«There’s hip-hip beats at the Opry. Never thought I’d see the day. There’s raappers wearin’ cowboy hats. It didn’t use to be that way. I recognize the way it’s gone, and it’s something I can’t be. It doesn’t sound like country, doesn’t look like Tennessee.» growler James Carothers i «Back To Hank». Et hjertesukk om hvordan hvordan countrymusikken er i ferd med å forsvinne, twin-fiddles, pedal steel, honky tonks og arven etter Hank Williams.

Carothers nye plate Relapse byr på akkurat den musikken han savner, grundig outlaw-country med sjel og ærlig innstilling. Lang fra bro-country, langt fra det konstante fokuset på enten alkohol, damer eller begge deler som så mange låtskrivere innbiller seg folk gidder høre på. 

Han har en stemme så stor som et hus, og i motsetning til sjangerens mange låtskrivere som skriver låter med det for øye at de skal rime, så hører du hvordan han legger sjelen sin i tekstene sine. 

Noen av høydpunktene er «Frost», «Back To Hank», Waylon Jennings’ «Always Been Crazy» og den saftige honkytonken «Teardrops». Carothers kanaliserer sine gamle helter med eleganse, og tonesetter det hele med fele, pedal steel og og akkurat den riktige country-twangen i stemmen. 

En klassisk broken heart-låt, skrevet med akkurat nok tongue-in-cheek humor til at det blir moro og ikke flaut, har naturligvis fått plass. Vi lager ikke en outlaw-plate uten en komplett personlig kollaps. Åpningsverset er aldeles nydelig… 

This old liver probably looks like asphalt, 
melted on a city street.
And the way I’ve treated these lungs of mine,
it’s a wonder that they still breathe.
If you looked inside my head, 
there’s little if anything.
You’ll see a faded picture,
of the woman who wore my ring.
I still think about her sometimes.

Pedal steel gitarist Spencer Cullum Jr gnistrer virkelig på denne platen, vi kjenner ham jo fra Steelism og han har tidligere jobbet med alt fra Andrew Combs, Nikki Lane, Johnny Fritz og Blackfoot Gypsies til Caitlin Rose, Kesha og Miranda Lambert. De resterende 50% av Steelism – Jeremy Fetzer spiller naturligvis gitar på platen – det samme gjør Steelisms faste sessionbassist Jon Estes. 

Men den som virkelig skinner er felespilleren Ross Holmes – som jo spiller fele på de to siste platene til Gill Landry – og er med i Bruce Hornsbys band The Noisemakers. 

På instrumentalen «Possum Holder Pickup Jam» er han virkelig i sitt ess, og på «Broke Even» kombinerer Holmes og Cullum så det er en fryd å høre. 

Et av de virkelige høydepunktene på platen avslutter det hele – Gerald Gallants «Honey I’ll Never Kill You». Som på mange måter oppsummerer sjarmen og humoren som ligger bak denne platen. 

 

Forrige artikkelMike Wheeler – Sunbeams All Twisted
Neste artikkelJohn Peter and His Collaborators – Transparent Blue
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here