Jeg oppdaget bluegrassartisten Chris Stapleton i 2010, en eller annen gang i løpet av det første året jeg drev med musikkblogging. Lite visste jeg den gang at denne fantastiske vokalisten og låtskriveren som vi hørte synge om “The Reckless Side of Me” og “Where Rainbows Never Die” og resten av den utsøkte bunken med låter som utgjør albumet Reckless, bare noen få år senere skulle være en av verdens mestselgende artister. The Steeldrivers var bandet i 2010 og heter det fortsatt, men Stapleton sluttet i bandet allerede før Reckless kom ut den gang, det har vist seg at var et strategisk meget godt karrierevalg.
Hans solodebut fra 2015, den Dave Cobb produserte Traveller, ble nominert til Grammy for Årets Album og vant en Grammy for Årets Country Album. Stapleton opptrådte på CMA Awards sammen med Justin Timberlake samme året og tok USA med storm med sin stemme og tilstedeværelse. Albumet ble et av de mest solgte både 2015 og 2016 og det peaket på topp på både Billboard 200, Top Country og Folk lista. Da Billboard skulle gjøre opp status for 2016 var albumet det syvende mest solgte i USA, bare slått av artister som Adele, Rihanna, Justin Bieber og Beyonce!
Når Stapleton nå har gått i studio sammen med Dave Cobb igjen, så er det i Cobbs nye studio og lekerom, RCA Studio A, et legendarisk studio i Nashville som lenge stod i fare for å bli revet, at ting har foregått. Derav tittelen på albumet regner man med, From A Room Vol. 1. Det som er helt sikkert for alle er at Stapleton har lovet hele verden et Vol. 2 i desember i år. Så hele to Chris Stapleton plater fra Studio A i løpet av samme kalenderår altså.
Låtene på dette nye albumet er alle skrevet før Traveller kom ut for to år siden. Ingen av låtene er skrevet sammen med noen av de partnere som bidro på Traveller, men Mike Henderson, tidligere musikalsk partner i The Steeldrivers og fortsatt låtskriverpartner, er kreditert på fire av låtene. Craig Wiseman, Casey Beathard og Shawn Camp er blant de andre som har bidratt på låtskriversiden av From A Room Vol. 1. I tillegg har også Stapleton gjort en cover av en av Willie Nelsons låter fra Always On Your Mind fra 1982. Mickey Raphael deltar på Stapletons innspilling av denne, akkurat som han gjorde på Willie sin i 1982.
Selve genistreken med From A Room Vol. 1, som også Traveller hadde som sin store forse, er hvordan albumet bygger tillit og nærhet og spesielle stemninger hos den som lytter. Det er perfekt satt sammen med låter som vekker interessen hos publikum, stemmen til Stapleton som ruver i lydbildet, skifter fra rolige og tankevekkende låter, til mer rocka og direkte seanser. Han opererer i flere musikalske landskap, men hele tiden med hovedvekten innenfor den klassiske countrysjangeren, det er gjenkjennelig og nært for både gamle og unge fans av genren. Stapleton og produsent Cobb har laget en plate som har et bredere nedslagsfelt blant musikkpublikum enn de fleste andre countryartister rekker over. Kanskje utstråler Stapleton en folkelighete og ordentlighet, som sammen med sitt ekstreme låtskrivertalent gjør han til allemannseie innen musikk over hele USA? Formelen kan kanskje synes enkel og forståelig, men for at kjemien skal stemme sammen med lytterne kreves det en ukjent komponent, en “x” i ligningen. Det er denne lille tilsetningen Chris Stapleton har fått på plass på mesterlig vis.
Enkelte av låtene på plata graver seg vei på et spor av både blues og soul, men med sterke countryvibber i bunnen. Dette er en Chris Stapleton som har utviklet seg over ett tiår fra å være en glimrende bluegrassartist og en habil countrylåtskriver, til å bli en mester på flere musikalske fronter innen både låtskriving og fremføring. Lytt ekstra nøye på “I Was Wrong”, her er Stapleton på sporet av countrysoul og mot slutten av låten har han vist deg som lytter at han mestret det til perfeksjon. Innen låten er over er man fullstendig oppslukt. Uansett i hvilken retning kanonene rettes, så finner Stapleton og Cobb en blink som de treffer med arragementene og produksjonen sin.
Mye rart skal skje her i verden om ikke From A Room Vol. 1 debuterer øverst på Billboard sin countryliste neste uke. Du må nesten vurdere atomkrig, UFO-angrep, asteroidekollisjon eller lignende for å finne noe som viker mer usannsynlig enn Stapletons suksess.
Jeg har ikke nevnt og skrevet så mye om låtene på albumet, det er på mange måter overflødig i en slik omtale som dette, dette er et album som man som countryfan i 2017 bare må ta seg tid til. Det som kan nevnes er at det finnes ingen tekstmessig eller tematisk rød tråd igjennom albumet. Stapleton skriver og forteller om episoder, hendelser og følelser av veldig forskjellig karakter. Det er drikkesanger her (“Up To No Good Livin'”), det er alvorlige sanger om å sitte på dødscella (“Death Row”), noen handler selvsagt om kjærlighet, slik som i “Without Your Love”, og en handler om når man akkurat har blitt forlatt og ikke har den rette medisinen når man våkner. Da lurer bluesen i bakgrunnen slik den gjør i “These Stems”. Ofte ønsker man seg et konsept eller en rød tråd i et stort album, men her finnes den røde tråden i den ekstremt intense formidlingen og i den kvaliteten som finnes i den kontrakten som ble inngått med lytterne allerede for mange år siden.
Skal man oppsummere ganske kort så er From A Room Vol. 1 så langt et av årets aller sterkeste album på countryfronten. Om den er like sterk som debuten og låtene vi fikk på den gjenstår å se. From A Room Vol. 1 vil sannsynligvis bli en kommersiell suksesshistorie med helt spesielle musikalske kvaliteter, ganske så ulikt det vi stort sett ellers ser på hitlistene.
[…] Holcombe – Pretty Little Troubles Peter Rowan – My Aloha Chris Stapleton – From A Room: Vol. 1 Mary Bragg – Lucky Strike John Moreland – Big Bad Luv John Statz – The Fire […]