Trond Svendsen er endelig tilbake og han har historier å fortelle!
To år etter sin kritikerroste debutplate Palomino Motel, er Trond Svendsen & Tuxedo endelig tilbake med oppfølgeren – Smalltown Stories.
Med den dønn solide debutskiva ble Trond Svendsen raskt en favoritt i øregangene hos Dust of Daylights redaksjonsmedlemmer. Når så året 2017 skulle oppsummeres og de beste skivene skulle stemmes frem, endte til slutt Palomino Motel på en ærverdig andreplass over årets beste norske album hos Dust of Daylight. Helt siden den gang har vi ventet på oppfølgeren. Når vi så skriver fredag 14 juni 2019, kommer skiva vi har ventet på – Smalltown Stories.
Som debuten er også Smalltown Stories spilt inn i analoge Memphis Bound Studio i Hamar. Den er produsert av bandet, mikset av Magnus Østvang og mastret hos L. Nix Mastering i Memphis, Tennessee. Selve orkesteret består også av den samme gjengen som på debutplata. Arbeidslaget til Svendsen består av:
Trond Svendsen – vokal, gitarer og munnspill, Vidar Tyriberget – bass, kor
Lars Linkas – el-gitarer, banjo, mandolin, resonator mm, Tommy Kristiansen – trommer, kor
Lars Viken – Hammond, piano, trekkspill, Aud Ingebjørg Barstads usannsynlig vakre fele og sangstemme.
Tom Erik Antonsen kaster på litt meksikansk krydder her og der med sine trompeter.
Trond Svendsens wingman, Lars Linkas krediteres skivas åpningskutt. Barberer, brumunddøl og gitarist, Linkas åpner likeså godt hele ballet med en liten serenade kalt «La Serenata De Peluquero», som betyr noe sånt som frisørens serenade. Den virker dessverre noe uferdig. Gitaren og trompeten som forsøker å strekke seg mot ei ledestjerne ved navn Calexico, kuttes altfor brått etter ett minutt. Litt synd, for jeg liker egentlig ganske godt at Linkas flørter litt med spaghettiwestern-landskapet i åpningen av skiva.
Og hvorfor ikke? Denne skiva kan ses på som en slags spaghettiwestern som handler om tider som har vært, om tida som er, om det som kanskje er sjela i grasrota i livet på bygda – bilen, arbeidsplassen, folka, tilhørigheten og til og med en lengsel bort fra alt sammen. Som en spaghettiwestern handler denne plata om miljøer og historier fra landsbygda og småbyer. Akkurat slik som tittelen Smalltown Stories lover.
De som følger Trond Svendsen på sosiale medier vet at han er en jævel på dette med å stable ord i riktig rekkefølge. Svendsen kan virkelig kunsten med å male fine bilder med ord. Han har rett og slett et sabla godt gehør for livet på bygda. Når disse historiene så får følge av musikk fra det drivende gode bandet Tuxedo, har det hele heldigvis blitt sendt rett i støpeforma og blitt festet til vinyl og cd-format.
«Drive In The Rain» er noe så vakkert som en skikkelig hyllest til de som i bil, sakte sklir gjennom folketomme gater og veier, kveld etter kveld. Tro meg! Jeg kjenner igjen dette fra et liv som ligger tretti år tilbake i tid. De er ikke på vei noe sted. Det eneste stedet de stopper opp, er på bygdas bensinstasjon. Mange kaller de rånere, jeg tror heller at bilen blir en form for terapi. Anyway, her har de fått sin egne fantastiske sang.
Trond Svendsen & Tuxedo viser med denne skiva at norsk americana ikke er til å kimse av. For det er ingen som helst tvil om dette er en solid porsjon knallgode låter som treffer mitt i hjertet av sjangeren americana. Plata levner ingen tvil om at folk som Bruce Springsteen, Tom Russell, Calexico og Ulf Lundell har betydd mye for hvordan denne gjengen fra Hamar-traktene er oppdratt musikalsk.
Det er et slags drag av arbeiderklasse over historiene gjennom hele denne skiva. Dette er en stilart som oftest er kalt, Blue Collar. Jeg vil si Svendsen treffer dette skikkelig. Han skriver og synger om mannen i gata, møkkete fabrikkgulv og hjørnesteinsfabrikker som forsvinner og om folk som drømmer om noe større og bedre. Han er en storyteller av klasse, og beviser det nok engang. Hør bare på låter som «Nobody Works», «This is What We Do» og singelen «This Town».
Gitarist Lars Linkas har et solid fotavtrykk på hele denne skiva, han leker seg gjennom flere stilarter. Fra den deilige countrylåta «Water In The Well» til rockabilly noir låta «Fuel My Fire» leker og briljerer han med et godstog av trøkk og rytmer i ryggen. Bassist Vidar Tyriberget, tangentmester Lars Viken og trommeslager Tommy Kristiansen utgjør dette lokomotivet som skyver Svendsen og Linkas fremover gjennom småbyene på Hedmarken fremover mot nye høyder. Heldigvis har de også denne gangen fått med seg fantastiske Aud Ingebjørg Barstad med sitt nesten uforskammet vakre felespill og en sangstemme de aller fleste kan misunne henne.
Alle skikkelige skiver har ei låt om ei elv. Jeg kjenner låta «I Can Hear The River» drar meg mot elvebredden. Når Miriam Renvåg Müller, Camilla Tømta og Elisabeth Brendløkken legger på kor her, er det så denne låta svinger rett inn i gospelland.
Skiva rundes av med finfine og litt mørke «Cold House». Ei låt som gir rom for at Lars Viken kan få briljere litt med sitt Hammondorgel.
Denne skiva treffer ikke for fullt sånn umiddelbart. Den er en smule kompleks. Det vil si at den trenger litt tid på å sette seg og åpne seg. Akkurat slik det er med mange virkelig gode skiver. Men så, etter noen runder gir gullet seg til kjenne. Det dukker opp i form av tekstlinjer, gitarriff og gode melodilinjer. Men selv om det er mer en nok av gull og stjerner i margen her, kunne jeg personlig ha ønsket at produksjon og lydbildet hadde vært dempet noe på en del steder gjennom plata. I mine ører gjør klangeffekter og lignende til at resultatet blir noe grumsete og overdrevet. Tekstene og stemmen til Svendsen er så formidable i seg selv og i all sin enkelhet at de trenger ikke å trikses med.
Trond Svendsen & Tuxedo har som du sikkert forstår, flere sterke kort på hånda når de nå slipper sitt album nummer to. Bandet låter tøft og tight.
Låtskrivertalentet som bor i Trond Svendsen viser seg frem som en storyteller av klasse. Noe som forsterkes ytterligere av stemmen han er utstyrt med. Og det er rett og slett en god stemning tvers igjennom hele plata.
Helt til slutt må jeg si noen ord om skivas coverbilde. Som på debutplata er det Trond sjøl som er fotograf. På debutplata knipset han et gullkorn langs Route 66, Tucumcari New Mexico. Denne gangen har hatt meg seg kameraet sitt til E 16, Skarnes Hedmark. Her har han fanget undertegnedes faste bensinstasjon en mørk og regntung høstkveld. Dette er selvsagt det feteste coverbildet jeg har sett på lang tid. Det er tross alt den ene av bensinstasjonene jeg hang utafor på slutten av åttitallet.
Den gang het den BP eller Noroil. (jeg husker ikke eksakt når navnebyttet var) Det var her jeg satt bakoverlent i en flaskegrønn Vauxhall Ventora 3,3 liter. Det var på denne bensinstasjonen jeg kjøpte Springsteens The River på kassett. Det var akkurat her jeg levde i sangen som Trond Svendsen nå har gitt ut. Det var på slike steder som den gamle bensinstasjon på Skarnes vi drømte oss bort. Det var her Smalltown stories ble fortalt.
Sjekk ut Trond Svendsen & Tuxedos nye skive. Jeg tror du kan like den godt.
Dessuten kan du oppleve denne gjengen i live en rekke steder i sommer, hvilket er noe jeg anbefaler på det varmeste.
Bandet legger ut på en sommerturne med den nye plata i bagasjen, og starter allerede i morgen på hjemmebane med Tømmerstock i Brumunddal.
Deretter skal de spille på alle de store norske countryfestivalene; Breim, Seljord og Vinstra. Lørdag 13. juli spiller bandet en intim kirkekonsert sammen med blant andre Emmylou Harris i Breim kirke under Norsk Countrytreff.
I tillegg arrangerer Trond Svendsen sin egen americanafestival Up On The Ranch hjemme på Furnes i juli.
Kjøp platen hos Big Dipper.
