Det er i ferd med å normalisere seg i plateutgivelsesverdenen etter den traurige julemåneden. Vi er midt i januar og de første artistene slipper endelig sine nye album, til stor glede for alle oss som er sulteforet på ny musikk. I årets første Platebunke ligger det nye plater fra Left Arm Tan, Futurebirds og Marcus King.
Left Arm Tan – Left Arm Tan
Left Arm Tan gir ut sitt femte album på ti år som band og feirer i stor stil på YouTube med dokumentarfilm i tre deler om tilblivelsen av sitt nye album. Bandet er fra Ft. Worth, Texas og vi er godt kjent med de fra tidligere utgivelser som Alticana, Lorene og El Camino. Bandet har nok en gang rullet ned ruta på bilen og en solbrun arm ligger godt plassert i det åpne vinduet, og denne gangen ruller de rundt på vestkysten av det amerikanske fastlandet.
Left Arm Tan har sine musikalske røtter godt festet i den skrinne og solvarme Stillehavskysten. De går på kjente stier som en gang ble gått opp av band som The Flying Burrito Brothers og The Eagles. Men bandet gjør det med en kreativitet og spilleglede som har gitt oss et album som ikke bare hyller California og de nevnte bandene, de tilfører også denne grenen av countryrocken et gnistrende godt bevis på at det faktisk er mulig å lage moderne utgaver av det som Gram og Chris og alle de andre en gang la grunnlaget for.
Left Arm Tan er et voksent band og Left Arm Tan er en voksen plate. Det er lett å bli fanget i lyden av den klassiske koringen og pedal steelen som er karakteristisk for sjangeren. Men det er gjort med en ungdommelig friskhet som det er fryktelig lett å bli avhengig av. Låter som “It Ain’ Love”, “La Mirage” og “Pawn Shop Heart” er tydelige eksempler på dette.
Futurebirds – Teamwork
Mer countryrock, nå av det litt mer kosmiske og alternative slaget. Futurebirds har eksistert i 12 år og er fra Athens, Georgia og har hatt en litt rotete utgivelseshistorie med enkelte EP’er som har vært helt strålende, til album som ikke helt har truffet blink. Denne gangen virker det som bandet har funnet fram til den plata de alltid har burde laget. Teamwork er albumet som klarer å kombinere bandets kjærlighet for indiepop kombinert med southern rock og twangy americana.
Teamwork er definitivt bandets beste og mest helhetlige album så langt i karrieren. De holder seg tettere til inspirasjonskildene deres og eksperimenterer langt mindre enn ved tidligere utgivelser. Bandet har kanskje ikke det særpreget som skal til for å fange allmenn interesse og enkelte av låtene blir nok litt lite tilgjengelige for de fleste. Men det er også litt av hemmeligheten med Futurebirds og Teamwork, du må investere litt av din tid for å ha fullt utbytte av albumet. Når det er sagt så kan man starte med låter som “Crazy Boys”, “My Broken Arm” og “All Damn Night”, da får man essensen av Futurebirds’ verden. Sjekk også ut den slående vakre “Picking Up Strangers”, en melodi som man kunne tro at en ung Jeff Tweedy hadde laget.
Marcus King – El Dorado
Selv om Marcus King fra Greenville, South Carolina, har gitt ut en del album som The Marcus King Band, så er El Dorado den ordentlige debuten hans. King slo godt fra seg med forrige album og toppet americanalistene med Carolina Confessions, produsert av Dave Cobb. Men det er nå navnet hans vil bli etablert som en soloartist. King er et eksepsjonelt gitartalent og han har evnen til å slå om fra energisk blues og rock til drømmende soul og R&B i løpet av et lite øyeblikk.
Dan Auerbach har sittet i produsentstolen denne gangen og sammen med King har de slått seg løs innen nær sagt alle sjangre som man kan tenke seg det er mulig å få på plass på en plate. I løpet av få låter glir tankene fra Chris Stapleton til Amos Lee til Mavis Staples til ZZ Top til Otis Redding til Neil Young osv. King er en artist som ikke leverer oss et album i en definert sjanger med El Dorado, men albumtittelen gjenspeiler de stedene han har gått i musikkhistorien for å finne inspirasjon både som artist og til dette albumet. Det er mye gull her slik tittelen lover. Vi hører til stadighet at unge artister tar avstand fra å bli satt i bås sjangermessig, kanskje er Marcus King’ El Dorado et av de beste eksemplene på akkurat dette. Albumet har et mye råere og skittent lydbilde enn den Cobb produserte forgjengeren og oppleves som et mer gjennomtenkt håndverk fra et ekstraordinært musikalsk talent.
[…] SPOTIFY – OMTALE […]