Enda ett år unnagjort på veien mot den siste olje og evig fortapelse og pinsler inn i det ukjente. Litt sånn som musikkåret har vært i 2019. Som en litt vond drøm å komme seg gjennom. Utviklingen virker å gå helt i feil retning av det vi opprinnelig drømte om som unge altcountry entusiaster en gang for 20-25 år siden. Men det er vel slik det fungerer, lyden av popmusikken utviklet seg også betydelig fra Beatles og i tilsvarende tidsrom frem i tid.
For min egen del har jeg dessverre aldri hørt mindre storytelling, gitarsoloer, vreng, twang, pedal steel eller fele i løpet av et musikkår enn i 2019. Men det finnes heldigvis unntak. Artister som skriver meningsfylte tekster og historie. Artister som lager melodier med følelse og unike melodilinjer. Artister som forvalter det talentet de er gitt på en minneverdig måte. Artister som tar vare på og viderefører musikalske tradisjoner til en ny generasjon. Artister som lager fordømt gode plater.
Det er det som gjelder. Folk som kan faget sitt og er artister fordi de har et kall, fordi de MÅ være det. Og som som lager musikk som låter slik jeg liker det.
Jeg er nesten klar for et nytt musikkår, forhåpentligvis blir det bedre enn 2019. 2020 blir et år som inneholder nye plater fra Jason Isbell, John Moreland, Drive-By Truckers og The Steeldrivers, noe som lover godt for kvalitetsnivået. Før den tid kommer, er det bare dette som gjenstår, oppsummeringen av hva jeg har likt best av det som er gitt ut av musikk i 2019.
Vi gjør det enkelt i år, først en liste med 10 favorittlåter fra 2019 og så litt norske album og låter og deretter en spilleliste for Spotify. Helt til slutt, listen over de 40 beste internasjonale albumene. Fasiten. Selve listen. The list is life. God jul!
10 låter – De beste låtene i 2019
Det er aldri enkelt å plukke ut et begrenset utvalgte låter til en toppliste, det er alltid noen fine låter som blir glemt i løpet av et år. Men det betyr vel at de ikke gjorde så stort inntrykk da? Det gjorde imidlertid disse ti låtene jeg har plukket ut her.
10. Chris Knight – The Damn Truth
Chris Knight er tilbake for alvor. Stemmen er enda mer rusten enn før og låtene holder høy klasse gjennom hele albumet. En av de få artistene som har levert alt.country gjennom tre tiår.
9. The Steel Woods – Rock That Says My Name
The Steel Woods lager sørstatsrock i det 21. århundre. Det gjør de helt utmerket. I tillegg serverer de oss en låt som “Rock That Says My Name” – som ei krasafaren steinbu på steroider.
8. Kaitlin Butts – White River
Kaitlin Butts gav bare ut denne ene låten i 2019. Men hvilken teaser for det som forhåpentligvis skal komme i 2020. For en stemme og for en deilig sound!
7. Justin Townes Earle – Appalachian Nightmare
Justin slår tilbake med årets album. Hans desidert beste utgivelse siden starten av desenniumet. “Appalachian Nightmare” er en mørk og dyster oppvisning i storytelling.
6. Tyler Childers – Bus Route
Det vil være umulig å ikke ta med en låt fra Tyler Childers i 2019. Jeg kunne sikkert valgt hvilken som helst låt fra albumet Country Squire, men det ble “Bus Route”.
5. Ian Noe – Letter To Madeline
Hva skal man si? Ian Noe altså, levert et aldeles utmerket album, men kronen på verket er denne låten, «Letter To Madeline», som er en hilsen til sin kjære fra en bankraners ståsted i det han blir innhentet av lovens lange arm.
4. Emily Scott Robinson – The Dress
Hør på stemmen. Hør på teksten. Da skjønner du hvorfor denne låten er en av årets beste.
3. Charles Wesley Godwin – Coal Country
I likhet med Tyler Childers kunne jeg plukket hvilken som helst låt fra Charles Wesley Godwin sitt album. “Coal Country” er nok allikevel min favoritt. Den forteller oss historien om livet til menneskene i de gamle gruvebyene i Appalachia. Godwin kommer til Norge i 2020. Det vil du ikke gå glipp av.
2. Billy Strings – Taking Water
Den aller mest talentfulle gitaristen innen amerikansk tradisjonsmusikk, Billy Strings, kan mer enn å spille gitar. Han gav ut albumet Home i 2019 og åpningslåten “Taking Water” er kanskje det aller feteste som er gitt ut av bluegrass siden gudene vet hva.
- Kelsey Waldon – Kentucky 1988
Det var aldri noen tvil om hvilken låt som var årets beste. Kelsey Waldon fra Monkey’s Eyebrow i Kentucky har skrevet sin historie om sin barndom. Brutalt ærlig og utleverende. En countryklassiker som aldri må få gå i glemmeboka.
Norsk – De beste platene og låtene i 2019
Norsk musikk er ikke min sterkeste side og helt ærlig, det har da virkelig vært et skralt år for norsk musikk? Men disse fire albumene på toppen av pallen kan jeg trygt stå inne for å gi en anbefaling. I tillegg finner du en videospilleliste under med 10 låter fra norske artister som har fått sin andel av rotasjon hos meg i 2019.
Beste Norske Album 2019
- The Late Great – Temporary Love Songs
For meg var det ingen andre norske band og artister som kunne matche den kvaliteten som The Late Great klarte over et helt album. Temporary Love Songs er min norske favorittplate gjennom hele 2019. Norsk rock med intensitet og akkurat passe dramatisk og mørkt.
2. Jack Stillwater – Norwegicana
Nok en strålende plate fra Jack Stillwater. De følger opp det ambisiøse og geniale Farmer Trilogy prosjektet sitt, med et album som gir oss den velkjente sounden av Jack Stillwater, men samtidig evner de å utforske nye sider av musikken sin.
3. Hollow Hearts – Peter
Åpningen av albumet tar oss direkte inn i den verdenen som er den vanskelige delen av livet. Harmonier og melankoli går perfekt hånd i hånd gjennom låten og pedal steelen tilfører lydbildet både avstand og lengsel. Det låter alt fra mørk visemelankoli til veldig håpefull americana av låtene.
4. The Northern Lies – Backroads & B-Sides
Mot slutten av året dukket det opp ny musikk fra det eminente bandet The Northern Lies. Det låter friskere enn noen gang fra dem og singelen “Radio Show” er blitt en av årets aller beste låter utgitt av en norsk artist.
Norske favorittlåter 2019
En urangert liste over det jeg synes har vært de beste låtene fra norske artister i 2019. Du finner låtene i You Tube spillelisten under.
- The Late Great – Sundown Surrender
- Mighty Magnolias – Restless
- Malin Pettersen – Pause
- I Was a King – Bubble
- Claudia Scott – Restless Souls
- The Northern Lies – Radio Show
- The Needs – Hey Wake Up
- Tone Bringsdal – Jane I
- Torgeir Waldemar – Heart and Gold
- Erlend Ropstad – Natta Som Er Over Nå
Årets spilleliste – 100 låter fra musikkåret 2019
40 Internasjonale album – De beste platene i 2019
Dette er listen over den beste musikken og de beste platene som ble gitt ut i 2019. Det er selvsagt et aldeles utrolig antall utgivelser jeg ikke har hørt, skulle bare mangle, men det betyr allikevel ikke at de platene jeg ikke har hørt er bedre enn disse 40.
Dette er de albumene jeg personlig har likt og hatt aller mest glede av i 2019. Noen har jeg hørt veldig mye, andre mye mindre, men felles for alle, selv om de avviker litt sjangermessig, er at de står for det ypperste av musikk jeg har klart å finne i 2019.
40 Will Johnson – Wire Mountain
Will Johnson sørget for at jeg fikk dekket store deler av mitt behov for dyster og mørk americana i 2019. Wire Mountain leverer stemninger som ikke ligner på noe annet der ute for tiden.
39 Dori Freeman – Every Single Star
Etter det aldeles fantastiske selvtitulerte debutalbumet, kom andreplata til Dori Freeman i 2019. Every Single Star inneholder mye av den samme kvaliteten som debutplata, men låtene er jevnt over litt mindre skarpe enn de var på debuten.
38 Kelsey Waldon – White Noise/White Lines
Mine forventninger var store til Waldons nye album på selveste John Prines Oh’ Boy Records. Plata innfrir delvis forventningene og med en låt som “Kentucky, 1988” i ermet, så blir totalen mer enn godkjent.
37 Michaela Anne – Desert Dove
Den plata har alt som skal til for å bli stående igjen som den beste plata som krysset flest sjangre i 2019. Man blir sittende igjen å lure på om dette er americana eller country eller pop eller noe helt annet. Fordømret godt håndverk og nydelige melodier og stemme.
36 Gabe Lee – farmland
Morsomt at John Prine skulle få sin dobbeltgjenger sånn ca 50 år etter at han startet selv. Morsomt at Gabe Lee lager låter som nesten er like bra som de Prine selv lager for tiden.
35 Danny Schmidt – Standard Deviation
Det er trolig ikke mange som har bedre melodifølelse enn Danny Schmidt. Trolig en del som har bedre stemme, men det betyr lite. Pennen er som kjent skarpere enn sverdet.
34 Zachary Lucky – Midwestern
Kanadisk country. Åpne landskap. Store spørsmål.
33 Bohannons – Bloodroot
De har ikke helt gjenfunnet den råheten de en gang viste på Unaka Rising, men Bohannons er fortsatt et av de aller tøffeste bandene der ute.
32 Dylan LeBlanc – Renegade
Jeg trodde kanskje ikke LeBlanc hadde et slikt album i seg. Dette har jeg ventet lenge på og gleden var stor over forvandlingen som har skjedd med LeBlanc. Produsert av Dave Cobb, så låter Renegade som en smeltedigel av musikalsk inspirasjon som du ikke bør gå glipp av.
31 John Calvin Abney – Safe Passage
John Morelands faste gitarspillende protesje, John Calvin Abney, viser at også han kan lage utmerkede album. En nydelig produksjon, et solid knippe egenskrevne låter, og Safe Pasage er blitt et americanafolk-album som får fram smilet hos alle.
30 Vince Gill – Okie
Plutselig ble Vince Gill en legende. For noen år siden viste han seg som en mentor og venn av fremadstormende artister med en forkjærlighet for storytelling og eksepsjonelt talent. Nå gjør han et countryalbum på egen hånd der han viser hvilken fantastisk låtskriver og artist han selv er. Hans beste album siden Gud vet når.
29 The Highwomen – The Highwomen
Om man er opptatt av amerikansk musikk, så har det nok vært rimelig vanskelig å unngå å få med seg en låt fra The Highwomen i 2019. Denne supergruppen har prestert det kunstykket det er å faktisk lage en plate med gode låter. Brandi Carlile leder an, men helt ærlig, det er Amanda Shires som er den virkelige beholdningen her.
28 Jeremy Ivey – The Dream and The Dreamer
Ektemannen til Margo Price har laget musikk. Men viktigst av alt har han laget en haug av gode historier som han har funnet sitt eget soundtrack til. Et friskt pust blant årets albumutgivelser.
27 Billy Strings – Home
Det eneste ankepunktet jeg har mot dette albumet er at det er for mye å ta innover seg på en gang. Det er et svært bluegrassverk Billy Strings har levert med albumet Home. Mestergitarist Strings blender oss med sin speed og med enkeltlåter som er blant de bedre som er gitt ut av bluegrass de senere år.
26 Joseph Robert Krauss – Do You Feel Better Now
I praksis en helt ukjent låtskriver fra Philadelphia som har holdt på noen år, Joseph Robert Krauss. Med årets album har han fått ordentlig sving på musikken sin. Det låter deilig sommerlig og friskt, med en aldri så liten feel for det melankolske.
25 Joshua Ray Walker – Wish You Were Here
Singelen “Canyon” er hinsides bra. Albumet levde ikke helt opp til hypen, men konsertene er strålende saker. Joshua Ray Walker har allerede rukket å bli allemannseie i Skandinavia med konsertarrangør Out On The Rise som primus motor.
24 Robert Ellis – Texas Piano Man
Et nytt Robert Ellis album i hans helt egen stil, en stil ingen andre er i nærheten av, en stil han perfeksjonerer helt på egen hånd og som nytes best lett bakoverlent med et våkent sinn. Albumet er et langt steg i retning av full artistisk frihet.
23 Sturgill Simpson – Sound & Fury
Farvel country, metamodern og sjømannsliv. Bort med absolutt alt som kan minne folk om honkytonkens redningsmann. Han som vi engang kalte den nye Waylon. Si hei til støy og raseri.
22 Beth Bombara – Evergreen
Bombara låter vokalmessig som en blanding av Neko Case og Chrissie Hynde. Selv om hun kanskje ikke har en så karakteristisk stemme som de to nevnte, så hører vi en stødig stemme som formidler sine historier på en troverdig måte.
21 Justin Peter Kinkel-Schuster – Take Heart, Take Care
JPKS fra Water Liars tar enda et steg musikalsk med sitt andre soloalbum. Take Heart, Take Care er kanskje en plate som krever litt lytting, men melodisk så er den veldig behagelig på øret, og det er lett å dykke ned i tekstene.
20 Joe Pug – The Flood In Color
Det er definitivt en enda mer poetisk Joe Pug vi møter på The Flood In Color enn tidligere, og selv om albumet musikalsk er mer sparsomt bygget opp, så finner man noen av hans aller fineste øyeblikk på denne plata. Hele albumet er gjennomsyret av en lekenhet og en musikalsk økonomi som kler Pug sine låter på en utmerket måte.
19 Hayes Carll – What It Is
Det er svært få, om noen, som har toppnivået til Hayes Carll i låtskriving inne. Men han er litt ujevn og vi venter fortsatt på det definitive albumet fra den kanten. What It Is bærer med seg håp om at det kommer, for det er veldig mye å like her.
18 Charlie Shafter – When I Was Yours & You Were Mine
Shafter matcher hvem som helst av andre mannlige artister vi har sett dukke opp ut av ingensteds de siste årene. Dette er rett-i-åra rootsy americana av aller beste merke. Det varierer fra mørkt til trist til trøstende og melankolsk, et musikalsk uttrykk han selv mener er resultatet av et nylig samlivsbrudd, parallelt med at han ble far for første gang.
17 Cody Jinks – The Wanting/After The Fire
Cody Jinks er en smarting og leverer to album i 2019. The Wanting er nok foreløpig den beste, men plutselig finner man kvaliteter på After The Fire som treffer deg enda hardere. De mest tradisjonelle countryplatene du ikke trodde du ville like, men som vil ende som en fast følgesvenn i de rette øyeblikkene.
16 Caroline Spence – Mint Condition
Det sprudler mer enn noen gang tidligere av låtene til Caroline Spence i 2019. Mint Condition har fått et lydbilde med litt mer skitten gitar enn tidligere og det passer utmerket til låtene hennes. Harmonisk americana for de med hjerte for gode melodier.
15 The Steel Woods – Old News
Southern rock er i skuddet som det aldri har vært før. I tillegg er det høy kvalitet på nesten alt som blir gitt ut og Old News fra The Steel Woods er intet unntak. Bandet kommer fra Nashville og Old News er deres andre album. Låtene handler mest om døden og låter helt forrykende fra start til slutt, med grundige variasjoner over alle sjangrene som flettes inn i southern musikk.
14 Emily Scott Robinson – Traveling Mercies
Et av årets fineste singer-songwriter opplevelser er oppdagelsen av Emily Scott Robinson og hennes andre album, Traveling Mercies. Full av låter som får deg til å lytte til historiene og skjebnene.
13 Flatland Cavalry – Homeland Insecurity
Flatland Cavalry er bandet som fyller alle savn etter ny musikk fra band som Turnpike Troubadors og Wheeler Brothers. Gnistrende god Texas countryrock fra start til slutt av et band som på sitt andre album virker å ha funnet en kjemi og en sound som passer dem perfekt. Cleto Curdero, bandets frontmann og låtskriver, har klekket ut elleve låter som bare vokser seg større og større for hver gang albumet får en runde på spilleren.
12 Son Volt – Union
Ikke deres beste plate, men nok låter som holder nivået til å seile ganske høyt opp på min årsliste. Det ble kanskje litt mye vilje og litt lite finesse denne gangen, i hvert fall om man ser på albumet med veldig kritiske øyne. Men Jay har integritet og historie nok med seg i bagasjen til å bli lagt merke til uansett hva han lager.
11 Leslie Stevens – Sinner
Med Sinner tar Leslie Stevens syvmilssteg som låtskriver. Her er hun dønn personlig, skriver gnistrende godt om depresjon og tunge tider, samtidig som hun er lystig og sprudlende på andre låter. En real countryplate fra 2019 du ikke bør styre unna.
10 Matthew Milia – Alone at St. Hugo
Matthew Milia er kjent som frontperson og låtskriver fra bandet Frontier Ruckus. I år kom han med sitt første soloalbum med tittelen Alone at St. Hugo. Musikalsk er albumet helt ekstremt iørefallende og inneholder en vakker bukett av de fineste poplåtene jeg har hørt på veldig mange år.
9 Ian Noe – Between The Country
Ian Noe synger noe nasalt, litt som Dylan og Prine, to av hans store inspirasjonskilder, men med stor kraft og besluttsomhet. Musikalsk treffer han også planken hvis vi bruker de to nevnte som referanse, med tydelige melodier som finner veien til et hvert hjerte som er åpent for singer-songwriters med kvaliteter som Noes.
8 Lillie Mae – Other Girls
Stemmen til Lillie Mae er blant de mer gjenkjennelige kvinnelige countrystemmer fra den nye generasjonen. Hun leker seg igjennom et album breddfullt av låter som sakte men sikkert kryper under huden og rett til både hode og hjerte.
7 Josh Ritter – Fever Breaks
Jason Isbell har produsert Josh Ritters tiende album siden debuten for 20 år siden. Isbell har også tatt med seg sitt eget band til å sille i studio. Det gjør at albumet har et preg som vi kjenner fra Isbells egne arbeider og det passer låtene til Ritter som hånd i hanske. Aller viktigst er allikevel Ritters originale og kreative låtskriving, som er hovedårsaken til at Fever Breaks står igjen som et av årets fineste album.
6 Justin Townes Earle – The Saint of Lost Causes
Fortsatt er Justin Townes Earle en connaisseur av den edle årgang av musikalsk vellyd og på en eller annen magisk måte får han sin stil til å bli moderne vintage. Det føles fullendt den måten han arrangerer sine låter på og på sitt niende album, The Saint of Lost Causes, tar han turen ut i det amerikanske samfunnet og sjekker tilstanden.
5 Craig Finn – I Need A New War
Beksvart americana i ordets rette forstand, der karakterene i historiene lever farlig nær grensen til håpløshet, noe Finn forteller at de gjør over hele landet. På I Need A New War drar Finn over hele kontinentet, fra Montanas prærie til industribyene på østkysten og observerer et samfunn som stadig endrer seg, men som ikke hjelper folk med å løse hverdaglivets utfordringer.
4 Chris Knight – Almost Daylight
Chris Knight er tilbake. Mannen som bærer det klassiske lydbildet av 90-tallets alt.country omtrent alene på sine skuldre i disse dager. Stemmen er blitt noe mer raspete, men låtene er fortsatt av en kvalitet og en intensitet vi kjenner fra de legendariske utgivelsene hans på 90-tallet og i starten av dette årtusenet.
3 Charles Wesley Godwin – Seneca
Noen album klarer man bare ikke å legge til side, Seneca er definitivt et slikt album. Hver gang det starter blir man sittende å høre Godwin legge sjelen sin ned i disse låtene. Stadig vekk kommer han med nye opplysninger om historien han forteller. At melodiene og melankolien treffer ånden til Appalachia-fjellene og mystikken og hemmelighetene som denne skjuler, er en vinnende faktor.
2 Tyler Childers – Country Squire
Dette er country slik vi drømmer om at country er. Fremført rått og upretensiøst, like passende rundt leirbålet som i en pickup eller på en radio, en festival eller i en bar. Kompromissløst og dønn ærlig mot tradisjoner og sin egen bakgrunn. Tyler Childers er nåtidens aller fremste countryartist og Country Squire er årets soleklart beste countryalbum.
1 Garrett T. Capps – All Right, All Night
Årets beste album for min del er en solid porsjon hipster-country fra en ung mann fra San Antonio med Doug Sahm som sitt største forbilde. Der har du Garrett T. Capps. Hans album All Right, All Night har gitt meg mer musikkglede enn alt annet i 2019. Åpningssporet er helt fenomenalt og derifra blir det bare bedre. Ekte Texas country americana i ånden til sin store helt, Sir Doug. Feler og pedal steel, gjesteartister som Augie Myers og Jamie Lin Wilson. Låter om kjærlighet, ensomhet og fest som fanger det store bildet av et ordinært ungt voksenliv i sørlige del av USA.
Hvis du ikke får med deg denne plata i løpet av 2019, ja da har du faktisk gått glipp av noe. Kanskje ikke noe livsviktig, men du verden så gøy denne platen er. Ikke et svakt spor, ingen kompromisser, ingen dødpunkter.