Den følelsen, når musikk gir deg deilig gåsehud over hele kroppen. Enklere kan ikke H.C. McEntires Lionheart oppsummeres. 9 låter med konstant, deilig gåsehud over å få ta del i perfeksjon på plate.

BJ Barham fra American Aquarium anbefalte denne platen, og han har truffet blink før – blant annet når han anbefalte meg debutplaten til SUSTO for tre år siden. Og når han beskriver stemmen til Heather McEntire som “punk rock babyen til Emmylou Harris og Dolly Parton”. Hun har en bakgrunn som vokalist i bandet Mount Moriah fra North Carolina, og har også spilt med bloggfavoritt Angel Olsen. Men Lionheart er solodebuten, og tittelen og budskapet er likte mye et viktig innspill i den amerikanske homofilidebatten som platen er en imponerende debut der lydlandskapet like gjerne trekker veksler på countrymusikken som programmerte synth-trommer. 

Oppvokst i det amerikanske bibelbeltet i Durham i North-Carolina, med en tro som utgangspunkt – for deretter å skulle håndtere det faktum å være lesbisk og kristen i et konservativt, kristent område, samtidig som man er kunstner og låtskriver. Der har vi utgangspunktet for platen, som utforsker disse utfordringene og forsøker å komme til bunns i hvordan alt dette kan henge sammen OG forme henne som person. Utstøtt fra familen på grunn av sin legning, og i drift for å finne sin plass i verden og samfunnet.

Til syvende og sist er det bare én ting som teller, og bare én ting som er viktig for McEntire og lytteren. Det er kjærligheten som er viktig. Om det er kjærligheten til en gud, til en person av samme eller et annet kjønn betyr fuck all – så lenge du lytter til kjærlighten og følger hjertet ditt. 

Lionheart er kanskje et personlig kampskrift, men mest av alt er det en overjordisk vakker plate. Stemmen hennes bare smyger seg inn i hjertet ditt, og du vet at alt blir bra. Det er noe så utrolige beroligende ved å lytte til stemmen hennes, og når du lar tekstene synke inn så får de ekstra ekstra kraft fordi du HØRER at dette er ekte. Det er genuine følelser og opplevelser som gir deg en følelse av å være flue på veggen i et rom fullt av følelser.

Den er en reise gjennom fjellene sør i USA, der landskapet danner kulissene for Heather McEntires oppgjør med fortiden, gjennom å godta den hun er i nåtiden. Der både legning og religiøse valg spiller kraftig inn. Hun skriver sterke, kraftfulle og direkte tekster – poetiske vurderinger og ektefølte konfrontasjoner med seg selv og sine omgivelser. 

I can only feel your heart
Through your dress
In the dark

Og så produksjonen da. Her går vi fra de mest vare og nydelige ballader i “A Lamb, A Dove” og “Wild Dogs” (med Angel Olsen) til saftige rockere som den heite “Red Silo” og “Baby’s Got The Blues”. Når du så leser listen over de som bidrar på platen, som alle deltar fordi de inderlig elsker platene til Mount Moria – så skjønner du at dette er et verk som er tuftet på lidenskap og gleden over å bidra på noe som både er vakket og viktig.

Lambchops William Tyler spiller gitar, Tift Merrit korer. Det gjør også Amy Ray fra Indigo Girls. Og før nevnte Angel Olsen. Mary Lattimore spiller harpe, og Phil Cook som tidligere spilte med Justin Vernon fra Bon Iver er med. Og så James Wallace da. Tangentmaestroen fra The Wallflowers, som du også har hørt sammen med Mary Chapin Carpenter, Bonnie Bishop, Jack Ingram – og jevnlig brukt av Ray Kennedy, Dave Cobb og T-Bone Burnett når de trengte en dyktig tangentmann i studio. 

Hvis du trenger EN låt for å overbevise deg om å bruke tid på denne platen, lytt til “Quarts in the Valley”. Det deilige groovet fra bandet, den fengende melodien, den nydelige teksten, den seige countrystemningen, koringen til Tift Merrit. Musikalsk perfeksjon!

Dette er 35 minutter med konstant gåsehud, og en plate så vakker at du ikke kan stå igjen uberørt om du eier et snev av kontakt med dine egne følelser. Et av årets vakreste album, allerede i februar. Jeg kunne skrevet om denne i flere dager, men skal fatte meg i kortet – slik at du kan få gjøre det som er viktig: 

Sett deg ned og lytt til H.C. McEntire. Jeg lover deg, du kommer aldri til å angre!

Kjøpes på Bandcamp (digitalt eller vinyl)

Forrige artikkelFredagsvideo: Joshua Hedley – Mr. Jukebox
Neste artikkelMichael McDermott til Norge i april
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

3 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here