Det er noen uker siden forrige platebunke, men her er vi igjen da, med et uvanlig godt firkløver som alle bør sjekke ut og nyte i større eller mindre doser. Alt etter som det behager.
Justin Townes Earle – The Saint of Lost Causes (New West Records)
Jeg har aldri på noe vis gitt opp Justin Townes Earle. Jeg har bare ikke helt funnet ut av hva han har drevet med på en del album. Han har aldri klart å fly videre på den raketten som Harlem River Blues kunne vært, men han har ganske kompromissløst gått løs på å komponere musikk som er forankret i en helt annen tidsalder enn den vi lever i. Det har handlet mye om han selv og verden rundt ham.
Fortsatt er Justin en connaisseur av den edle årgang av musikalsk vellyd og på en eller annen magisk måte får han sin stil til å bli moderne vintage. Det føles fullendt den måten han arrangerer sine låter på og på sitt niende album, The Saint of Lost Causes, tar han turen ut i det amerikanske samfunnet og sjekker tilstanden.
Som sin far, så er Justin en av de aller beste på å formidle det han ser rundt seg. På The Saint of Lost Causes styrer han elegant og direkte inn på temaer som miljø, arbeidsledighet, segregering, fattigdom, naturkatastrofer og narkotika. I “Ahi Esta Mi Nina” synger han til en datter som tydeligvis ikke ser sin far veldig ofte; “…you’re the only good I’ve ever done with my life, I’ve never done right by you”.
Musikalsk spriker fortsatt Justin sine låter i alle retninger, men intensjonen hans er ikke å følge trender, men å lage musikk som appellerer til de som fortsatt har et snev av tålmodighet og som er villig til å investere tiden i kunsten.
Emily Scott Robinson – Traveling Mercies (Tone Tree Music)
Denne platen kom ut tidligere i vinter, men traff meg ordentlig først nå i vår. Emily Scott Robinson er fra Greensboro, North Carolina, skriver tekster som få andre og lager musikk som tar deg med rundt til de fjerneste avkroker i USA.
At Joni Mitchell har spilt en stor rolle i Robinson sin musikalske skole kan ikke på noen måte gjemmes bort. Men Emily har funnet sin egen stemme og sin egen måte å formidle sine tanker og historier på. Låtene er av et solid literært format når hun forteller om skyggesiden i det amerikanske samfunnet og det som gjør dagene vanskelige, men også følelsesmessig innholdsrike.
The kind of pills that gets you through a shift
Numb the back pain when there’s heavy loads to lift
The kind of frozen food that passes for a meal
The kind of desperate that forces you to kneel
Et av årets fineste singer-songwriter opplevelser er oppdagelsen av Emily Scott Robinson og hennes andre album, Traveling Mercies. Full av låter som får deg til å lytte til historiene og skjebnene.
Josh Nolan – Kind Heart to Follow (Shaker Steps Records)
Fra Kentucky kommer Josh Nolan med sitt andre album, Kind Heart to Follow. Nolan låter som om man har kokt ned en blanding av rock’n roll og country til essensen og tilsatt ørlite krydder som pirrer lett gjennom hele plata. Tankene går mot artister som John Hiatt og Cory Chisel når Nolan trøkker pedalen i gulvet på låter som “Lady Luck” og “Kein Hirte”. Hvis man skal først skal sette stempelet rocka americana på musikk, så kan man trygt ta denne plata ut av hylla.
Nolan forsøker å sette sin egen geografiske og kulturelle bakgrunn i et større perspektiv i låtene sine og han ender opp på mesterlig vis å fremheve den kreative kulturen som bor i menneskene i de områdene han er vokst opp i. Som multiinstrumentalist spiller Nolan selv de aller fleste instrumentene på plata og han har produsert og spilt inn alt i sitt eget hjemmestudio. Litt hjelp har han fått, men sånn totalt sett er det et enmannsprodukt som lyser opp skjulte veistubber av livets mytiske tilværelse.
Craig Finn – I Need A New War (Partisan Records)
Hvis du er en av de som fortsatt ikke har hørt I Need A New War fra Craig Finn… da bør du vurdere å rydde plass i kalenderen. Bedre har aldri Finn vært og bedre enn dette blir det knapt.
For alle som har vært fan av Finn helt fra The Hold Steady perioden og de to første soloalbumene, så sitter dere nok på toget allerede. Men for dere som ikke har kjøpt billett, nå har dere muligheten. Dere er sikret litt av en tur om dere tar sjansen!
Hvis jeg påstår at ingen skriver bedre tekster enn Craig Finn i 2019, så tror jeg at det skal noe helt spesielt til for å overprøve den påstanden. Det er i hvert fall ikke mange som har talentet som Finn har. Musikalsk så er dette mer americana enn det meste andre vi hører, bare uten den sounden som skaper relasjonen til countrymusikken som vi forventer skal være der. Allikevel er dette beksvart americana i ordets rette forstand, der karakterene i historiene lever farlig nær grensen til håpløshet, noe Finn forteller at de gjør over hele landet. På I Need A New War drar Finn over hele kontinentet, fra Montanas prærie til industribyene på østkysten og observerer et samfunn som stadig endrer seg, men som ikke hjelper folk med å løse hverdaglivets utfordringer.
