Musikkåret 2018 har på alle måter fortsatt den gode trenden som vi har vært inne i over en lang periode når det kommer til americana og rootsmusikk. Det vokser frem en generasjon av talenter som tar mer og mer av oppmerksomheten fra den polerte radioeliten. Dette viser at folk fortsatt er interessert i musikk, men at man krever at musikken skal være av høy kvalitet og samtidig også gi lytteren litt tyggemotstand.
Dust of Daylight sin internasjonale liste over årest beste album inneholder mange slike album som beskrevet over. Hvert år gjør redaksjonen denne øvelsen med å sette sammen årslister for både internasjonal og norsk musikk og det blir faktisk bare kjekkere for hver gang. Vi oppdager alle nye plater og artister underveis, ingen får helt sin egen liste og sitt store ego oppfylt og sluttresultatet blir en demokratisk og variert liste som vi alltid er strålende fornøyd med.
Vi rekker dessverre ikke over all musikk, selv ikke om vi bare konsentrerer oss om en liten nisjesjanger som americana egentlig er. I 2018 har det ordentlige livet tatt litt over for de fleste av oss og gjort sitt til at vi ikke har omtalt så mange plater som vi kunne tenkt oss. Nå skal vi samle krefter og spise oss litt opp i julen, før vi går løs på et nytt musikkår. Inntil da så kan vi sammen nyte fruktene av denne sesongen med årslisten over de 50 beste internasjonale albumene fra 2018 og smakebiter fra alle sammen i spillelisten nederst i posten.
50. One Eleven Heavy – Everything’s Better
Transatlantic Cosmic American rock band. Smak litt på den sjangeren. Det er ikke mange av de, men One Eleven Heavy er kanskje de aller beste i klassen. Improviserende rock slik vi en gang hørte både Grateful Dead, Little Feat og The Band i sine glansdager.
49. Gleeson – The Years Have It
Det er både fengende gitar pop av beste merke og følsomme og nedpå øyeblikk festet til rillene når Austin bandet Gleeson gir ut sitt fjerde studioalbum, The Years Have It.
48. Mark Kozelek – Mark Kozelek
Musikalsk er dette eksperimentelt og stemningssøkende, og det er som vanlig en mørk og dyster stemning som preger opplevelsene som Mark Kozelek synger om.
47. Clarence Bucaro – Passionate Kind
Bucaro har gitt ut en av sine beste plater med Passionate Kind. Han har med seg folk her som blant annet har jobbet med Wilco, Lucinda Williams og Ryan Adams. Lidenskapelig og følsomt leker Bucaro seg igjennom en plate som fortjener mer oppmerksomhet enn den har fått.
46. Tim Easton – Paco and the Melodic Polaroids
Tim Easton spilte inn Paco direkte på vinyl, og dette er rått, ekte og så organisk som musikk kan få blitt idag. Et av årets aller fineste album for alle som elsker tekster og substans i musikken sin.
45. Dawn Landes – Meet Me At the River
Dawn Landes gikk i studio for å spille inn et countryalbum og i produsentstolen hadde hun med seg Fred Foster, som tidligere har jobbet med storheter som Kris, Dolly og Merle. Landes viser at hun behersker countryformatet fullt ut og Meet Me At The River er blitt et meget solid stykke musikk.
44. The Bottle Rockets – Bit Logic
“Bottle Rockets har ikke oppfunnet hjulet med Bit Logic. De har derimot laget en dønn solid Bottle Rockets-plate, som viser et rockeband som fortsatt er på høyden av karrieren.”
43. I’m Kingfisher – Transit
Thomas Denver Jonsson er I’m Kingfisher og han er en av Sveriges aller beste artister med oppmerksomhet langt utenfor Nordens grenser. Tenk deg at Jason Molina møter Damien Jurado for å spille popmusikk, kanskje hadde det da hørtes ut som I’m Kingfisher?
42. Father John Misty – God’s Favorite Customer
På sitt fjerde album, Gods Favorite Customer, har Josh Tillmann aka Father John Misty, levert et album som er mer utleverende og egosentrisk enn de tre forrige. Noe som strengt tatt ikke burde være mulig. Låtene og melodiene er perfekte slik de er satt sammen og er et ørlite hakk mer ørevennlige enn tidligere.
41. Hawk – Bomb Pop
HAWK som er David Hawkins får på sin nyaste plate ”Bomb Pop“, hjelp frå mellom anna Pete Thomas (Elvis Costello, Johnny Cash, Elliot Smith), Ken Stringfellow og Gary Louris. Dei to sistnemnde The Posies og The Jayhawks.
40. Sarah Shook & The Disarmers – Years
Hun ser ut som den aller mest rampete jenta i klassen og på album nummer to kommer det tydelig fram at Sarah Shook bryr seg katten om hva andre synes om henne. Hun gjør som hun selv vil og det gjenspeiles på Years som utforsker deler av countrymusikk som til nå ikke har vært mye tilstede blant folks oppmerksomhet.
39. Sun Valley Gun Club – The Water
California-band som på si tredje utgjeving gir oss like delar Band Of Horses-melankolia og pønka indierock. Blant anna nydeleg bruk av hammondorgel og blåsarar på nokre låter. Nydeleg plate med glimrande dynamikk.
38. Caroline Rose – LONER
Caroline Rose skriver og synger om å være kvinne. Om misogyni, desillusjoner, manglende selvtillit og det som verre er. I motsetning til debutalbumet hennes, som var langt mer americana preget enn dette, så er dette eksperimentelt og til tider svevende vakkert.
37. John R. Miller & The Engine Lights – The Trouble You Follow
“Jeg har strengt tatt funnet noe fint i alle låtene på denne platen, som helhet står den fjellstøtt”
Spotify | Omtale | Vinyl (kommer snart)
36. Rolling Blackouts Coastal Fever – Hope Downs
Rolling Blackouts Coastal Fever tar oss på debuten sin ”Hope Downs“ attende til 80-talet og den andre sida av jorda. Australsk tidsriktig indierock som leiar tankane. Men likefullt lyden av 2018.
35. Mary Gauthier – Rifles and Rosary Beads
Alle låtene her er like viktige, de er noen av de beste tekstene som er skrevet i moderne låtskriverkunst – særlig på grunn av viktigheten i det de forteller.
34. Buffalo Gospel – On The First Bell
Dette er en av årets mest etterlengtede countryskiver. Det har gått hele fem år siden Ryan Necci og hans Buffalo Gospel slapp et fullt album løs. On the First Bell var absolutt verdt ventetiden, denne skiva står til Dovre raser. Dette er nemlig akkurat så sårt, så nært og så ensomt som bare en countryplate kan og skal være.
33. Ben De La Cour – The High Cost of Living Strange
En omreisende på jakt etter gode historier og når han finner de så lager han musikk av de. Der omtrent har du Ben De La Cour. Med sin selvproklamerte americanoir stil har han laget et album som ikke minner om så mye annet man lytter til for tiden.
32. The Hellenes – I Love You All The Animals
Vidvinkel, psykedelisk 60- og 70-talls inspirert rock. Med Matt Piucci frå 80-tals-heltane Rain Parade og røter i Paisley Underground frå same 10-år.
31. Whitey Morgan & The 78’s – Hard Times and White Lines
Whitey Morgan har som vanlig på egenhånd produsert albumet og Hard Times and White Lines følger i fotsporene til artister som har stått han musikalsk nære i tidlige år. Selv om det er litt mer country i monitor enn tidligere, er det fortsatt mye outlaw her.
30. Kacey Musgraves – Golden Hour
En av countrymusikkens mest talentfulle og viktige unge stemmer er blitt en aldri så liten sensasjon på bare få år i rampelyset i USA. Låtene hennes er blant de aller mest spilte på radiokanalene over there og Golden Hour byr på fengende og melodiøse popcountrylåter av aller beste merke.
29. boygenius – boygenius
Når tre personer med så forskjellige musikalske talenter som Lucy Dacus, Phoebe Bridgers og Julien Baker bestemmer seg for å lage et album i sammen, da er det bare å sette seg ned å innhalere og nyte. Dette er indierock anno 2018 servert på sølvfat til folket.
28. HC McEntire – Lionheart
“Den følelsen, når musikk gir deg deilig gåsehud over hele kroppen. Enklere kan ikke H.C. McEntires Lionheart oppsummeres.”
27. Leon III – Leon III
Leon III er et meget vellykket sideprosjekt fra de to hovedpersonene i Wrinkle Neck Mules, Andy Stepanian og Mason Brent. Det lukter fortsatt alt.country, men med en litt mer eksperimentell vinkling. Sjekk spesielt “Alberta”, en av årets aller fineste låter.
26. Grant Lee Phillips – Widdershins
Grant-Lee Phillips er ute med sitt niende soloalbum. Denne gangen går han mye lengre, enn han har gjort på lenge, i å nærme seg lydbildet og stemningen fra 90-tallets plater med Grant Lee Buffalo. Så er da også albumet for det aller meste spilt inn live i studio som et trioformat, slik også Grant Lee Buffalo var som band.
25. Austin Lucas – Immortal Americans
“Det er overjordisk vakkert,… og hans beste plate til dato. Platen er ganske enkelt et moderne mesterverk.”
24. Suicide Swans – la Jungla
Suicide Swans leverer med la Jungla en deilig mørk masse av musikk fra landet down under. Tenk deg at man blander Wall of Voodoo med Bohannons, i nærheten av der befinner Suicide Swans seg. Vi synes dette er Australias tøffeste rockeband akkurat nå.
23. Colter Wall – Songs of the Plain
Fortsatt unge Colter Wall forsøker å følge opp debuten sin med albumet Songs of the Plain. Det handler mye om Canada og historier hentet fra den canadiske prærien. Litt av overraskelsesmomentet til Wall er borte fra debutalbumet, men stemmen er fortsatt den tøffeste i bransjen.
22. Caleb Caudle – Crushed Coins
“Dette er en triumf av en plate. Caleb har laget en enda bedre samling låter enn han gjorde på utsøkte Carolina Ghost. ”
21. Cordovas – The Santa Fe Channel
Little Feat, The Band og Grateful Dead er dine favorittband sier du… Da har du alt å vinne på å sjekke ut Cordovas. Årets plate er en sabla god oppfølger til debuten. Joe Firstman og Cordovas er i storform for tiden. Her sitter harmoniene løst og sammen med funky gitarer blir det groovy som fy.
20. Lucero – Among The Ghosts
Lucero er bandet som aldri slutter å bli bedre. Deres niende studioalbum, Among The Ghosts, er intet unntak. Plata kommer sakte, men sikkert til å krype under huden på deg og der blir den. En bedre rockeplate fra noen halvgamle gubber fra Memphis tror vi ikke du finner i 2018.
19. Blackberry Smoke – Find A Light
Blackberry Smoke er sørstatsrockerne som treffer aller bredest blant musikklyttende mennesker i det 21. århundre. Smilene blir brede og livet bobler når Blackberry Smoke setter i gang.
18. Bob & Una Walkenhorst – For Tomorrow
Far og datter Walkenhorst byr på tekster og musikk av ypperste klasse og vokale harmonier som kjærtegner øret. Pappa Bob tar et lite steg tilbake og gir sin datter en fortjent plass midt i spotlighten på denne utsøkte skiva.
17. Robbie Fulks & Linda Gail – Lewis Wild! Wild! Wild!
“Det er et fyrverkeri av en plate vi nå får fra vår venn Robbie Fulks og Linda Gail Lewis.”
16. Christian Kjellvander – Wild Hxmans
På sitt sjuande soloalbum, leverte Kjellvander nærast karrierebeste. Framleis ei blanding av Midnight Choir og Townes Van Zandt pluss ein tøtsj av Springsteen i “Nebraska”-modus. Lange, mørke herlege låtar. (Hello darkness, my old friend)
15. Aaron Lee Tasjan – Karma For Cheap
East Nashville sin egen wonderboy har beveget seg bort fra country og americana med store steg på Karma For Cheap. Han leter etter noen musikalske røtter og ser da først og fremst til Jeff Lynne og Paul McCartney som sine mentorer. Resultatet er et album som ikke ligner på noe annet som er utgitt i 2018.
14. J Mascis – Elastic Days
Dinosaur Jr. sjefen fortsetter å gi ut glimrende soloalbum. Denne gangen får vi servert en blanding av klassisk akustisk rock og den alltid gjenkjennende veggen av gitarfuzz fra Dinosaur Jr. årene. Mascis har med Elastic Days nok en gang bevist at han er i stand til gjenoppfinne sin egen sound og det holder i bøtter og spann for oss.
13. Courtney Barnett – Tell Me How You Really Feel
Etter fjorårets meget vellykkede samarbeid med Kurt Vile er Courtney Barnett tilbake med sitt andre studioalbum, Tell Me How You Really Feel. Albumet er rocka, men en tanke mer introvert enn debuten hennes. Stemmen hennes minner ofte om Lucinda Williams og de gangene hun trekker mot americanalandskapet, som i “Walkin’ On Eggshells”, blir det faktisk riktig festlig.
12. Kurt Vile – Bottle It In
Bottle It In er Kurt Vile sitt sjuende studioalbum som soloartist. Han har blitt den optimale arvtageren etter mange tiår med forskjellige artister som har frontet en livsstil og musikkstil som er både laidback og interessant på en og samme gang. Vile er unik i sin stil, han havner i indierockbåsen, men med beina godt plantet i den klassiske rockehistorien og sprikende i flere retninger.
11. Cody Jinks – Lifers
Cody Jinks har stemmen som skal til, han har låtene som skal til og dermed er det enkelt å lage en av årets beste album og kanskje det beste reinspikka countryalbumet i 2018. Tittelsporet er verdt prisen alene.
10. Neko Case – Hell-On
På Hell-On, hennes sjuende studioplate, er Case like treffsikker som vanlig. Som sanger og tekstforfatter er hun unik og som produsent har hun skapt et fengede, folk-rock mesterverk.
9. Damien Jurado – The Horizon Just Laughed
Damien Jurado sjekker inn i sin ungdomstid på The Horizon Just Laughed og det er tendenser til positivitet opp i all melankolien. Det er låter på albumet som viser en langt mer ekstrovert Jurado enn det man normalt hører fra denne kanten.
8. Michael McDermott – Out From Under
“I mine ører så er dette det beste han har gjort siden Michael McDermott, og hvor utrolig det enn kan høres så er den sterkere og mer gjennomført enn Willow Springs.”
7. Becky Warren – Undesireable
“Undesirable har på alle måter blitt en triumf. Som konsept så fungerer den helt etter intensjonene, og forhåpentligvis kan den være et element i en større debatt…”
6. Alejandro Escovedo – The Crossing
Som 67-åring gir Escovedo ut sitt sterkeste album på svært lenge. Selv om han er blitt pensjonist, har han ikke tenkt å hvile et sekund og han har gitt seg i kast med å lage et konseptalbum om innvandring til USA. Her aner man paralleller til hans eget liv i flere av låtene og tematikken er selvsagt brennaktuell i dagens USA.
5. Brent Cobb – Providence Canyon
“Jeg tar av meg hatten til ære for Brent Cobb og Dave Cobb, for sammen har de laget en moderne klassiker som kommer til å sementere karrieren til Brent Cobb…”
4. Jeff Tweedy – Warm
I kjølvannet av arbeidene med memoarene sine i Let’s Go (So We Can Get Back): A Memoir of Recording and Discording with Wilco, Etc., dukker Jeff Tweedy opp med et helt nytt soloalbum, WARM. Det kan virke som han har latt seg inspirere av å gå opp de gjengrodde stiene fra de to forrige tiårene og denne gangen låter Tweedy friskere og bedre enn på svært lenge.
3. John Hiatt – Eclipse Sessions
At John Hiatt i 2018 skulle gå hen å lage sitt beste album på mange år, kom faktisk litt overraskende på oss. Men som Guy Clark brukte å si, “Man vet at det er på tide å lage et nytt album når man har ti nye låter på blokka”. Hiatt hadde fylt opp kontoen med nye og glimrende låter midt under den totale solformørkelsen i august 2017, derav albumnavnet. Med låter som “All The Way To The River”, “Cry To Me” og “Poor Imitation of God”, befester Hiatt sin posisjon som en av americanaens og folkrockens aller største låtskrivere gjennom historien.
2. John Prine – The Tree of Forgiveness
John Prine har blitt løftet fram i rampelyset igjen ved hjelp av artister som Jason Isbell og Brandi Carlile de siste par årene. Med Tree of Forgiveness viser låtskriverlegenden at han fortsatt kan lage album som ikke står noe tilbake for hans mange klassikere fra 70- og 80-tallet. Låter som “Summers End”, “God Only Knows” og “Egg & Daughter Nite…” viser Prine seg fra sin aller beste side og gir seg selv et ekstra karriereløft på sine eldre dager.
1. American Aquarium – Things Change
Det var ingen tvil i år. American Aquariums hittil beste plate dro i land poeng fra alle i Dust of Daylight, og gikk overlegent av med seieren.
Jan skrev følgende da platen kom ut:
“Musikalsk treffer bandet en nerve i stort og vidstrakt nedslagsfelt blant alle som elsker Springsteen, Petty og historisk i sporet til klassiske americana og heartland artister. Når det er sagt så er melodifølelsen til Barham på et utilnærmelig vinnerspor og låt etter låt på Things Change gir hakeslipp på hakeslipp og multiple frysninger over hele kroppen.”
Meget interessant lesning og her er mye knallgod musikk, mange av de har jeg sjøl høyt oppe på min liste, som Cody Jinks, American Aquarium, Neko Case og John Hiatt. Jeg skjønner godt at en ikke kommer over alt. Jeg hadde lenge Cody Jinks som beste countryplata i år inntil jeg hørte nordiren Jordan Mogey og hans “Love Loving You”. Ellers synes jeg Shawn Williams har levert et av årets aller beste album med “Motel Livin'” og at Courtney Marie Andrews, Ginger Wildheart, Lindi Ortega, Waylon, Gretchen Peters, Martha L. Healy, Rosanne Cash, Steve Forbert, Tyler Childers, Jerry Leger, Ruby Boots, Rod Picott, Old Crow Medicine Show, Jamie Lin Wilson og Curse of Lono har levert album som fortjener rosende omtale.
Men godt jobba gjennom 2018!
Kjekt å høre at du finner mye bra på lista. Takk for tips om Jordan Mogey, den skal sjekkes ut. Tyler Childers hadde vi med på listene i fjor da den kom ut i USA på høsten 2017 (Europa 5.januar i år), Jerry Leger og Ruby Boots har vi også omtalt tidligere i år. Mange av de andre artistene du nevner er med på den lange lista over album som ikke mange nok har fått tid til å lytte på eller som rett og slett ikke er helt i deres gate. Vi er en sammensatt redaksjon der alle har sin helt personlige musikksmak, noe jeg tror listen speiler ganske klart. Dermed blir det ofte en variert liste med innslag av både det ene og det andre, noe vi synes er ordentlig stas. Noen av oss bruker å publisere våre personlige lister over musikkåret, de er ofte mer spisset mot en bestemt retning.