fbpx
Forsiden Alle poster Americana Charles Wesley Godwin – How the Mighty Fall

Charles Wesley Godwin – How the Mighty Fall

Oppfølgeren til den mektige Seneca har blitt en perle av et album, der Godwin viser seg som en av sjangerens aller beste vokalister og låtskrivere.

Da han besøkte Norge før pandemien fikk vi høre en rekke av disse låtene, og nå har denne platen gått på repeat hjemme, i bilen og på kontoret de siste tre månedene – og jeg blir enkelt og greit ikke lei.

Godwin skriver med hjertet utenpå skjorta. Historier fra den amerikanske landsbygda, der folk jobber og sliter for å få endene til å møtes – men samtidig som det er beinhardt så er det lykke og glede å spore side om side med blodslit, tøffe tak, fraflytting og råkjør.

Godwin er oppvokst med opphavet til countrymusikken i jordsmonnet, fjellene og skogene rundt seg. Appalachiene la tidlig grunnlaget for det vi nå kjenner som “Mountain music”, og som etterhvert utviklet seg til blant annet countrymusikken.

Og stemmen til Godwin er selve urkraften, selve stemmen TIL fjellene og skogen. På enkelte låter så høres han ut som han er flere hundre år gammel, full av livsvisdom med erfaring fra sorg og glede gjennom generasjoner.

Platen er enkelt og greit helt vidunderlig vakker fra start til slutt. Den er nydelig produsert, bandet er tight og gir stemmen til Godwin all mulig respekt og rom. De er rolige og sørgmodige når det trengs, og de tøffer seg og rocker når det trengs. Og hele veien er Godwin selve grunnfjellet som guider oss rolig gjennom alle disse historiene.

Der Seneca i stor grad var selvbiografisk, så er How the Mighty Fall en samling historier som er inspirert av omgivelser og opplevelser. Jeg vet ikke hvor mange av dere der ute som spiller dataspill, men selv har jeg tilbrakt mye av pandemien dypt inne i tidenes beste spill, Red Dead Redemption 2, og denne platen kunne enkelt vært sountracket til spillet og historien om Arthur.

For det er historiene som er sentrale på denne platen. Og vitner om kvaliteten til Godwins låtskriverkunst.

For det er ikke en selvfølge at en låtskriver som skriver gnistrende godt om sine egne følelser og opplevelser klarer å konstruere og skrive troverdige historier i tredjeperson om helt andre enn seg selv. Der briljerer Godwin virkelig denne gangen.

“Over Yonder” er en perfekt åpner, der små innblikk i en hverdag understøttes av en behagelig akustisk gitar og en pedal steel som er så vidunderlig at det trolig må finnes en lov mot slik. Godwin ser utover verden og veier det man har opp mot det man kan finne “over yonder”. Og når fela, trommene og bassen kommer inn med Lyden Fra Fjellene? Et absolutt høydepunkt!

They say I’m born again
Simple ‘sorry’ and ‘amen’
I’m livin’ dyin’ by the pen
Headed over yonder

I “Lyin’ Low” skriver han om en som nylig har blitt far (som Godwin selv), og hvordan han har vært tilfreds med at livet hans består av å se ungene vokse opp. En av mine favoritter helt siden han spilte låten i Torbjørns Konserthall, er “Jesse”. Låten oppstod da han var ute på løpetur, og leste ordene “Are you thinking of me like I’m thinking of you?” på veggen under en bro. Og derfra bygget han den hjerteskjærende vakre låten om brudd og sorg.

“Temporary Town” er en av de mest personlige låtene på platen, der han lengter etter fjellene etter å ha bodd lenge i midtvesten. Og han har troen på at tidene endrer seg i en glemt landsby.

There’s a tide turning in this temporary town
Winds of change cut east blowing dust up off the ground

Litt spennende er det også at han henter frem “Needle Fall Down” fra sitt gamle band Union Sound Treaty. Originalen er ikke akkurat dårlig, for å si det pent – så det er tøft gjort å gjenskape den slik han har gjort.

Nevnes må også “Strong”, so er en råtass av en rocker som er starten på en slags trilogi som danner “midten” av platen. Låten handler om hvor beinhardt det kan være å få endene til å møtes i en verden som beveger seg raskt fremover mens man selv står stille og prøver å henge med. Og så den gitarsoloen da…

“Bones” følger opp, og er historien til en som har falt, og sliter med å komme opp igjen. Han forsøker å komme seg vekk fra livet og byen som trekker ham ned, men vi vet ikke om han vil lykkes.

Og “Gas Well” er da murder balladen vi visste måtte komme i kjølvannet av de to foregående. En mesterlig fortalt fortelling, som suger til seg absolutt alt av inspirasjon Appalachiene kan by på, og vi kan røpe at det er både ran, dynamitt og pistoler involvert. Et mesterstykke av en tekst og en låt – som skifter rytme og stemning underveis.

Når vi først er inne på temaet mesterstykke – så er “Cranes of Potter” en perle hvis du er en tekstnerd som meg. Godwin leste om skjelettet av en kvinne som ble funnet under en utgraving i nærområdet, som viste seg å være fra borgerkrigens tider. Han begynte å tenke på hvem hun var og hvorfor hun hadde havnet der – og skrev deretter historien hennes slik han innbilte seg at det hadde skjedd den gangen.

Dette er en novelle satt til musikk, og er et imponerende stykke låtskriverkunst som jeg virkelig anbefaler å sette seg ned og nyte.

Når du kaller en låt “Blood Feud”, og måker på med fullt øs og countryband mens du forteller historien om en blodig feide i fjellene, der vår protagonist skal hevne drapet på sin bror – så vet vi at det er alvor. Nok en perle av en låt.

Det har blitt mye sorg og misære, og det skal bli verre. Og bedre. “Lost Without You” er en egentlig enkel historie om kjærlighetssorg etter et brudd, men spesiell fordi den har et lys i enden av tunellen. Og så stemmen til Godwin da – her viser han seg frem i et par øyeblikk.

På samme måte som han åpnet platen med små hverdagsøyeblikk fra fjellene, så avslutter han på samme måte med et lite utsnitt fra et liv – men med et større arrangement, strykere og alt som vi kan ønske oss. Vi får høre historien om Mary, og følger henne gjennom livet – som ikke helt ble slik man hadde trodd.

Just tearing through the pages and losing your mind
‘Forе you know it you’ve reached your last line

Charles Wesley Godwin har virkelig gitt oss en perle av en plate med denne oppfølgeren til debuten Seneca, og det er ingen tvil om at vi her har en av sjangerens beste vokalister og låtskrivere helt på høyde med Isbell, Sturgill, Childers og Cobb.

Årets album? Du skal ikke se bort fra det… vinylen forhåndsbestiller du her.

(Alle foto: Arnulf Østerdal)

Forrige artikkelThe Northern Belle – Ole Bull Scene – 16.11.2021
Neste artikkelIvar Eidem – Sleepless (EP)
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here