Jerry Leger – Nonsense and Heartache

Når Jerry Leger nå slipper sitt 10. studioalbum, og besøker Norge for første gang – så må vi få kunne si at det jaggu er på tide at Norge oppdager denne Canadiske nasjonalskatten.

Jeg har sagt det mange mange ganger; det er noe i grunnvannet i Canada, som gjør at de stadig produserer musikere og låtskrivere som går utenpå de aller fleste.

Vi skal være de første til å innrømme at han var ny også for våre ører når vi fikk den innstendige oppfordringen fra Die With Your Boots On om å lytte litt til Jerry Leger.

Nonsense and Heartache ble sluppet på andre siden av atlanteren i fjor vår, mens norsk release er i dag, 2. mars. Og i april kommer Leger på sitt første besøk til Norge, i regi av DWYBO – og med fullt band. La oss ta det først som sist – gi denne platen litt tid, og du har en plate som vi følge deg for livet. Her har du alt du trenger. Elleville rockelåter, herlig humør og stemning, gode countrylåter med tankevekkende tekster, smektende ballader som får hjertet til å svi – og en spilleglede og formidlingsevne som de fleste kan misunne.

Dobbeltalbumet Nonsense and Heartache er delt inn i to plater. Naturlig nok kalt Nonsense og Heartache. 

Som nevnt har Leger et godt knippe plater bak seg; 10 studioalbum og ett livealbum. Åtte plater under navnet Jerry Leger, Jerry Leger & The Situation eller Jerry Leger & The Situations, samt to plater med prosjektene “The Bop Fi’s” og “The Del Fi’s”. Alle disse ligger på Spotify til fri utforsking. 

I 2013 møtte Jerry Leger Michael Timmins – som vi kjenner som låtskriveren i Cowboy Junkies. Han produserte platen Early Riser som kom ut i 2014. En den gang ganske ukjent Canadier ved navn Daniel Romano lagde platecoveret. Deretter ga han ut de to sideprosjektene med The Bop Fi’s og The Del Fi’s. Bop Fi’s platen Crowd Pleaser ble innspilt live i studio i løpet av ti timer med tretten musikere som knapt hadde sett hverandre før, og ble en ganske streit rock’n’roll plate som oser spilleglede og umiddelbarhet. Del Fi’s platen er temmelig eksperimentell sammenlignet med tidligere soloplater og bandprosjekter. 

Men i 2017 tok han atter turen tilbake i studio sammen med Michael Timmins, og sammen lagde de den doble Nonsense and Heartache. 

Vi har jo alle hørt de siste platene til Daniel Romano, og spesielt mesterverket Modern Pressure, der Romano blir hyllet for lydbildet, lekenheten og ønsket om å eksperimentere. Etter å ha lyttet seg gjennom backkatalogen til Leger, så er det tydelig at Romano nok har vært mer enn cover-artist. Han har nok også lyttet, lenge og grundig.

For Nonsense and Heartache har blitt en slags fusjon av rock’n’roll, eksperimentell americana, 60-talls syre og vestkystrock – der Leger høres ut som en mindre nasal utgave av Pete Molinari fra A Train Bound For Glory, med gode doser Romano anno 2017. 

Men aller mest så låter Jerry Leger som en artist som aldri er redd for å pushe sin musikalske grenser, og som samtidig har laget seg et musikalsk uttrykk der han er komfortabel. Et uttrykk som tydeligvis har inspirert andre til å utforske litt.

Dette er all out rock’n’roll. Våre venner i Skranglefantene vil neppe akseptere at det kalles garasjerock, men inspirasjon fra garasjerocken er veldig tilstede. Det er akkurat sånn passe vindskeivt, det er rufsete uten å være rotete, og det er så utrolig stilig!!

Pain on the mirror,
stain the track.
You found another,
coat on the rack.

…synger han i åpningslåten “Coat On The Rack”, en seig, bluesy gitardrevet låt med en herlig vokal som låter som platen Muddy Waters og Bob Dylan aldri laget sammen.

Låtene på del én – Nonsense – er deilige, saftige rockere som bruker alt det beste fra rockhistorien. Han blander f.eks inn litt herlig surfgitar og litt Bo Diddley i “Forged Check”, gammal Stones i “Baby’s Got A Rare Gun” – vel, dere aner hvor jeg vil. Det er veldig mange knagger å henge ting på her, men det som er fint er at Jerry Leger aldri blir kjedelig, det blir aldri forutsigbart – og det er ganske så tydelig at både han og bandet The Situation som er backingbandet både her og på Norgesturnéen har det utrolig gøy. 

Høydepunkter på Nonsense er for min del de forut nevnte, samt den sjarmerende lille “Wedding Dress”, og den Dylanesque “She’s The Best Writer You’ve Never Heard Of”. 

Når del to finner veien til ørene så er det mye tydeligere hvor Timmins har hatt mest innvirkning, for her beveger vi oss brått inn i et countrylandskap som sitter i øret som fløte på sommervarme jordbær. Tekstene tar også en liten sving inn i en litt mer seriøs tone. 
Låtene på Nonsense kler lydbildet, de er lette og lekne og laget for å underholde og fungere for et rått rockeband som skal tøffe seg.

Men på Heartache så er det mye mer dybde og litt mer utfordring i det tekstmessige. Førstelåten på Heartache, “Things Are Changin Round Here” byr på pedal steel, mens låt to “Troubled Morn” har en helt herlig 50-talls gulv-tam som fokusinstrument. En slidegitar jamrer ivei og lager ekstra godstemning underveis. 

Den bitte lille, men samtidige monumentale akustiske balladen “It Don’t Make The Wrong Go Away” er for meg hele platens sterkeste og beste spor, og navet som binder hele produktet sammen. Leger synger hjerteskjærende vakkert om kjærlighet som slettes ikke gikk slik man skulle håpet på – men han står igjen med siste ord når alt kommer til alt.
Og de to setningene i refrenget er ganske enkelt poesi. 

Baby, You Were Right.
And Words Don’t Make The Wrong Go Away.
Baby, you were right.
But that don’t make the wrong go away.

Pianolåten “Lucy And Little Billy The Kid” er også verdt å lytte til. Lille Billy som forsvinner, og som egentlig bare vil bli hørt er en kraftfull tekst og en utrolig god låt.

Jeg elsker vokalprestasjonen på “Take The Ashes And Run” – der han sier så utrolig mye med veldig få ord. Der ligger litt av hemmeligheten til Leger som tekstforfatter, han sier ufattelig mye mellom linjene, trekker lange historier sammen til korte, konsise setninger og lar lytteren selv fylle inn sin egen tolkning av hva som skjedde mellom historiens åpning og avslutning.

Today the funeral
Tomorrow the trial
You lose some truth every hundred miles
And you lose an old friend
To the city gun
Take the ashes and run

En annen stor favoritt er “He’s The Lonely One Now” – en ganske trist men usigelig vakker låt med en ganske komplisert tekst om ensomhet som kanskje oppstod underveis i et forhold hos den ene, og førte til bruddet som flyttet ensomheten over på den andre…. 

He used to tell me this joke he loved
It didn’t seem so funny to me at the time
He thought he was at the top just laughing
He’s the lonely one now

Stup ned i Nonsense and Heartache. Her har du en plate med så utrolig mye å oppdage, som vil holde deg med musikalsk selskap i lange tider fremover. 

Sjekk ut Jerry Leger på Facebook. 

Turnélisten finner du her:

 Og er du i nærheten av et av disse stedene så  for alt hva vi har kjært her i denne musikkverden – gjør deg selv den tjenesten å få med deg denne mannen live. Du vil få deg en musikalsk venn for livet, det garanterer jeg!

(Alle foto: LPPhotographs)