Det er på tide å bla litt i platebunken igjen. Det er alt for lenge siden sist og noe av årsaken ligger vel nettopp i alt som har skjedd siden forrige gang. Men det er på tide å anbefale noen plater som har fått ligge øverst i bunken lenge nå og som har fått tid til å modnes til noen av de beste utgivelsene som har kommet ut i 2020.
Bonny Light Horseman – Bonny Light Horseman
Anaïs Mitchell sitt samarbeidsprosjekt med Eric D. Johnson og John Kaufman er en konfekteske av musikalske drømmer og opplevelser. Siden verden for alvor oppdaget Mitchell for 10 år siden da albumet Hadestown kom ut, har hun klart mesterstykket å skape en suksessrik musical på Broadway fra det albumet. Det har kostet mye tid og arbeid, men i fjor ble Bonny Light Horseman skapt og det virker som overskuddet bobler over i samarbeidet mellom trioen bak.
Bonny Light Horseman er fylt med gamle engelske og irske ballader og musikalske stykker fra historiske tider, som er delikat omarbeidet tekstmessig og musikalsk, slik at de treffer tiden vi lever i. Lyden av Bonny Light Horseman er som en tindrende klar bekk av smeltevann fra en isbre. Det er kjemisk rent for urenheter i lydbildet og lytteopplevelsen er det mest sakrale og ubesudlete vi kommer til å høre i 2020.
Sjekk ut låter som “Bonny Light Horseman”, “The Roving” og “Magpie’s Nest”.
Mark Erelli – Blindsided
En gammel kjenning er tilbake. Mark Erelli har det siste tiåret gitt oss strålende album som Milltowns og For A Song. Årets album er hans tolvte studioalbum og Blindsided er kanskje hans aller beste i karrieren. Der vi tidligere har trukket musikalske referanser i retning av Bill Morrisey og Jackson Browne, er Erelli denne gang veldig tungt inspirert og influert av Tom Petty, noe han også er tydelig på selv. I tillegg er det mye som minner om klassisk John Hiatt på dette albumet. Stemmen til Erelli ligger også et sted mellom de to, så det er selvsagt to naturlige inspirasjonskilder.
Låtene på Blindsided er catchy og fengende, det er som alltid originale melodier fra Erelli og han kan virkelig dette med gode refrenger, noe som mer og mer oppleves som en manglevare i moderne musikk. Stemningen på albumet går rett i hjertet på lytteren. Dette er musikk tatt på alvor for et publikum som liker å bli tatt på alvor. Erelli kan alle “triksene” i boka og vet akkurat hvordan han skal presentere materialet og budskapet sitt.
Umiddelbare favorittlåter er “Blindsided”, “The River Always Wins”, “Her Town Now” og “A Little Kindness”. Men resten er ikke akkurat dårlige de heller.
The Panhandlers – The Panhandlers
Vi runder av denne platebunken med litt real country fra den store staten i sør. Her finner vi nok en supergruppe, med et superalbum i bagasjen. The Panhandlers er Cleto Cordero fra The Flatland Cavalry, William Clark Green, Josh Abbott og John Baumann. Alle etablerte låtskrivere og frontpersoner på den Texanske musikkscenen. Og det er Texas dette handler om, West Texas for å være presis, og det handler om dagligliv og kultur i en del av USA som opp gjennom tiden har gitt oss noe av den mest særpregede musikken vi kjenner til. Artister som The Flatlanders, Buddy Holly og Waylon Jennings har sin bakgrunn fra dette landskapet.
The Panhandlers er en samling av særpreg og talent og kvartetten viser fram noe av det beste West Texas har å by på av unge låtskrivere. Historiene på The Panhandlers handler om å måtte be fremmede om penger for å overleve, det handler om olje og kveg, flatt land og mengder av sterke følelser for landet de bor i. Musikalsk er det umiskjennelig texansk country med mengder av pedal steel der det behøves. Hvis du først skal oppsøke texanske toner i 2020, så er dette et utmerket stoppested. Sjekk låter som “No Handle”, “West Texas In My Eye”, “Panhandle Slim” og “The Panhandler”.