Musikkåret 2017 – Jan Eiesland

Da er det endelig klart for min personlige oppsummering av musikkåret 2017 og la meg bare si det med en gang, dette har ikke vært tidenes beste musikkår. Uansett hva andre synsere måtte mene, si og skrive. Det er ikke nest best en gang, men sånn alt i alt et helt ålreit musikkår, med en spesiell god periode innledningsvis og utover mot sommeren. Høsten, den var ikke så mye å snakke om egentlig. Men for all del, det har absolutt kommet tilstrekkelig med musikk som har vært verdt å bruke tiden på.

Det vil alltid være noen som er misfornøyd med utvalget av musikk vi skriver om, men det er faktisk umulig for en liten stab, som bare har denne musikkgreia som en hobby utenom familieliv og vanlig jobb, å faktisk rekke over noe særlig mer enn det vi klarer. Derfor blir innsatsen vår konsentrert mot våre egne favorittartister og sjangerne som vi elsker, samt mot dyktige og ukjente artister som vi ønsker å løfte fram. Dust of Daylight er først og fremst et sted for både norsk og internasjonal americana, country og rootsmusikk, samt litt rock’n roll og litt blues når det passer seg sånn. 

Månedslistene mine er et bevis på at det fortsatt er mye god musikk innen sjangeren og hver måned har jeg klart å fylle opp listene med et sted rundt 40 låter fra nye plater. På albumreleaselisten min så har nærmere 350 nye plater blitt notert som interessante nok til å bli spilt eller vurdert. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg virkelig har fått lyttet på alle, men de som hørtes bra ut basert på førstesingelen eller ved første gjennomlytting har fått flere lyttinger og sin egen lille vurdering i margen. Noen av de har da igjen fått sine egne omtaler på Dust of Daylight.

Før vi går i gang med listene er det på sin plass å nevne et par navn som pakket kofferten for siste gang i 2017 og la ut på den uendelige reisen. De mest kjente personlighetene var Tom Petty, Gregg Allman, Chuck Berry, Glen Campbell, Walter Becker, Malcolm Young, Chris Cornell og Fats Domino. Hva hadde musikken vært uten denne gjengen og alle andre som logger av etter endt tjeneste? Det er trist at dere ikke skal dele mer av talentet deres med resten av verden. Dere var alle med på forme den verden vi har i dag og for mange har dere vært viktige støttespillere i både gode og vanskelige tider.

Med den lille honnøren unnagjort er det klart for mine vurderinger, lister og tips fra året som er gått. Vi starter med noen musikktips som ikke passer på de store listene og så finner du til slutt lista over de beste internasjonale albumene til slutt i posten.

De beste liveplatene 2017

Jeg har ikke fått med meg hvis 2017 har vært et år fylt med gode liveplater. Faktisk er det svært få jeg har hatt gleden av å sjekke ut og i tillegg synes er bra. Kanskje er det mange flere enn jeg tror, men dere må nesten bare nøye dere med disse tre perlene som jeg i hvert fall kan stå inne for.

• Old Crow Medicine Show – 50 Years of Blonde on Blonde

For et fyrverkeri dette bandet er og så friskt som Blonde on Blonde låter i bluegrassversjonene til OCMS, gjør dette albumet til en soleklar livefavoritt. Mange svorne Dylan-fans vil sikkert vri seg i smerte med sin proteksjonistiske og konservative holdning til materialet. Men, OCMS gjør dette til en fest, både for publikum i salen og for oss som lytter på plate. Avslutningen med «Sad Eyed Lady of the Lowlands» er et av årets definitive musikalske høydepunkt.

• Peter Case – On The Way Downtown: Recorded Live on Folkscene

Ikke en konsertplate, men spilt inn live i forbindelse med det innflytelsesrike radioprogrammet Folkscene på KPFK (Los Angeles). Opptakene er gjort ved to anledninger, i 1998 og 2000, og det låter så mektig og fantastisk at man tror nesten ikke sine egne ører når plata snurrer i gang. Nevnte jeg at det er det eneste albumet jeg har hørt med munnharpe i år?

• The Replacements – For Sale: Live at Maxwell’s 1986

Hva skal man si om dette da? 29 låter genuin rock fra en tid da jeg var en anelse for ung til å forstå hvor viktig dette bandet var. Opptaket har gått sine runder i bootleg verdenen i flere tiår, men nå foreligger det i sin fulle og hele prakt og ble gitt ut på Rhino i høst. For en maktdemonstrasjon! For en holdning!

 

De beste Various Artists, Tribute og Soundtracks platene 2017

I fjor var det et par plater med filmmusikk som nådde høyt opp, jeg har ikke registrert tilsvarende i år, men de tre platene under er alle sterke samlinger både av låter og artister som enten hyller en artist eller bidrar på annet vis med sitt samfunnsengasjerte budskap.

• VA – Strange Freedom: Songs of Love and Protest

En gnistrende god samling av sterke låter, med artister som Radney Foster, Mary Gauthier og Tim Easton m.fl.

• Willie Nile – Positively Bob: Willie Nile Sings Bob Dylan

Når mannen som har levd med stempelet den «neste Dylan» i snart fire tiår, synger Dylan som ingen andre kan synge Dylan… Platas beste spor er definitivt «I Want You», der Nile kommer helt under huden på lytteren.

• VA – Cover Stories: Brandi Carlile Celebrates 10 Years of the Story (An Album to Benefit War Child)

Det å høre Dolly Parton synge «The Story» er nok til å få en voksen mann til å gå fullstendig i kne. Herre min skaper for en samling låter og artister som har lagt sjela og tyngden sin i dette prosjektet.

 

Mine ti favorittkonserter 2017

I år har det blitt betraktelig færre konserter på undertegnede enn tidligere. Det er flere grunner til dette, en av de er at det har vært betraktelig færre konserter i Bergen som har interessert meg. En annen er tidspunktene, det har sjeldnere passet inn i annet opplegg i livet. Både Tønes, Daniel Romano, Austin Lucas og mange flere som har besøkt Bergen har kræsjet med andre hendelser. Allikevel har jeg klart å skrape sammen en topp ti liste av mine beste konsertopplevelser fra 2017.

1. Drive-By Truckers – Rockefeller, Oslo
2. John Moreland – Ole Bull, Bergen
3. Otis Gibbs – Huskonsert, Bergen
4. American Aquarium – Gamla, Oslo
5. Colter Wall, Lille Ole Bull, Bergen
6. Justin Townes Earle – Madam Felle, Bergen
7. Alejandro Escovedo – Madam Felle, Bergen
8. Young Fogertys, Rocktor Hagefest, Kvinesdal
9. Tim Easton – Gamla, Oslo
10. Dave Coleman – Huskonsert, Bergen

 

De 10 beste norske albumene 2017

Helt ærlig, jeg synes det var litt vanskelig å finne ti norske album som jeg virkelig likte i 2017. Året var en formidabel nedtur sammenlignet med det gullåret vi hadde i fjor. Men noen lyspunkter var det allikevel og etter å ha studert egne notater og lyttet meg litt opp igjen på enkelte utgivelser, ble topp ti listen til slutt et solid knippe.

1. Tønes – Sesong Fire

Tønes lager seriøse plater for tiden og han er udiskutabelt Norges beste tekstforfatter. Kombinasjonen av temaet han skriver om og måten han bruker både språket og dialekten på er i en særklasse i norsk musikkbransje. Åpningssporet «Signala» er basert på en sann historie som var i det lokale nyhetsbildet for et par år siden. Frank Tønnesen formidler opplevelser fra livet i en del av Norge som er lite urbant, men som i en hektisk hverdag allikevel rører ved noe dypt inne ved røttene våre.

2. Torgeir Waldemar – No Offending Borders
3. Dig Deeper – In Central European Time
4. Benedicte Brænden – Blood On Your Hands
5. Unnveig Aas – Old Soul
6. Trond Svendsen – Palomino Hotel
7. Kenneth Norum – Heart On A Sleeve
8. Sugarfoot – The Santa Ana
9. Orango – The Mules of Nana
10. The Devil & The Almighty Blues – II

 

De tjue beste låtene 2017

1. Rodney Crowell – It Ain’t Over Yet

I en særklasse årets beste låt. Så ble den da også nominert til Grammy for nettopp til den klassen. Crowell har fått med seg John Paul White og sin ekskone Roseanne Cash til å synge på låten. Dette er en tidløs og komplett låt om livet og om kjærligheten.

2. Chris Stapleton – Scarecrow In The Garden

Helt på tampen av året kom Chris Stapleton sitt andre album i 2017 og med det kom også «Scarecrow In The Garden». En låt som handler om utvandring fra Irland og hvordan historie og tro preget livet til nybyggere i USA en gang for lenge siden. En vakker historie og melodi.

3. Dori Freeman – That’s All Right

Kanskje den mest stemningsfulle låten som ble gitt ut i 2017. Dori Freeman går helt «Tift Merritt inn under huden» på meg med denne.

4. Lee Bains III & The Glory Fires – Whitewash

Ingen der ute skriver tekster om politikk, samfunn og sørstatene som Lee Bains gjør for tiden. Årets album var en massiv murstein gjennom glassruta og låten «Whitewash» var en av de aller beste. Genuin rock fra Alabama.

5. Jason Isbell – If We Were Vampires

Kanskje en av de vakreste låtene Isbell har skrevet. Han tegner både et lykkelig og et skremmende bilde av hvordan det er å være et ektepar og hvordan livet vil komme til å påvirke forholdet når en av de blir borte. Denne er nominert til Grammy i samme klase som Rodney Crowell sin.

6. Eliot Bronson – Rough Ride

En av de sterkeste låtene som ble gitt ut i 2017. Historien forteller om hans hjemby, Baltimore, og om Freddie Gray som dør i politiets varetekt. Ikke en pen historie akkurat.

7. Joseph Huber – You Showed Me

Først og fremst er det alvorlig store doser med pedal steel i denne låten og deretter så minner den meg om Matthew Houck og Phosphorescent og deretter beskriver teksten en meget ulykkelig mann med uløselig kjærlighetssorg. Altså selve oppskriften på en god låt der.

8. Porter and The Bluebonnet Rattlesnakes – Your Hometown

Ved hjelp av venner og kollegaer har Chris Porter, som døde så tragisk i en bilulykke i fjor, gitt ut sitt album post mortem i år. Og hvilket album det var som Porter hadde i ermet! Han var i ferd med å bli stor Porter og «Your Hometown» er beviset på at han lagde låter bedre enn de fleste innen sjangeren.

9. John Moreland – Latchkey Kid

Det er så fint, så fint, så fint når John Moreland gjør det han kan aller best. En aldeles strålende avslutning på årets album. Moreland forlater oss med en stemning som gjør at vi bare lengter etter å treffe han igjen til neste år.

10. Aaron Watson – Clear Isabel

En liten, men både vakker og brutal historie om hvordan en amerikansk mann forelsker seg i en meksikansk kvinne og hvor hardt livet på grensen mellom Mexico og USA kan være.

11. Gregg Allman – My Only True Friend

Den siste låten fra Gregg Allman på et album bestående av coverlåter utenom denne. Også denne nominert til Grammy for Best American Roots Song.

12. Jon Latham – Last In Line

13. Caroline Spence – Softball

14. Rachel Baiman – I Could’ve Been Your Lover Too

15. Colter Wall – Thirteen Silver Dollars

16. Steve Earle – Girl On The Mountain

17. Spencer Burton – Unmistakable Love

18. Blank Range – Opening Band

19. Sunny Sweeney – Bottle By My Bed

20. Gill Landry – Denver Girls

 

De femti beste internasjonale albumene 2016

Her er den da. Min personlige liste over de 50 beste internasjonale albumene som jeg har hørt på i løpet av 2017. Mange vil nok si at det mangler noen vesentlige plater her og det gjør det selvsagt, men dette er det jeg sitter igjen med etter å ha lyttet til det jeg har hatt tid og inspirasjon og lyst til.

Det har på mange måter vært et rart musikkår, det startet så ekstremt lovende og fram til Jason Isbell sin utgivelse av året så var det veldig bra. I etterkant falt det meste igjennom hos meg. Mulig jeg har hatt for lite tid eller ikke hatt hodet påskrudd på rett kanal, noe som ofte er riktig, men det er en viss enighet i redaksjonen også om at høsten var litt laber.

Så, velbekomne skal dere være. Her er den ultimate og viktigste listen og selvsagt også fasiten over de 50 beste country og americana albumene som ble utgitt i 2017. Har lagt til litt tekst på de albumene vi ikke har omtalt her på Dust of Daylight og så er det lenket i tittelen til platene som har blitt anmeldt på siden og der står alt du trenger å vite om hvert album.

1. Eliot Bronson – James

Årets beste album er produsert av Dave Cobb og artisten bak det er den talentfulle Eliot Bronson. Dette er hans andre album, men mitt store problem er at jeg fikk albumet tilsendt fra promoselskapet med en releasedato en gang i august i år. Det er riktig for det amerikanske markedet, men den er totalt off limit for Europa og andre steder i verden. Jeg har spilt dette albumet om og om igjen det siste halvåret og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Bronson har laget årets beste album, spørsmålet er vel bare når det blir tilgjengelig her til lands. 

2. Joseph Huber – The Suffering Stage
3. John Moreland – Big Bad Luv
4. Daniel Romano – Modern Pressure

5. Tyler Childers – Purgatory

Tyler Childers andre album er kun tilgjengelig for oss via Bandcamp per i dag. Uvisst av hvilken grunn, men sannsynligvis har det med rettigheter og kontrakter å gjøre, og forhåpentligvis får mesterverket Purgatory en offisiell release til neste år. Ubekreftede rykter sier at den blir tilgjengelig 5. januar, så får vi se om det stemmer. Vi skal uansett sørge for at den får vår fulle og fortjente oppmerksomhet på siden når den kommer. 

6. Otis Gibbs – Mount Renraw

7. Will Hoge – Anchors

Will Hoge har laget et blendende godt americana album som alt for få har brukt tiden sin på å lytte til, vi i redaksjonen i DOD inkludert. Det er på tide å gjøre noe med det nå. Etter å ha tatt seg en liten pause er Hoge sitt album nummer 10 et steg tilbake til den originale og litt rufsete fyren som har vært med på det meste. Troverdig til månen og tilbake.

8. Jason Isbell – The Nashville Sound
9. Rodney Crowell – Close Ties
10. Gospelbeach – Another Summer of Love

---

 
11. Amanda Anne Platt – Amanda Anne Platt & The Honeycutters

Tidligere het bandet bare The Honeycutters og de gav ut gode plater da også, men kjære all verden for et steg denne gjengen har tatt i samme åndedrag som Amanda Anne har reformert karrieren sin som soloartist. Kanskje bransjens beste stemme for tiden? Anbefales på det aller varmeste for alle som er glad i musikk som beveger seg i grensegangene mellom americana og country, heartland og southern. 

12. Turnpike Troubadors – A Long Way From Your Heart
13. Steve Earle – So You Wanna Be An Outlaw
14. John Mellencamp – Sad Clowns & Hillbillies
15. Courtney Marie Andrews – Honest Life
16. Marty Stuart – Way Out West

17. Lee Bains III & The Glory Fires – Youth Detention

Lee Bains og resten av bandet slår knallhardt tilbake i 2017 med kanskje det mest politiske albumet som er gitt ut i noen sjanger dette året. Dette er en time og 17 spor langt øs av southern kid punkrock attitude. Det er umulig å ikke elske dette. 

18. Sunny Sweeney – Trophy
19. Dori Freeman – Letters Never Read
20. Aaron Watson – Vaquero

---

 
21. Mipso – Coming Down The Mountain
22. Colter Wall – Colter Wall
23. Sadies – Northern Passages
24. Jade Jackson – Gilded
25. William Matheny – Strange Constellations

26. Lillie Mae – Forever and then Some

Lillie Mae er tilknyttet plateselskapet Third Man Records, også kjent som Jack White sin label og sitt eget lille oppholdsted for countryartister som ikke passer inn andre steder. Egentlig så er det helt feil, for Lilllie Mae passer inn de fleste steder, hun toucher både americana, country, bluegrass og folk på denne plata. Strålende låter og en fantastisk vokalist.

27. Chris Stapleton – From A Room Vol. 1

28. Parker McCollum – Probably Wrong

Parker McCollum er et kjempetalent som er ute med sitt andre album i år. Han er texaner og gjør klassisk texas country og rock på en svært overbevisende måte. Tungt og melodiøst, ørevennlig og smart fra en ung fyr som elsker det han driver med. 

29. Blank Range – Marooned With Treasure
30. Old 97’s – Graveyard Whistling

---

 
31. Joana Serrat – Dripping Springs

Joana Serrat har tatt turen til Texas og til Israel Nash sitt Plum Creek Studio for å lage albumet Dripping Springs. Sammen med Ted Young (Rolling Stones) er Nash på produsentsiden og han tilbyr også sine gitartjenester på enkelte av låtene. Et gnistrende godt band av musikere har samlet seg rundt Serrats gode tekster og melodier, og Dripping Springs har blitt et imponerende album.

32. Caroline Spence – Spades & Roses

33. Blitzen Trapper – Wild and Reckless

Blitzen Trapper er et av mine favorittband gjennom det siste tiåret, men kvaliteten på det de har gitt ut har svingt litt opp og ned. Den fantastiske American Goldwing fra 2013 var et høydepunkt i karrieren og nå har de faktisk sluppet et aldri så lite høydepunkt til med albumet Wild and Reckless. Eric Ealey og gjengen har sluppet seg ordentlig løs igjen. Alle hjerter gleder seg. 

34. Greg Graffin – Millport
35. Jamie Wyatt – Felony Blues
36. Deer Tick – Deer Tick Vol.1

Deer Tick er for alvor tilbake i manesjen med årets to utgivelser, Deer Tick Vol. 1 og Deer Tick Vol. 2. For min del var det helt klart Deer Tick Vol.1 som satt de dypeste sporene og traff meg hardest. John McCauley er fortsatt en av de aller mest intense vokalistene der ute.

37. Margo Price – All American Made

Margo Price fortsetter på samme sporet som debutalbumet hennes. Jack White og Third Man Records er hennes musikalske hjem. Det låter som et klassisk countryalbum og det er ikke noe ekstravagant eller spesielt med albumet, utenom en bunke med gode låter, Margo sin gode stemme og en gjesteopptreden fra Willie Nelson.

38. Steel Woods – Straw In The Wind
39. Porter & The Bluebonnet Rattlesnakes – Don’t Go Baby, It’s Gonna be Weird Without You
40. Lilly Hiatt – Trinity Lane

---

 
41. Son Volt – Notes Of Blue

42. Cory Branan – Adios

Cory Branan lager aldri en dårlig plate og definitivt heller ikke denne gangen. Jeg elsket hans forrige, No Hit Wonder, men Adios er ikke særlig svakere. Han har en karakteristisk stemme og en helt egen måte å bygge sammen låter på. Man lutter aldri å la seg overraske når man lytter på Branans låter. Sjekk ut “Imogene” og “You Got Through”, to typiske eksempler på det jeg mener. 

43. Robyn Ludwick – This Tall To Ride
44. Jon Latham – Lifers
45. The Mastersons – Transient Lullaby
46. Chris Shiflett – West Coast Town
47. Cordovas – Cordovas

48. David Rawlings – Poor David’s Almanack

Det er klart at David Rawlings sikkert er høyere på manges lister i år, og plata er selvsagt veldig bra, men vi forventer så ufattelig mye av både Rawlings og ikke minst av Gillian Welch. Men rett skal være rett, det er fryktelig mye fint på plata og enkelte låter er helt der oppe der de skal være. “Cumberland Gap” er sågar nominert til Grammy for Best American Roots Song sammen med låtene til Isbell, Crowell og Allman. 

49. Gill Landry – Love Rides a Dark Horse
50. Sarah Shook & the Disarmers – Sidelong

 

Mine 100+ favorittlåter fra 2017