Kenneth Norum – Heart On A Sleeve

Ta vel imot dagens beste debutant!
Fra den dagen han første gang hørte Bruce Springsteens Born To Run, har han løpt én vei, den strake veien mot dagen i dag, mot målet – hans egen skive. Her er den. Her er Kenneth Norum med Heart On A Sleeve.

Blant folk som hører mye musikk, nevnes det ofte om Canada at det må være et eller annet i drikkevannet der. Jeg tror jeg rett og slett må si det samme om Skogbygda i Nes, Akershus. (uttales Skaubygda). Enten er det noe i vannet, ellers så er det noe i kønnet de dyrker der.

Denne vesle plassen, består av noe slikt som en asfaltert hovedvei, et mylder av grusveger på kryss og tvers, en butikk, ei kjerke, en skole og et sabla godt jordsmonn hvor det dyrkes frem musikk og musikere så det står etter. Hit reiser musikere fra hele landet for å spille inn musikken sin hos Snaxville Recordings, og for å få jobbe med to av landets fremste musikere – Amund og Henrik Maarud.

Et par skogholt lengre bort holder en pianist ved navn Simen Aanerud hus. Simen som kanskje er mest kjent som pianisten til Amund Maarud, fartet i sin tid også verden rundt sammen med Tim Finn, frontmann i Crowded House. Nå har denne bygda – Skaubygda – avlet frem nok en spennende musiker.

Musikeren heter Kenneth Norum. Han er stolt av bygda si, og Skaubygda bør være stolte av Kenneth Norum.

Som albumtittelen sier, så synger og skriver Kenneth med hjertet utapå skjorta. Han er en såkalt Indie-artist. Det vil si, han står på egne bein uten plateselskap med denne utgivelsen. Kenneth har skrevet alle låtene selv, produsert selv og spilt inn hele skiva i sitt hjemmestudio. På noen få låter har han latt andre få bidra litt i produksjonen. I tillegg til vokal, spiller Kenneth, akustiske og elektriske gitarer, samt orgel og munnspill. I ryggen har han et meget stødig og tight band bestående av, Daniel Norum på bass, Tony Karlsen på trommer, og Andreas Aarskog på piano. Alle coverbilder er tatt av den eminente fotografen Gunnar Johnsen.

Hvis du spør Kenneth om hvem som er favorittartistene hans, svarer han kjappere enn sin egen skygge: John Moreland! Etter Moreland kommer de på rekke og rad – Springsteen, Ryan Adams, Jason Isbell, Dylan, Lars Winnerbäck osv. Han tilføyer kjapt at Fleetwood Macs Rumours og Counting Crows har betydd mye og inspirert han i prosessen og arbeidet med denne skiva. Det som er verdt å merke seg her, er at selv med slike bunnsolide inspirasjonskilder har han ikke gått i fella med å prøve å kopiere noen av dem, for dette er låter som er hundre prosent Kenneth Norum. Skiva og alle dens 9 låter er mikset og mastret av hans blodsbror Tony Rudseter.

Ærlig, naken og stillferdig er ord som kommer frem når jeg hører på Kenneth. Han har en utrolig fin stemme med en røff raspende touch. Det er mye lengsel i tekstene, lengsel og savn etter hun som dro da han valgte å bli igjen i bygda. Dette er bittersøtt, stillferdig og tidvis mørkt. Men Kenneth er langt fra en knust mann. Han har et sultent hjerte, fullt av håp. Musikalsk er dette like rolig som livet i bygda han kommer fra. Det er ikke mye høyt tempo eller bredbent øs å finne her, noe som er et helt bevisst valg av unge Norum. I all sin stillferdighet er han allikevel mer rock enn americana.

Jeg skal innrømme at jeg måtte gi denne skiva noen runder før den begynte å sitte. Kanskje fordi jeg har hørt han spille live noen ganger. Jeg hørt han dra på, hørt han rocke, hørt hvordan han har gitt full gass mot Heartland-rockens land når han stått alene og øst ut «Small Town» av John Cougar Mellemcamp. Kenneth er nemlig helt suveren på de greiene der.

Men så… Det som fort kunne ha druknet i stillheten våkner sakte, men sikkert til live. Og som det våkner og tar tak i meg! Det er en nerve i låtene hans som treffer meg særs godt. De har egenskapene de trenger for å feste seg til hjernebarken. Stemmen og tekstene funker som en mosekledd sti gjennom skauen i mykt sommerregn. Denne plata kan faktisk sammenlignes med en regnværsdag – du veit, litt trist og grå. Men dette blir en regntung dag du ikke vil skal ende, for her er dråpene som faller som små diamanter, her er regnet som legger seg på vinduet som dugg på et ølglass, og midt i alt det gråe og triste står Kenneth Norum å synger som ei sol som skinner. Det blir regnbuer av slikt.

Når jeg hører på Kenneth og Heart On A Sleeve slår det meg at han til tider kan minne om Vidar Vang. Neste låt kan få meg til sende noen tanker tilbake til Little Eden og stemmen til en ung Henning Kvitnes.

Etter å ha hørt på denne plata i noen uker, begynner det faktisk å bli vanskelig å plukke ut favorittlåter. Så helstøpt er denne debutplata faktisk.

Den første låta som traff meg skikkelig er «Amsterdam». Her stemmer alt for meg. Både teksten og stemmen hans treffer meg som ei kule.

I heard that you were leaving on a bus with silver flames
You’d be gone for fifteen days
I rode up to your house
and laid down on your porch
What the hell am I doing here

Maybe I should go to Amsterdam
and tell you how I really feel
and tear down these walls
that where never really there
Maybe I should stay right here
Just love you in the pouring rain
and hide behind these walls
That I’m building up again

«Dive Into The Ocean» er så himla radiovennelig at den bør bli A-lista over hele landet. Dette er, i mine ører, også den beste singelen som er sluppet fra plata. Den ble da også skikkelig omtalt på Dust Of Daylight, september i fjor.

«God I Love The Radio» vokser og vokser for hver gang jeg hører den. Her viser Kenneth muskler som tekstforfatter og han hadde meg i knestående allerede fra disse første linjene.

We got John Coltrane
Even if the world is gonna burn
And we’re still holding on
Even now that music’s gone

Det forteller meg et og annet når en ung mann på 26 år namedropper John Coltrane i sine tekster. Denne unge mannen har da også en særegenhet i hvordan han skriver tekster, eller rettere sagt HVA han skriver de på. Kenneth skriver nemlig alle sine tekster på en god gammeldags skrivemaskin. Han har fortalt meg at dette gjør han konsekvent. Dette handler ikke om noe slags vintage-jåleri, men han forteller at ved å skrive på skrivemaskin kommer ordene direkte på papir uten alskens stavekontroller og fiksfakserier, og blir da mer direkte og ektefølte.

De kommer rett fra hjerte og beinmarg og rett ut. Jeg liker tankegangen hans her, jeg liker det ærlige og sanne han byr på.

Andre låter jeg vil trekke litt ekstra frem er «Broken Hearts And Traffic Signs» og «Nothing Round Here» Sistnevnte er så nedpå og vakker at det gjør vondt. Det blir både nakent og rått når lydbildet kun består av den raspende, vakre stemmen og et piano. Her finner vi også igjen skivas tittel.

When I first came around
With my heart on my sleeve
I left all my hopes behind

Vel, vel Kenneth Norum! Det er nå du viser deg frem på alvor, og du gjør det med hjertet utapå skjorta. Tro du meg – du kan tillate deg å håpe på både det meste og det beste. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Dette er rett og slett ei sabla god debutskive.

Til dere andre: Unn dere selv noe fint, hør på Kenneth Norum! Kjøp plata hans og sørg for å få hørt han live.

Kjøp plata fra Kenneth Norum