Musikkåret 2019 ble for min del et år preget av livemusikk. Dust of Daylight Live arrangerte flere konserter og turnéer enn noen gang, og dugnadsgjengene som tar imot artistene «våre» over hele landet er enkelt og greit de fineste folka av dem alle.
Det å kunne se tilbake på ti år med musikkblogging, siden «Hør nå… hør nå!» så dagens lys i mars 2010, er en fryd i seg selv. All den fantastiske musikken som har kommet vår vei disse årene, artister vi har fått møte, konserter vi har sett, arrangert og fått være delaktig i på andre måter. Og ikke minst å se hvordan det norske Americanamiljøet har vokst og etablert seg – fra å være tilnærmet ikke-eksisterende i 2010, til å være noen av de beste Americana-artistene i verden i 2019. Det mest gledelige er å se hvordan kvinnelige americana-artister, både her hjemme og der ute – har bevist at de er de aller aller beste låtskriverne og vokalistene i hele bransjen.
Jeg løfter hatten i takk til alle vi har møtt på vår vei siden 2010, og håper det blir mange mange år med god musikk fremover.
Men 2019 da. Hva var spesielt i året som gikk?
Den årlige turen til Americanafest kunne by på flere konserter enn noen sinne, selv om jeg gikk glipp av flere enn ønskelig på grunn av en lite beleilig lungebetennelse. I stuen vår fikk vi besøk av intet mindre enn 25 artister, og innsatsen reisegruppen gjorde for å få alle til å slappe av og føle seg hjemme er helt unik. Og med-produsent Arnulf leverte over and beyond the call of duty med lyd og bilder der borte – og ikke minst med fantastiske lydmikser etter hjemkomst. Jeg er enormt takknemlig for alle som stiller opp i musikkens tjeneste.
Plateanmeldelser har fått lide under årets arbeids»press», DoD Live har arrangert 14 konserter i Torbjørns Konserthall, og booket 4 turnéer for våre artister. Slik sluker enormt mye tid når det må foregå på dugnad på fritiden, og det har gått hardt utover platelytting.
Det vil si, jeg har lyttet på musikk – men ikke hatt tid til å skrive like mange omtaler som jeg skulle ønske. Håpet er at vi neste år kan få fokuset litt tilbake på plateomtalene her på Dust of Daylight – men vi har en del lumske planer under hatten som fort justerer på slike forsetter.
Uansett – vi er veldig stolte over det vi har oppnådd i år, selv om plateomtalene ikke har vært like tallrike. Dust of Daylight har hentet artister til Norge som ellers ikke ville kommet til våre breddegrader, vi har booket artister som Eliot Bronson, Darrin Bradbury, Ardian + Meredith og Andrew Leahey på egne turnéer – og stilt opp med spillesteder for andre, omreisende musikere som ellers ikke ville hatt et sted å spille i Bergen uten Torbjørns Konserthall.
Et av årets absolutte høydepunkt er 25 Dust of Daylight Sessions fra Nashville, og låter på video som ingen andre sitter på. Vi er evig takknemlige overfor alle som har donert av tiden sin på å spille foran kameraene våre. Vi har fortsatt flere igjen å dele med dere, og slipper videoer utover våren med glitrende artister som dere virkelig kan glede dere til.
Men så var det listene da. Det er på tide å komme igang. Årets lille oversikt over årets album, både internasjonale og norske, årets konserter, låter og videoer. Listene er naturligvis mine personlige favoritter, og utgjør naturligvis fasiten over årets musikalske høydepunkt i de viktigste kategoriene.
Årets internasjonale album 2019:
1. Sturgill Simpson – Sound & Fury
Platen til Sturgill er den som på alle måter har overrasket meg mest i år. Vi har i flere år vært vitne til hvordan flere av våre favorittartister har utviklet seg musikalsk, og Sturgill startet tidlig ved å inkorporere en hel blåserekke i sine konserter – uhørt for noen år siden, men Sturgill gjør akkurat det som musikken ber ham om. Når Laur Joamets forlot bandet til fordel for Darrin Bradburys band, og deretter ble invitert inn til Drivin’n Cryin’, så var det tydelig at vi stod foran en endring.
Men at den skulle avstedkomme i Sound & Fury hadde nok ingen forventet eller drømt om. Kombinert med Netflix-filmen med samme navn, så er dette en maktdemonstrasjon og Sturgill som viser alle hvor skapet skal stå. Jan skrev følgende om platen, som egentlig oppsummerer alt:
«Med Sound & Fury tar Sturgill Simpson steget inn i rockens verden og beviser at han nok en gang evner å skape musikk som du ikke visste at du har savnet. Sturgill Simpson har gjort det svært få klarer. Han har laget et album som ikke har vært laget tidligere.»
2. Caroline Spence – Mint Condition
Caroline Spence tok virkelig steget opp og frem blant de aller beste låtskriverne i Nashville med utsøkte Mint Condition. At hun i tillegg fikk med seg dronningen selv, Emmylou Harris, på tittelsporet, forteller litt om hvilken status hun allerede har etablert i Nashville.
Vi fikk gleden av å presentere Caroline i Bergen og Ringebu for første gang, i tillegg spilte hun i Oslo og Tromsø i året som gikk – og vi garanterer at dere kommer til å høre mer fra denne stemmen i årene som kommer.
3. Son Volt – Union
Dust of Daylight er som alle vet oppkalt etter Son Volts låt «Dust of Daylight». Gleden var stor hos undertegnede da de etter to plater der Jay utforsket sine musikalske røtter og innflytelser – på alle måter fant tilbake til suksessoppskriften som ga oss Trace, Straightaways, Wide Swing Tremolo.
4. Leslie Stevens – Sinner
På samme måte som Caroline Spence, så tok Leslie Stevens syvmilssteg som låtskriver i forkant av Sinner. Platen er spekket av personlige tekster, med dybde og innsikt og utfordrende temaer. Med en av bransjens aller vakreste stemmer, så leverer Leslie endelig på det nivået vi har visst at hun har inne.
5. Michael McDermott – Orphans
Da Michael McDermott fikk det vi må betegne som et «comeback» med platene Willow Springs og Out From Under, så hadde han enorme bunker med låter som han satte sammen for å passe de underliggende temaene i begge platene. Underveis spilte han inn en rekke låter som av forskjellige grunner ikke passet inn på noen av de to.
Da han besluttet å sette sammen Orphans, så fikk vi en plate som – om vi ikke kjente bakgrunnen – låter som alle låtene er skrevet spesielt til denne platen.
6. Tim Easton – Exposition
Tim Eastons Exposition er min favorittplate fra den kanten, så langt. En plate laget og sluppet under meget krevende omstendigheter, og en plate som har blitt så sterk og kraftfull at den på egenhånd kan bygge opp en karriere. Tim har brukt mye av året på å turnére Russland, og neste høst kommer han til Norge.
7. Charles Wesley Godwin – Seneca
En av årets beste overraskelser var Charles Wesley Godwin. Et av årets fineste album OG et utrolig flott besøk på våre Sessions i Nashville. Neste år er han klar for Norge, og vi presenterer ham i Bergen for første gang.
8. Justin Peter Kinkel-Schuster – Take Heart, Take Care
JPKS’ andre soloplate ble raskt et av mine høydepunkter fra året som gikk. En flott session fra Nashville er allerede ut blant folket, og vi sikter på å ta ham med en rundtur i Norge i løpet av 2020. Bruk litt tid på Take Heart, Take Care. Jeg har en mistanke om at den burde vært enda høyere på listen…
9. Josh Rennie-Hynes – Patterns
Vår australske venn Josh slapp soloplaten Patterns i fjor, og spilte seg inn i våre hjerter og hjerner. Hans DoD Session fra Nashville ble en maktdemonstrasjon av gitarvreng, og vi ser frem til mer fra den joviale herren fra Down under.
10. Vandoliers – Forever
Det beste livebandet på veien for tiden slapp en plate på Bloodshot Records som understøtter absolutt alt Bloodshot står for på absolutt alle måter. Anbefales på det sterkeste.
11. Rod Picott – Tell The Truth & Shame The Devil
12. Darrin Bradbury – Talking Dogs & Atom Bombs
13. Jerry Leger – Time Out For Tomorrow
14. Lars Winnerbäck – Eldtuppen
15. Micah Schnabel – The Teenage Years of the 21st Century
16. Tyler Childers – Country Squire
17. Andrew Leahey & The Homestead – Airwaves
18. Aaron Lee Tasjan – Karma For Cheap: Reincarnated
19. Nick Nace – Wrestling With The Mystery
20. Beth Bombara – Evergreen
21. Drivin’n’Cryin – Live The Love Beautiful
22. Bruce Springsteen – Western Stars
23. Mike & The Moonpies – Cheap Silver and Solid Country Gold
24. Joshua Ray Walker – Wish You Were Here
25. Judy Collins / Jonas Fjeld – Winter Stories
26. Todd Snider – Cash Cabin Sessions Vol. 3
27. Susto – Ever Since I Lost My Mind
28. The Minks – Light & Sweet
29. Ana Egge – Is It The Kiss
30. Dylan LeBlanc – Renegade
Årets norske album 2019:
1. Jack Stillwater – Norwegicana
I år var det ganske enkelt. Det var ingen som var i nærheten av å matche et Jack Stillwater som virkelig viste hva de er laget av. Årets soleklart beste americanaskive, der Espenes og hans glitrende gjeng beviste at trilogiplaten ikke var en tilfeldighet. At tittelen fortsatt får meg til å gremmes får bare stå sin prøve, innholdet på denne platen fortjener klassikerstatus med umiddelbar virkning – og vil bli stående igjen som et av det sterkeste eksemplene på den imponerende norske Americanabevegelsens fremmarsj mellom 2010 og 2020.
2. Trond Svendsen & Tuxedo – Smalltown Stories
Trond Svendsens andre plate viser virkelig frem låtskriveren og vokalisten Trond Svendsen. Det som er bandets absolutte styrke kommer likevel best til sin rett live. Av en eller annen grunn har de havnet i «country»-kategorien, men det er så langt fra sannheten som vi kan komme.
Svendsen & Tuxedo er et godt gammeldags rockeband, som har mer til felles med Bruce Springsteen enn countrymusikk. Når Svendsen nå arrangerer sin andre festival på eget gress i 2020, så satser vi på at folk møter opp mannsterke for oppleve landets mest unike festival.
3. Levi Henriksen – De utålmodige av hjertet
Årets beste norskspråklige plate kommer fra Levi Henriksen og Babylon Badlands. Vår fremste novelleforfatter, en av våre aller beste romanforfattere har gjennom de siste par platene virkelig knekt koden på låtskriving – og lager små noveller i musikalsk format som viser styrken til Henriksen som forfatter.
Men også som vokalist har han vokst enormt de siste årene, og sammenlagt er dette min favoritt på norsk fra 2019.
4. Claudia Scott – Restless Souls
Claudia Scott har laget sin beste plate til dags dato. Restless Souls er alt vi kan ønske oss fra norsk countrys egen førstedame. Hun turnerer landet rundt, og vil neste år være å treffe på Svendsens plen utenfor Hamar sammen med noen av våre fineste musikere.
5. Benny Borg – En dag på jorden
Og så Benny, da dere. FOR et comeback han har hatt. Den optimistiske En dag på jorden er en vidunderlig vakker plate, der Benny står frem som en av de fineste låtskriverne og viseforfatterne vi har sett på denne planeten.
6. Peer Nic – Highlands/Lowlands
7. Unnveig Aas – Young Heart
8. Ruby Red & The Moonshine Brothers – Over The Wall
9. Asbjørn Ribe – Blått & grønt & gult
10. Erlend Ropstad – Brenn siste brevet
11. Per Berg – En gang var vi vikinger
12. Calle Hamre – But My Love Goes To Eleven
13. Hollow Hearts – Peter
14. Anti Music Bonanza – Demos
15. Baker Hansen & John Pål Inderberg — Live I Oslo
16. 9 Grader Nord – Jaffna
17. Bjølsen Valsemølle – Sanger og kjærlighet
18. Frank Hammersland — Atlantis
Årets beste EPer 2019:
1. Malin Pettersen – Alonesome
Malin Pettersens Alonesome er hennes beste utgivelse til dags dato. Både platene med Lucky Lips og Amund Maarud har sine sterke øyeblikk, soloplaten har et knippe låter som virkelig imponerer – men i mine ører er det på Alonesome at Malin virkelig fant seg selv som vokalist og låtskriver.
Hun skriver med hjertet på utsiden, og med det helt nedstrippede, og dønn nakne lydbildet så må virkelig tekstene og fremføringene være eksepsjonelle for å ikke falle gjennom. Og dette gjør hun så imponerende at det bare er å ta av seg hatten og bøye seg i støvet.
Årets soleklart beste EP, som lover godt foran den kommende 2. platen fra Malin Pettersen. At hun har en låt med på 2. plass på denne listen skader jo heller ikke…
2. JP Harris – Why Don’t We Duet in the Road
3. Olav Larsen & Aaslandbros – Drukards, Misfists & Losers
4. Kyle Daniel – What’s There To Say
5. Sirkel Sag – Breitt
Årets låt 2019:
- Caroline Spence – Song About A City
Min favorittlåt fra 2019 er hentet fra Caroline Spence og hennes utsøkte Mint Condition. Låten om en by handler så slettes ikke om en by, men om kjærlighet. Og er så fengende og herlig at jeg ikke får nok.
2. Olav Larsen – The Bottom
En av årets aller aller viktigste låter er Olav Larsens «The Bottom» – der han setter ord på hvordan det er når livet er på det aller mørkeste. Olav sier selv «Den er til tider så ærlig at jeg føler et ubehag – eller kanskje en salgs flauhet og uønsket nakenhet, når jeg fremfører den».
3. Malin Pettersen – Pause
Bare lytt til låten, som fokuserer på det å ha demens, og ikke lengre huske de rundt deg.
4. Kenneth Norum – Feet On The Ground
Det har kommet flere låter om å slite, og Kenneth Norum har også kjent på det å møte veggen og stå imot mørket i løpet av året. «Feet On The Ground» var en av mine favorittlåter i fjor, gi den en lytt!
5. Son Volt – Devil May Care
Fra Union så er det muligens singelen «Devil May Care» som sitter best. Låten om å spille i band er en herlig, og litt uvanlig positiv, godbit fra Jay Farrar.
6. Vebjørn Bråthen – Stå støtt
Vi har vært så heldige å få være med Vebjørn Bråthen på reisen mot sine første utgivelser gjennom 2018 og 2019, og av de fire singlene han har sluppet i år så er nok «Stå støtt» min favoritt. Hans låt «Venn» må også sjekkes ut – den er dypt inne i teamet rundt tunge tanker og hvordan vi håndterer dette.
7. Sweetheart – The Dark
En av årets beste låter kommer fra norske Sweeetheart, som med sine to singleslipp i 2019 etablerte seg som et navn det virkelig settes forventninger til i året som kommer.
Årets beste konserter
The Vandoliers – High Watt
Ingen over, ingen ved siden. En av de aller aller beste konsertene jeg har sett og hørt noen sinne, noen gang. Og i sommer kommer de til Europa, blant annet til Stockholm Americana.
Leslie Stevens – Exit/In
For en konsert! For en stemme! For en utstråling!
Ward Hayden & The Outliers – Torbjørns Konserthall
DETTE er et rockeshow du ikke må gå glipp av hvis du møter dem på din vei. Årets konsert i Torbjørns Konserthall!
Caroline Spence – Torbjørns Konserthall
Caroline altså. For et år hun har hatt. Og så topper hun det med et av årets aller fineste øyeblikk foran 35 personer i en kjeller i Bergen…
Joshua Ray Walker – Bergen Live Sessions
Stjerneskuddet og hedersmannen Joshua Ray Walker har alt som trengs for å synge seg inn i hjertene våre, og han er allerede på vei. Mange kaller ham den neste Moreland, og de som har dykket ned i hans beste tekster forstår hvorfor…
Årets beste musikkvideo:
- Sturgill Simpson – Sound & Fury
Det er en film, men det er likefullt årets musikkvideo fra mannen bak årets album. Dette må du virkelig nyte. Du finner den på Netflix. - Aaron Lee Tasjan – Heart Slows Down (Reincarnated)
- Caroline Spence – Who’s Gonna Make My Mistakes
- Tyler Childers – All Your’n
- Leslie Stevens – Teen Bride
- Sirkel Sag – Mor
- Chris Stapleton – Second One To Know
- Aaron Lee Tasjan – My Whole Life Is Over (All Over Again)
- Highwomen – Redesigning Women
- Darrin Bradbury – Breakfast
Takk for i år, nå er vi klare for et fantastisk 2020 med enda flere plater, enda flere konserter og en og annen overraskelse…
