Darling West har opplevd en overflod av velfortjent suksess i kjølvannet av Vinyl and a Heartache fra 2016. Akkurat nå er de på vei til Kansas City for å spille på Folk Alliance (trolig med vår gode venn Bob Walkenhorst i publikum), de har spilt på Americanafest i Nashville, SXSW i Austin, fått Spellemannprisen og turnert land og strand rundt i Norge.

Og samtidig har de hatt tid til å lage oppfølgeren som de har døpt While I Was Asleep. Den Vanskelige Tredjeplaten, som det så lenge het der ute i musikkanmelderland. For det var på den tredje plata band begynte å snuble. Låtene de hadde laget og finpusset på utallige spillejobber var spredt utover plate #1 og #2, og på #3 måtte de komme opp med nytt stoff.

Darling West kunne helt fint kommet unna med å lage en plate som låt som Vinyl.. men de har gått i studio med det for øyet å finne flere nyanser i lydbildet sitt, utvikle sitt eget konsept – men samtidig beholde egenarten gjennom Mari Sandvær Krekens overjordisk vakre og unike vokal, og samspillet mellom strengevirtuosene Kjetil Steensnæs og Tor Egil Kreken. Plata slippes på Jansen Plateproduksjon, en perfekt match kan det virke som.

Det helt akustiske fra forrige plate er lagt litt til side, til fordel for litt mer elektriske gitarer og trommis og Kvinesdøl Thomas Gallatin. Der Vinyl var en sammensmelting mellom tradisjonell amerikansk mountainmusic, bluegrass, Appalachia-toner og norsk folkemusikk – så har de på While I Was Asleep  tillatt seg selv å leke litt, utforske toner og slippe seg løs inne i musikken. De har invitert inn litt gjester til å kore, og musikere til å bidra med små godbiter i små rom i musikken. 

Resultatet er litt mer åpent, litt mer popinfluert, litt mer umiddelbart catchy. Og trekker veksler på countrymusikk, vestkystrock og tidlig britisk popmusikk og tradisjonelle folketoner.

Det groover mye mer, det er mer direkte i lydbildet, og instrumentene er selvsagt mer fremtredende. Tekstene er gode, gjennomarbeidet solid håndverk. De vet inderlig godt at de gjennomskues på et millisekund på Amerikanske scener om ikke innholdet og budskapet fungerer – med den intense konkurransen de har der borte, så her er det fullstendig blottet for flaue nødrim og enkel omgang med temaer for å få noe å synge oppå musikken. Jeg sitter likevel ikke igjen med følelsen av at de skriver musikken sin utelukkende for å fortelle historier med tekstene, her er det helheten og spillegleden som er drivkraften. De vet at de har en sound som er god og unik, og når de samtidig snekrer melodier som setter seg i øret ved første tone – kombinert med tekster som har nok dybde til at man hører etter for å få med seg neste linje, så treffer de planken helt perfekt. 

While I Was Asleep har blitt den vellykkede tredjeplaten, platen der de viser hva som bor i dem som låtskrivere og artister. De viser at de har fingeren på Americanapulsen, og følger strømningene som beveger seg i sjangeren om dagen – det er viktig å ikke bli stående stille, men å utforske alle de inspirerende variantene som sjangeren tilbyr. 

Fra platen åpner med den fengende «All My Time», som like fint kunne blitt trykket til brystet av hippiebevegelsen i 1969, som av Americanafansen i 2018, så er vi i trygge hender. Vi loses gjennom musikkhistorien, der vi får små drypp av inspirasjon fra både folk og popmusikken vi har vokst opp med på radio. «Rolling On» føles som en Simon & Garfunkelsk outtake fra Scarborough Fair, og De har også fått hjelp av kollegene Stine Andreassen og Live Miranda Solberg fra Silver Lining til koringen. Perfekt casting, ville man sagt i filmbransjen. Den utrolig fengende singelen «Loneliness» er som en gammel venn som gikk jevnt på radio en gang i 1978. Og der har de besøk av Malin Pettersen fra Lucky Lips og Robert Moses. 

Og hele veien er dette noe eget, der Mari Krekens vokal virkelig kommer til sin rett – og tilfører denne platen sin egenart. Hun trøkker til i «Better Than Gold», der fete gitarsoloen på slutten truer med å bare sprenge seg vei gjennom høyttalerne i ren glede. Skal man dømme etter utbruddet som er beholdt helt på slutten av låten, så var også musikerne fornøyd.

En av favorittene mine er «Always Around». Den høres ut som en melodi Paul Simon kunne skrevet til Hearts and Bones plata si, men samtidig så er det en Twin Peaks groove over gitar-riffene som sender meg helt ut på tur. Sammenlagt så er det uansett usigelig vakkert, og etterlater hele kroppen i en deilig musikalsk døs. 

Tittelsporet «While I Was Asleep» har en rekke deilige gitardetaljer, og overgangene mellom de drømmende versene, og de suggerende, hoppende refrengene er en genistrek. 

Og så «Traveller» da. Platens aller aller vakreste spor. Den kunne gått rett inn på settlisten til Simon & Garfunkel i deres glansperiode, og de hadde sunget den med rak rygg. Om ikke like vakkert som Darling West, for dette er virkelig en godbit som vil bli stående igjen som en av norsk musikkhistories nydeligste øyeblikk. En veldig forsiktig men overjordisk pedal steel fra Kjetil Steensnæs. Deilige strykere fra Mari Persen som har spilt med alt fra Kaizers og HP Gundersen til Claudia Scott, Sondre Lerche og Ronnie Le Tekerø. Og så toppes det med en vindunderlig, snirklende tekst, og en duett som bare gir komplett gåsehud. 

The road back to you
has taken me a lifetime

En deilig spøkelsessang er min andre favoritt på platen. Det er litt urettferdig å utrope favoritter,, for det er så mange fine låter her. Men denne og «Traveller» har liksom bitt seg fast. «Ballad of An Outlaw» har besøk av David Wallumrød på piano samt Stine Andreassen og Live Miranda Solberg på kor. Og her befinner vi oss i ørkentraktene i USA, og vi får høre om gjenferdet som har hatt tilhold i fjellene de siste 20 årene. Koret og vokalen kunne gitt denne plass som soundtrack for en hvilken som helst film basert på bøkene til Cormac McCarthy. 

Så tøffer de seg plutselig veldig på «Don’t I Know You», der David Wallmrød på synth (!) gir det et vestkystpreg, fra seint 70-tall, tidlig 80-tall. De er plutselig et saftig rockeband, og det er en spenstig øvelse de kommer unna med med æren i behold. Jeg kan tenke meg at dette kan bli en skikkelig livekiller!

Det er takk for i aften, og vel hjem med låten «How I Wish», der vi er tilbake i lydlandskapet fra forrige plate. Akustisk gitar, banjo, og fantastiske harmonier som smelter i hverandre. 

Hvis noen (og med noen mener jeg Spellemannkompisteen) mener at Vinyl and a Heartache var det beste Darling West hadde utgitt så langt, så kan de ta seg en rundreise med While I Was Asleep, for Darling West har enkelt og greit bare laget en enda bedre plate enn den forrige, som vil treffe et enda større publikum enn sist. 

Vi gleder oss til å se hvor langt dette bandet kan nå. 

Kjøp plata hos Big Dipper. Følg Darling West på Facebook

Forrige artikkelMichael McDermott til Norge i april
Neste artikkelNy single fra Roger Græsberg & Foreningen
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here