Bendik Brænne – Benedictionary

Bendik Brænne er ute med sitt fjerde album, Benedictionary. Dette er et album som virkelig fortjener å bli nevnt i kategorien “personlige album” av flere årsaker. Hele albumet er spilt inn i hans egen stue. På albumet kan man høre lyden av knirkete gulv, kirkeklokker, lyden av byen utenfor vinduet, sorgen, kjærlighetssorgen og masse forskjellige instrumenter, samtlige spilt av Bendik selv. Dette gjør selvsagt at platen musikalsk er veldig personlig og intim, og litterært er låtene fulle av tanker og følelser fra de aller dypeste dalene av livets kuperte orienteringsløyper.

Benedictionary har blitt til som en del av en lang sorgbearbeidelsesprosess. Bendik har mistet begge sine foreldre i løpet av de få årene han har vært plateartist og på Benedictionary danner tomheten etter dem et bakteppe for deler av plata. Selvsagt er det trist, til tider veldig trist, men sånn blir det ofte når noen tør å åpne seg og blottlegge sine følelser så fullstendig som Brænne gjør her.

Når ting i livet blir vanskelig og tungt, noe det gjør en gang i blant for mange av oss, så er det noen som klarer å bruke denne perioden i livet til å være kreative og skape noe fint, slik som Brænne har gjort med musikken. At han i tillegg startet med kunstmaling (sjekk albumets cover art), noe som var helt nytt for han, i samme periode og solgte ut hele sin første utstilling, viser at skaperevnen i oss ligger i viljen til å ikke gi oss, men prøve igjen og igjen til vi får det til. Alle mennesker har i seg evnen til å lære noe nytt, det er aldri for sent. Ofte er det akkurat dette, skaperglede og mestringsfølelse, som gjør at vi mennesker klarer å gå videre i livet etter en slike faser som den Bendik Brænne har vært gjennom. 

Plata starter med “Voice On The Radio”. Bendik forteller oss alle hvor stor betydning hans far, skuespiller og forfatter Trond Brænne, fortsatt har i livet hans. Hvordan alt rundt han minner om Trond, bøkene rundt han eller hver gang han hører stemmen hans på radioen eller tv. Låten er både en hyllest til, og et gråtkvalt savn av, en far som fortsatt preger store deler av hverdagen til Bendik. 

I still break in two, when I hear your voice, on the radio, on the that tv show, it brings me closer to you, everytime, it’s been like this for a while

Mange av tekstene på albumet handler også om kjærlighet, men ofte om den typen kjærlighet som ikke helt ble som forventet. Trioen av låter midt på albumet, “Almost Mine”, “Falling For You” og “You Can’t Change Me” er alle slike historier.  Åtte minutter i grenselandet mellom lykke og frustrasjon.

Bendik Brænne minner ofte om Jeff Tweedy i måten han formidler og uttrykker seg på. Både musikalsk og vokalt har Bendik så mange referanser til det Tweedy har gjort med Wilco og som soloartist, spesielt de siste femten årene, at det er vanskelig å la være å tenke i den retningen når man hører låtene på Benedictionary. Men det er mange andre referanser her som dukker opp underveis. Brænne må tåle å høre at den ene låten minner om Burt Bacharach, en annen om Dennis Wilson og en tredje om Mickey Newbury. Men slik er det gjerne at musikk fungerer, vi må ha noe å måle og sammenligne mot, og til slutt så vet vi med oss selv om vi elsker det vi hører.

Det er også glede å spore i flere av låtene på albumet og det er i praksis umulig å ikke falle pladask for låter som “Motivated Dude” og “Gonna Try Surfing”. Videoutleie og surfbrett har hovedrollene i disse to og bringer en deilig liten porsjon nostalgi til albumet. Andre umiddelbare favoritter er nevnte “Voice On The Radio”, “Monroe Fever” og ikke minst den hinsides triste og vakre “Waiting For You”.

Benedictionary er et album som kanskje bare måtte komme fra Bendik Brænne. Han har hatt mye å bearbeide og først nå vært helt klar til å fortelle oss hvordan han har det. Det er blitt et trist, men vakkert album. Et album som gir mening til vanskelige dager. En plate som både er strålende laget, mikset og produsert og som vil treffe bredt blant det norske publikum. Albumet og låtene treffer en nerve hos den gruppen av oss som er opptatt av musikk, både som hobby og som kultur- og kunstformidling, men også fordi det skiller seg tydelig ut fra det meste av annen norsk musikk som lages. 

Benedictionary er utgitt på Bendix Records og kan kjøpes og høres nå, overalt der hvor musikk selges og strømmes.