For tre år siden hørte jeg platen «Transparent Blue» som jeg likte meget godt. Det var første utgivelse i en fargetrilogi av fargene blå,rød og hvit. Nå er den røde platen her og den heter Music from little Red, som gir assosiasjoner til noe stort rosa i delstaten New York i USA.

Little red er i realiteten et viktig sted for platen. Det er et rødt lite hus eller hytte i Trysil hvor John Peter har vokst opp. Han eier bygningen sammen med sin søster Eva Maria. Det har seg slik at John Peter har brukt pappapermen sin her og skrevet tekster og låter, og søsteren har hjulpet til i den prosessen slik jeg har forstått det.
Neste etappe var å få med seg bandet hit en helg og kombinere innspillinger og sosial moro. Når man hører de tolv låtene så slår det en at de har det hyggelig med både kunsteriske innfall, instrumentbruk og arrangementer.

Det er ikke å komme forbi at man har linker til musikkhistorien her. Platens siste spor heter «The 115th Dream of Townes van Zandt» . En slik låttittel som inneholder en av de største låtskriverne Dust of Daylight vet om samtidig som man tenker på en låttittel selveste Bob Dylan hadde.

Kortingen «Wig Out» drar inn The Beatles. Men det er likevel «Lhasa De Sela» som må være den viktigste linken her. Jeg innrømmer at jeg ikke hadde hørt om denne dama før John Peter informerte meg om at denne dama faktisk var viktig for hele bandet. Hun døde desverre så alt for ung av kreft. Sjekk gjerne ut platene hennes samt nydelige ting hun har gjort med britiske The Tindersticks. Sangen har forøvrig spansk tekst sunget og skrevet av Stian Langerud.

Hvordan høres egentlig en slik plate ut ?
Første gangen jeg lot stiftet lande på vinylen og lot den gå både side A og B tenkte jeg at dette var ei plate jeg har manglet, noe jeg ikke hadde hørt før. Jeg har mange favoritter på denne platen, men jeg lar meg trollbinde av «Fingerprints». Søster Eva Maria synger så vanvittig fint.

Side A avslutter med en singel bandet slapp i sommer, nemlig den lette og fengende «Buzz». Likevel er det artig å høre hvordan bandet har tydelige innslag av Jazz som får en til å tenke på Jan Johansson’s «Jazz på Svenska». Synes det er artig, og for å bruke hoppspråket så lander man så avgjort like fjellstøtt som Johan Sætre.
«Forest Fire» er preget av skogbrannen som herjet de svenske skogene i 2018, og man kunne lukte det fra trappa på Little Red. En av de mer rocka på platen som selvsagt er innom både tango og vals.

Kanskje er det den norske versjonen av Giant Sand som har åpenbart seg ? En ting er sikkert og her finnes det få grenser og bare muligheter for hva man kan blande inn i musikken. Jeg er såpass frekk at jeg vil hevde at dette er ei av de norske platene fra 2020 som du bør ha i samlinga si.

Forrige artikkelDust of Daylight Sessions: Embla and the Karidotters
Neste artikkelSweetheart gir deg musikalsk varme i en kald høst
Jeg heter Terje Hanstad og er 45 år bosatt på Ringebu i Gudbrandsdalen. Jeg har vært glad i plater så lenge jeg kan huske. Jeg husker at jeg bladde som besatt i eldre brødres samlinger, og etterhvert ble man en ivrig kjøper selv. Musikalsk har jeg mange bein å stå på. Jeg liker country og soul. Jeg må si jeg er blitt et lite retrohode som heller leter tilbake i tid enn å sjekke nymotens greier. Favorittplater: 1.The Rolling Stones - «Exile on main street» 2. Bob Dylan - «Desire» 3. Van Morrison - «Moondance» 4. The Band – «The Band» 5. The Beatles - «Rubber soul» 6. Gram Parsons - «Grievous angel» 7. Son Volt - «Trace» 8. Solomon Burke - «Don't give up on me» 9. Neil Young - «Rust never sleeps» 10. Gene Clark - «No other» 11. Grateful Dead - American beauty

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here