans formative år på New Yorks viseklubber. Praktfullt spilte strenger fra Fosshagen, og stemmen til Moll låter bedre enn noen sinne. Denne anbefales på det aller sterkeste.
7. Eide Olsen – Cross My Heart
Spekket av velskrevne, personlige tekster – og krydret med de vakreste harmonier så har dette blitt en perle av en plate fra Eide Olsen, som velfortjent har fått mye oppmerksomhet der ute i radio og plateverden. Jeg griner fortsatt når jeg hører tittelsporet “Cross My Heart”, og det skal et sært musikkøre til for å ikke sette pris på disse låtene.
6. The Northern Belle – The Women in Me
The Northern Belle sniker seg akkurat inn på albumlisten, siden vi følger den internasjonale regelen om at 1-2 låter er single, 3-6 er EP og alt over 7 regnes som album. Og med The Women In Me fortsetter The Northern Belle å utvikle seg som band, og utvikle sitt eget lydbilde. Her utfordrer de sjangerveggene med et samarbeid med elektroniske Orions Belte, samtidig som de inviterer et knippe av våre fineste stemmer til et samarbeid på Sufjan Stevens coveren “Chicago”. En perle av en plate!
5. Ingvild Flottorp – It All Seems So Clear
It All Seems So Clear har blitt en imponerende debutplate. Velprodusert, velspilt, velskrevet og et gjennomført kvalitetsprodukt. Nok en fjær i hatten for Vestkyst Records, og nok en fjær i hatten for Norge og det norske Americanamiljøet. Med USA snusende i kulissene rundt flere av våre etablerte band og artister så er garantert Ingvild Flottorp på radaren til flere der borte.
4. Poor Edward – No Record
Musikalsk befinner Poor Edward seg stort sett hele tiden i et slags americana-pop-folk landskap, noe de gjør bedre enn de aller fleste andre her i landet og som alltid oppleves svært vellykket og stemningsfullt.
Poor Edward har med No Record levert en oppfølgerplate til debuten som har alle kvaliteter som skal til for å lykkes i et vanskelig marked. Hvis verden er rettferdig så er det Poor Edward sin tur nå.
3. Olav Larsen – Stream of Conciousness
Årets album fra Olav Larsen, Stream of Consciousness, inneholder ni duetter med Olav og forskjellige kvinnelige vokalister. Der de fleste låtskrivere gjerne skriver en eller to mann/kvinne duetter i løpet av en hel karriere, så gjør altså Olav et helt album. Ikke nok med det, han lager også ni ekstremt vakre låter til dette formålet. Stemningsfullt og skjørt, med noen praktfulle vokalprestasjoner som løfter låtene til Olav til nye høyder.
2. Tønes – Thilda Bøes Legat
Det begynner å bli en imponerende bunke brilliante plater fra Tønes’ hånd. Men Thilda Bøes Legat er nok hans jevneste og beste så langt. Tønes har en helt unik evne til å sette ord på hverdagssituasjoner og -frustrasjoner, og gjør de ekleste små ting om til låtskriverkunst.
Låten “Spleiselag/Waldorfsalat” er i mine ører den beste teksten som noen sinne er skrevet på norsk i år, og er på topplisten min over norske tekster noen sinne. Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen raseriet over enkelte skrotskallers påfunn under påskudd av at det skal være “sosialt”. Men platen innehar også varme øyeblikk, som den lille perlen “Sjokolade”. Lytt deg inn på Tønes og hans hverdagsøyeblikk.
1. Robert Moses & The Harmony Crusaders – Leaving Longing Love
Årets norske album er selvskreven. Med Leaving Longing Love løfter Robert Moses nok en gang sin egen kunst, fornyer seg selv og sitt eget lydbilde og åpner samtidig opp for at et bredere publikum kan oppdage denne musikkskatten vi har vært så heldige å få beholde her hjemme.
Sammen med Bendik Brænne og bandet sitt, så har Robert Moses skapt sitt beste album, og kanskje det mest spennende albumet den norske Americana-scenen har produsert. Måten sjangre smelter sammen på, og med Robert Moses sin musikalske visjon så har vi fått noe helt unikt og grensespregende vi ikke er bortskjemt med hverken hjemme eller ute.
Leaving Longing Love er en plate om personlig selvbekreftelse, kjærlighet, lengsel og brudd – presentert med en positiv vinkling og med en musikalitet som gjør den til en fryd å lytte til.