Årets norske lister bærer mer enn noen gang preg av bredden i staben hos Dust of Daylight. Det lyttes på enorme mengder musikk, og listen over det som har festet seg imponerer og overrasker meg hvert eneste år.
Det er i år, som årene før, kanskje litt unødvendig med en internasjonal og en norsk liste, men vi føler at de norske platene får enda mer oppmerksomhet på denne måten. For det er mange år siden man kunne si “bra, til å være norsk”. Det meste er godt på høyde med våre favoritter fra utlandet, og en ting som er gledelig er jo at norske kvinner nok en gang viser oss at trenden i USA der kvinnelige låtskrivere endelig får den oppmerksomheten de fortjener har kommet enda lengre her hjemme.
Den norske Americanascenen hadde vært en trist fotnote uten alle de fantastiske kvinnelige låtskriverne og artistene som har blomstret de siste årene, og årets vinner er vel ingen enorm overraskelse for de som leser litt om musikk på nett…
Vi må dessuten komme med en felles beklagelse overfor et par-tre artister som plasserte seg mer enn respektabelt, men som etter opphetede diskusjoner måtte klassifiseres som utgivere av en EP, og ikke et full-lengde album (en såkalt LP). Omfattende søk på nett, og innhenting av uttalelser fra kategoriseringseksperter førte til at reglene tilsier at alt under 8 låter er en EP.
Vi gratulerer alle de nominerte, involverte og takker pent for all den gode musikken!
Over til årets liste:
20. Tor Ærlig og Detektivene – Poetisk Rettferdighet
De høres ut som et band som lager barnemusikk, Tor Ærlig og Detetktivene. Men bak det litt tegneserieaktige navnet skjuler det seg en tegneserietegner, musiker, fofatter og litt av et band. For Tor Ærlig (Tor Erling Naas) er en gnistrende låtskriver, og på denne platen serverer han særdeles gode tekster på norsk.
19. Benny Borg – En dag på jorden
Jeg gråt da jeg hørte Den største reisen første gang. Jeg smilte bredt da jeg hørte En dag på jorden for første gang. Vi skal ikke gå så langt som å friskmelde verden, men at det finnes håp det har nasjonalskatten Benny Borg vist oss.
18. The Mandalai Lamas – Here Comes The Mandalai Lamas
Dette er ei fantastisk tøff skive som føles som å ta ei tidsmaskin tilbake til 60-tallet og den fine melodiøse småpsykedeliske gitarrocken som eksisterte da. Haldenbandet treffer godt på første forsøk. Anbefales på det varmeste.
17. Calle Hamre – But My Love Goes To Eleven
Med But My Love Goes To Eleven har Calle Hamre med sitt første soloalbum sluppet et av årets beste norske album. Calle er mest kjent fra bandet Butterfly Garden, fra den tiden Bergen dominerte norsk popmusikk på 90-tallet. På den nye platen så har han fått hjelp av produsent Ken Stringfellow fra The Posies – og leverer et knippe stemningsfulle pop-perler som fortjener mye mer oppmerksomhet enn de har fått til nå.
16. Moving Oos – Romancer
The Moving Oos ga ut tre plater for en hel del år siden. I år tok de å børste støvet av noen gamle dragere og spedde på med noe nytt og plutselig har Crispin Clover Records levert ei plate som rocker noe helt vanvittig, og ikke uten en deilig dose soulinspirasjon. Tøff plate.
15. Frank Hammersland – Atlantis
Ser du etter en skikkelig pop-perle, så plukker du opp Frank Hammerslands Atlantis. Soloplaten til Pogo Pops frontmann og Pompel & The Pilts-bassist Hammersland er en godbite som bringer med seg minner om alt som var fint med Bergens popmusikk på starten av 90-tallet.
14. The Late Great – Temporary Love Songs
Det nærmeste vi kommer E-Street Band her hjemme er nok et stempel som vil henge ved The Late Great i lang tid. Og det er ikke akkurat noe negativt, når de tar lydbildet til de nevnte legender og gir det sitt eget preg med fengende låter og gode tekster.
13. Harald Tusberg jr/Bugge Wesseltoft – Communichaos
Du verden for ei plate dette har blitt. Rent sjangermessig er dette milevis fra cowboyhatt og pedal steel. Her har man med hjelp av fantastiske musikere skapt en euforisk stemning av sterke melodier og personlige tekster.
12. Claudia Scott – Restless Souls
Claudia Scott er ute med sin syvende soloplate, og jeg må si jeg synes den er enda bedre enn den Spellemann-nominerte Let The Ribbons Fly fra 2016 og den Spellemann-vinnende Follow The Lines fra 2014.
11. Peer Nic – Highlands/Lowlands
Det er så velspilt, og det er så omtenksomt produsert at det er en fryd. Og så stemmen til Peer Nic da. Har jeg husket å nevne den? Du går fra tung melankoli i gatene som stort sett tråkkes ned av Nick Cave i det nevnte åpningssporet, til lystig popmusikk som kunne vært et outtake fra en Margarets-plate i den herlige «Powers of Expression».
10. Levi Henriksen – De utålmodige av hjertet
Levi Henriksen blir bare bedre og bedre på plate, og årets utgivelse De utålmodige av hjertet er en litterær maktdemonstrasjon av en våre favorittforfattere. Tekstene på denne platen er små noveller i låtformat, og Levi synger bedre enn noen gang. Innspilt i Snaxville, og en plate du ikke kan unngå å bli glad i hvis du slipper den inn i hjertet ditt.
9. Hollow Hearts – Peter
Peter er blitt et album, som sammen med bandets tidligere utgivelser, plasserer Hollow Hearts blant landets aller fremste band innen denne type musikk.
8. Sugarfoot – In The Clearing
Skal vi først snakke om et band som har vært på alle musikkfans lepper i år, så er det Sugarfoot. Med medlemmer fra Motorpsycho og deres alter ego The International Tussler Society i rytmeseksjonen, og ellers en gjeng som briljerer på sine respektive instrumenter som utgangspunkt så traff “In The Clearing” de fleste som liker rocka countryamericana. Deres hyllestkonserter til The Flying Burrito Brothers har også fått legendestatus i året som gikk.
7. Trond Svendsen & Tuxedo – Smalltown Stories
Trond Svendsen & Tuxedo har som du sikkert forstår, flere sterke kort på hånda når de nå slipper sitt album nummer to. Bandet låter tøft og tight.
Låtskrivertalentet som bor i Trond Svendsen viser seg frem som en storyteller av klasse. Noe som forsterkes ytterligere av stemmen han er utstyrt med. Og det er rett og slett en god stemning tvers igjennom hele plata.
6. Unnveig Aas – Young Heart
Young At Heart inneholder rett og slett 10 av de beste bitene fra Quality Street. Sjokolade-trekket som dekker det myke, saftige fyllet i midten er akkurat tjukt nok til å ikke ta oppmerksomheten vekk fra tekstene. Samtidig er fyllet i midten perfekt balansert av melodien og produksjonen – som gir låtene et ekstra løft og gir lytteren et ønske om å høre ekstra godt etter.
5. Jack Stillwater – Norwegicana
Norwegicana har blitt en maktdemonstrasjon av en plate, der Jack Stillwater virkelig viser hva som bor i dem som band, låtskrivere og tekstforfattere. Bendik Brænne har klart å finne akkurat den lyden som kler bandet akkurat nå, og løfter bandet til nye høyder med sin produksjon.
Bandet har virkelig fulgt opp glitrende The Farmer Trilogy med en ny bestenotering, og vi kan ikke annet enn å bøye oss i støvet.
4. Tove Bøygard – Jord
«Jord» har blitt ei fantastisk plate. Fin musisering og strålende produksjon. Tove Bøygard skriver viktige tekster som gjør samfunnet litt bedre. «Hjarte» er et lysende eksempel på hva en viktig låt er. Slike tekster berører folk. Man gleder seg allerede til platen hun gjør sammen med Tom Roger Aadland.
3. Erlend Ropstad – Brenn siste brevet
Ordkunstneren Ropstad utvikler seg for hvert album. “Brenn siste brevet” har av mange blitt betegnet som hans beste til dags dato, og fortsetter han å utvikle seg på denne måten så blir det spennende å høre hans neste prosjekt.
Årets turnéer har vært store suksesser, og Ropstad har befestet sin posisjon som en av våre aller beste låtskrivere og artister.
2. Vidar Vang – Mann fra Nord
Årets plate overrasker ikke slik «Vårres egen lille krig» gjorde. Vi har hørt Vang synge på Norsk over tre plater nå (la oss ikke glemme «Ni Viser») og produksjonsmessig har han lagt seg et sted midt imellom «Vårres egen lille Krig» og «Bjerkvik», men det gledelige med «Mann Fra Nord» er tekstene, den stødige og trygge produksjonen og stemmen til Vang. Som låtskriver er han uten tvil i en klasse for seg sjøl. Han bruker ikke metaforer i hytt og vær eller brifer ikke med smarte ordspill.
Språket blir aldri inderlig eller blomstrete, men tekstene skaper virkelig store følelser i lytteren. Det hele fremstår bare så til de grader ektefølt og troverdig, og er det noen som helst rettferdighet her i verden vinner Vang minst en Spellemann for dette albumet!
1. Signe Marie Rustad – When Words Flew Freely
Die With Your Boots On Records er ferske som plateselskap, men folkene bak (samt Jansen som DWYBOR er en underlabel hos) er erfarne i det norske Americanamiljøet.
Signe Marie Rustads nye plate er deres første gjennomførte innertier, der terningkastene har rullet mot seks hele veien.
Platen er kåret til årets norske album overalt hvor musikmenere ferdes, og det kommer vel ikke som noen stor overraskelse at den havner aller øverst på vår liste når alle skribenter får sagt sitt.
Vi gratulerer Signe Marie Rustad med et strålende album, Die With Your Boots On Records med utgivelsen, og Norge med en av de flotteste americanaplatene vi har hørt.
Veldig mange bra plater på lista, det må sies! Men det er noen jeg savner, som jeg setter meget høyt i år: Ida Jenshus, Janne Hea og Jonas Fjeld & Judy Collins & Chatham County Line. Sjøl om sistnevnte er et norsk-amerikansk samarbeid og dermed kanskje en vanskelig avveining ift. norsk eller internasjonal liste.