Mitt første møte med Suicide Swans var tilbake i 2018 da de slapp den doble platen La Jungla, en plate som ble min favoritt det året. Suicide Swans har i tur og orden gitt ut platene Ghost We Forget, Augusta, La Jungla, Through the Years, Live at Dashville Skyline og har nå sluppet sin svanesang Reservations.
Det er blitt offentlig at Suicide Swans legges ned og at de i 2022 vil gjenoppstå som Mt. Morning grunnet en besetningsendring. De fleste av platene er å få tak i på Bandcamp, der man også kan få tak i de tre soloplatene til bandets låtskriver Kyle Jenkins.
Suicide Swans kommer fra Toowoomba, Queensland, Australia og en snarsjekk på YouTube forteller oss at musikken de lager har svært få visninger. Derfor er det på sin plass at Dust of Daylight gir bandet litt velfortjent oppmerksomhet, så kan riksdekkende media heller skrive om nyeste Coldplay.
I et intervju hevder Jenkins at han elsker musikk fra Appalachene. Ved nærmere tankemyldring så tror jeg flesteparten av Dust Of Daylight sine lesere nikker seg enige i det. Appalachene er fjellkjeden som strekker seg fra Canada til Florida, og musikken fra der danner en vesentlig ingrediens i det vi i dag kaller Americana. Denne platen beviser at den australske varianten er minst like bra som det som kommer fra europeisk og nordamerikansk side av sjangeren.
Reservations har blitt ei riktig så fin plate, men hadde fortjent å komme i en fin vinylutgave og ikke bare en billig cd-variant med billig pappcover, nesten fritt for opplysninger. De elleve låtene som tikker inn på rundt 39 minutter står til gull. Selv om dette er gitarbasert, så danner både fela og pianoet et grunnelement i den storslagne musikken. For all del, dette er ikke veldig country, men heller storslagen rock med solide spor av Appalachene i seg.
Noen vil nok mene at de kan minne om Felice Brothers. På «Do Me Wrong» mistenker jeg at Isbell’s/DBT sin «Decoration Day» har ligget i bakhodet. Så er det tittelsporet da. Her snakker vi muligens om en av årets aller fineste øyeblikk uansett musikkgren. Her skjønner man virkelig hvor fint piano og fele kan fargelegge en låt. Utsøkt. Sjekk det ut.
Skulle du bli begeistret og føle for å sjekke ut mer kenguruinfisert musikk som er beslektet, bør man bruke litt tid på den knallstilige 3 cd-samleren «Take me to Town- An Australian Alternative Country Compilation»
