Time Machine har Kashena Sampson kalt oppfølgeren til utsøkte Wild Heart fra 2017. Og det må virkelig sies, at tittelen speiler hele platen, lydbildet og følelsen vi får av å lytte til Time Machine.
Vi var så heldige å få besøk av Kashena til vår Dust of Daylight Session i 2018, da spilte hun to av låtene som nå finnes på den nye platen. Vi ante jo allerede da at dette ville bli en fulltreffer.
Lydmessig har hun rendyrket soundet sitt fra debutplaten, og for de av oss som vokste opp på 70-tallet i et hjem der radioen stod på tilnærmet døgnet rundt – så er dette som en, nettopp, tidsmaskin tilbake til den gang musikk fra USA låt slik som dette.
Vi hører elementer fra Linda Ronstad, Dolly, Emmylou, Loretta Lynn, Dusty Springfield, Fleetwood Mac og gjenklangen fra et uskyldigere 70-tall som kler de selvransakende tekstene til Kashena Sampson som guacamole på taco.
Som sist har hun spilt inn platen med Jon Estes som produsent og musiker, samt Jon Radford på trommer og Elizabeth Estes på strykere. Platen var ferdig innspilt i 2019, men så satte en tornado stopper for første lansering, før en pandemi satte ny stopper for neste lanseringsplan. Men endelig er platen ute hos folket, og den har på alle måter vært verdt å vente på.
Lydbildet er fløyelsmykt og aldeles vidunderlig behagelig å lytte til. At Kashena skriver gode tekster visste vi, og på denne platen har hun blant annet fått hjelp av favoritter som Mary Bragg, Erin Rae og sin søster Jolana. Den røde tråden på platen er utvikling, noe Kashena også er tydelig på. Hun oppgir personlig utvikling, egne utfordringer med forhold, musikkbransjen og et ønske om å finne glede i livets små øyeblikk.
Platen åpner med en coverlåt av Shocking Blues “Hello Darkness”, temmelig tro mot originalen når det gjelder gitarlyd – men med respekt å melde – overlegen når det kommer til vokal og fremføring. Låten setter likevel stemningen for platen, og gir en perfekt vei inn til “Alone and in Love Again”, som er en av mine favoritter fra platen. Stemningen, lydbildet og en tekst om følelsen av å være på vei ut av, eller gjennom et forhold som ikke helt har fått feste annet enn i forelskelsen. Gitarlyden er tett i slekt med åpningslåten, og den litt psykedeliske lyden kombinert med strykerne får det til å høres ut som en drømmesekvens.
“From The Outside” er en viktig låt, et litt John Denversk uttrykk som diskuterer livet som artist. Bakdeler og fordeler. Refleksjoner rundt det å være en suksess, for så å bli glemt i neste sekund.
It’s a funny thing reaching for stars.
One minute you’re gold
The next they don’t care who you areIt’s like something from out the movies,
and the radio is playing my song.
It’s all diamonds and pearls,
shimmering here in the spotlight.
Don’t it look nice?
From the outside…
La stemmen til Kashena gi deg ro i sjelen gjennom “I Plead Desire”. En av platens aller vakreste vokalprestasjoner, der enkelheten gir stemmen rom til å virkelig sveve og treffe alle rommene i hjertet ditt der det finnes litt plass.
Tittelsporet “Time Machine” er et 70-talls epos så stort og godt som noe. Orkesteret i bakgrunnen gir det hele et monumentalt preg, og Kashenas tekst der hun vurderer og revurderer livet sitt, og funderer over valg som er tatt og resultater av valgene. Hvis noen hadde latt Karen Carpenter synge denne i sin tid, så hadde vi snakket en gigantisk verdenshit og en evig klassiker.
No one tells you we’re just children
pretending to be grown
“Little Spot of Sun” kjenner vi jo fra singelslippet tidligere i år, og snakker om det Kashena forteller om det å sette pris på de små tingene i livet. Stemningen tar hun på mange måter med seg inn i neste single, “Whole Lot Better” som er skrevet som en kjøresang, eller “driving anthem” som de kaller det der borte. Den handler om reisen som brakte henne fra California til Nashville, og hvordan det tar tid å finne seg til rette i et nytt liv på et nytt sted.
Et kraftig oppgjør med en tidligere kjæreste har fått plass med låten “The Black Sea”, som med sitt store lydbilde og symfoniske følelse gir budskapet enda mer kraft. Det er heftige greier hun presenterer, og denne går på mange måter hånd i hånd med “Alone and in Love Again” og siste låt – den vidunderlig vakre “Work of Art”, som er et av platens aller sterkeste spor.
“Work of Art” var en av låtene vi fikk servert på verandaen vår i Nashville i 2018, og det var dønn stille i en overraskende lang stund da Kashena var ferdig. Låten er et farvel til en sjelevenn. Det er hjerteskjærende og helt nydelig på samme tid. Kashena har akseptert og godtatt situasjonen, og ser tilbake med glede på det som var, og ser fremover uten tungsinn. Nydelig skrevet, nydelig fremført og en perfekt avslutning på et av årets aller beste album.
Time Machine må være platen som løfter Kashena opp blant et større publikum. Den har alt vi kan ønske oss. Flott produksjon. Et lydbilde som er retro og samtidig moderne. En stemme som går RETT i hjertet. Tekster som er velskrevne og gir oss noe.
Platen kjøper du hos Kashena Sampson