2016. Året som for alltid vil bli stående igjen som «The Year It All Went Wrong», som vår venn Michael McDermott synger om. 2016 ryddet i overkant effektivt i rekkene, og hentet alt for mange gode artister opp til The Great Gig In The Sky. Plasserte en orange tomsing som sjef for verdens mektigste land. Og her hjemme er vi velsignet med en Regjering som ignorerer arbeidsledighet til fordel for å selge arvesølvet, sikre formuene til sponsorene og fjerne siste rest av nestekjærlighet og omtanke for medmennesker. På ett år har verden blitt så utrolig mye kaldere, og ufattelig mye skumlere. En gradvis prosess har eskalert kraftig.

Det eneste positive ved alt dette, er at kunsten alltid får et oppsving i mørke tider. Vi vil se artister i USA skrive gnistrende tekster om et samfunn som er i total oppløsning og landet er så delt på midten som vi ikke har sett siden borgerkrigen. Her hjemme skriver til og med barnemusikk-forfattere om å ta lua vekk fra øynene og se hva som skjer.

Av alle vi mistet på musikkfronten, så var det for min del Guy Clark og Chris Porter som slo hardest. Men å miste Bap Kennedy, Merle Haggard, Glenn Frey, Scotty Moore og Elvis’ gode venn Joe Esposito med noen måneders mellomrom gjør at man begynner å tenke litt ekstra. Rockens gullader på 60- og 70-tallet betyr jo at mange av de vi så opp til og vokste opp med er i ferd med å nærme seg en alder hvor flere og flere vil falle fra. Det spesielle med 2016 var vel gjerne at så mange relativt unge artister døde av sykdommer, så alt for lenge før tiden.

Men musikkåret 2016 – hvordan var det da ?

Musikkåret 2016 var spekket av fantastiske opplevelser. Flotte konserter, nydelige stunder med herlige plater. DoD Live opplevde sitt beste år, med utsolgte konserter hele året gjennom. AMA i Nashville var så overlesset av talent at det var umulig å få med seg en brøkdel. Norske artister blomstret og ga ut plater som ikke lengre bare er «på høyde med det beste fra utlandet», men ofte bedre enn det meste fra utlandet. Og utenlandske artister ga oss karrierehøydepunkter på løpende bånd.

Og så lenge musikken er god, så er det håp. Så lenge musikken er god, så finnes det glede. Og så lenge musikken er god så har vi noe positivt å forholde oss til.

Jeg har debattert opp og ned og i mente om jeg skal slå sammen norsk og utenlandsk musikk slik jeg har gjort før. Rett og slett fordi norske artister ikke står et grann tilbake for sine utenlandske kolleger. Men så er det altså sånn, i 2016, at vi har 3-4 plater som er så gode at de alle egentlig fortjener førsteplass på listen. Og 4-delt førsteplass blir jo bare tøys.

Derfor har jeg delt opp listen i to. Norsk og utenlandsk. Rett og slett for å gi to plater som begge fortjener det – sin fortjente førsteplass, helt alene.

Til alle som har bidratt på en eller annen måte i 2016: Takk!

Årets beste norske album:

Benny_Borg_cover1. Benny Borg – Den Største Reisen
Benny Borg altså. Hvis vi skal snakke om tidenes «comeback», så er det her og nå.

Sammen med produsenter Rune Berg og Åge Reite, samt musikere fra Number Seven Deli så har Benny skrevet om sorg som knapt nok noen artister har gjort på norsk tidligere. Han ble vår egen «man in black», og dette er noe av det vakreste som noen sinne er gjort på plate her hjemme. Tusen takk, Benny. Tusen tusen takk!

Anmeldelseintervjufredagsvideo

Oliver Hohlbrugger The Choirboy2. Oliver Hohlbrugger – The Choirboy
Årets overraskelse kom fra Oliver Hohlbrugger. Sjelden har jeg vel falt så pladask for en plate som jeg gjorde med denne. Dette er enkelt og greit magi på plate.

Anmeldelse.

Jack StillwatersThe-Farmer-Trilogy3. Jack Stillwater – The Farmer Trilogy
Jack Stillwater da dere… «The Farmer» har blitt alt vi har håpet på, og mere til. En utrolig reise med utvandringen til USA som tema, og tekster og låter som virkelig er noe av det beste vi har hørt.

Anmeldelser samlet her.

johnny red prayerhouse nothing more than clay4. Johnny Red and the Prayerhouse People – Nothing More Than Clay
Nok en nykommer som fant sin velfortjente plass på topplisten. Johnny Red and the Prayerhouse People laget en plate som blander Americana og historier fra det norske bibelbeltet med en innsikt og intensitet som er en fryd.  Anmeldelse.

Darling West DigitaltCover5. Darling West – A Vinyl and a Heartache
Darling Wests andre plate har fått fortjent mye oppmerksomhet i 2016, der deres blanding av harmonier og norsk og amerikansk folkemusikk virkelig demonstrerer hvordan norske artister leverer i toppsjiktet i «våre» sjangere.
Anmeldelse.

ALBUMCOVER DANCING6. Anders Dahlberg – Dancing With Stars
Så kom den endelig! Debutplaten til Anders Dahlberg. Og den var virkelig verdt å vente på. Produsent Knut Hem har virkelig sørget for at Dahlberg har funnet formet, og at låtene skinner på denne knalldebuten.
Anmeldelse.

Mighty Magnolias Somewhere North of Nowhere7. Mighty Magnolias – Somewhere North Of Nowhere
Når vi snakker om produsenter, så har Mårud-guttta virkelig gjort en fantastisk jobb med denne. Mighty Magnolias har funnet frem til et sound og et uttrykk som gjør denne platen til en av årets aller beste. Emil Nordtveits låter glitrer virkelig, og bandet er så utrolig bra!
Anmeldelse.

Ruby Red The Outlaws pt 18. Ruby Red & The Moonshine Brothers – The Outlaws
Nok et utsøkt album som utforsker det tidlige Amerika, sett med norske utvandrerøyne. Kombinasjonen av country/americana og hardingfele, satt opp mot historiene og temaet på denne platen er helt vidunderlig, og endelig er den på vinyl!
Anmeldelse: del1 / del2fredagsvideo (<-vinylinfo).

Paul Henriksen - Time To Grow Wings9. Paul Henriksen – Time To Grow Wings
Nok en Rune Berg-produsert plate, der Paul Henriksen gir oss et album spekket med utsøkte tekster og vokalprestasjoner. Produksjonen er perfekt, og løfter opplevelsen.

Anmeldelse.

dingus cov10. Dingus – Dingus
Dingus debuterte endelig, med en etterlengtet plate full av Drammenicana. Den unge gjengen har gitt Safe & Sound nok et høydepunkt i sin etterhvert imponerende katalog, og gir oss en plate som gjør absolutt alt riktig og viser hvordan det er å være et band.
Anmeldelse.

COVER - The Wind That Shakes The Barn11. GISKE – The Wind That Shakes The Barn
Jada. Jeg kan reglene. Ingen EPer på albumlista, og samleplater og livealbum forbudt.  Men hvert år dukker det opp minst én plate som gjør at reglene må brytes. Stemningen på  «The Wind That Shakes The Barn» er overjordisk vakker. Kanskje det beste norske livealbumet siden 11/12-75 og Little Big Horn – Live.  Anmeldelse.

AP012LP-WilliamHut-HafnirGames-OuterSleeve-i01MAQ3425-72dpi12. William Hut – Hafnir Games
Den godeste Willy Marhaug overrasket i hvertall meg med Hafnir Games, og laget en plate jeg normalt sett aldri ville likt – men som jeg har blitt grundig glad i. Kombinasjonen av stemmen, gitarene og elektronika er helt unik og slående vakker.
Anmeldelse.

olav larsen gospel13. Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars – Gospel for Non Believers
Jan Eieslands anmeldelse av denne platen er nesten like god som platen selv. Olav Larsen gir ut et knippe låter som utfordrer lytteren, og virkelig gir tilbake i fulle monn til den som tar seg tid til å lytte. Nydelig!   Anmeldelse.

Sugarfoot Different Stars14. Sugarfoot – Different Stars
Skal det første være countryrock, så er det fint om Sugarfoot får ansvaret for å lage det fremover. Dette er rett og slett seriøst bra greier, og garantert å få deg i godstemning.

Anmeldelse.

christine sandtorv klokvarm15. Christine Sandtorv – Klokvarm
Det blir ikke liste uten minst en barneplate. Barnemusikk går på tung rotasjon hjemme, og en langvarig fascinasjon med Marcus og Martinus er heldigvis overtatt av Christine Sandtorvs nye og fantastiske kapittel i Stjernetelleruniverset; Klokvarm.
Anmeldelse.

levi henriksen babylon badlands beste bandet i himmelen16. Levi Henriksen & Babylon Badlands – Det Beste Bandet i Himmelen
Når forfattere skal lage musikk, så kan det slå begge veier. Det kan ende opp som Rock Bottom Remainders, eller det kan bli gnistrende godt som på Det Beste Bandet i Himmelen. Levi Henriksen viser virkelig hva som bor i ham som låtskriver og artist på denne platen.
Anmeldelse.

Lothe - kjærleik og hat17. Odd-Erik Lothe – Kjærleik og hat
Et av årets mest oversette album, kanskje fordi det kom så tidlig på året at folk glemte det når sommeren satte inn? Uansett – ta en tur innom Odd-Erik Lothes vidunderlige Kjærleik og hat. Det fortjener både du og han…
Anmeldelse.

coming home lucky lips18. Lucky Lips – Coming Home
Lucky Lips herlige kombinasjon av rockabilly, country, banjo og rock’n’roll er umulig å ikke falle pladask for. Jeg merker jeg har veldig veldig lyst til å få sett dette bandet live, for de høres ut som om de har det GØY!
Anmeldelse.

De lillos peiling på seiling19. deLillos – Peiling på seiling
Nei altså, deLillos er bare best med Øystein på trommer. Etter at han kom tilbake på Rett og slett livet så var det akkurat det et deLillos på tomgang trengte.

Og Peiling på seiling er deLillos beste album siden Kast alle papirene.

Rotvelt-En-Fortapt-Bror-2400px20. Rotvelt – En fortapt bror
Norsk rock har en uoppdaget diamant i Rotvelt. Med beina godt plantet i punken, så låter de omtrent som et revitalisert Raga Rockers seint på 80-tallet.

Anmeldelse.

 

Årets beste utenlandske album:

Michael McDermott Willow Springs1. Michael McDermott – Willow Springs
Årets aller aller aller beste album. Michael McDermotts beste plate siden debuten 620W. Surf blåste meg i bakken i 1992. En plate så spekket med dønn ærlige tekster, full av sorg og smerte, full av håp, varme og livsglede. En plate som har alt. En plate som gir deg alt. En plate som har blitt årets viktigste for min del. Jeg elsker denne platen.

Anmeldelse. Fredagsvideo. DoD Live.

Aaron Lee Tasjan2. Aaron Lee Tasjan – Silver Tears
Silver Tears ble for min del alt det In The Blazes aldri ble. En maktdemonstrasjon fra en av verdens hyggeligste artister. Tekster til ettertanke, og melodier som aldri slipper taket. The Cosmic Cowboy har ankommet, og vi gleder oss til fortsettelsen.
Anmeldelse. 

big shoals cover3. Big Shoals – Hard Lessons
En av de platene jeg falt hardest for i 2016, og som har fulgt meg som en god venn gjennom hele året. En plate jeg stadig har tatt frem igjen, og kost meg med på lange gåturer i sørpende drittvær. Uansett vær, denne leverer. Alltid!
Anmeldelse.

Becky Warren - War Surplus4. Becky Warren – War Surplus
Denne platen tok oss med storm her på Dust of Daylight, og vi fikk også Becky på besøk i Dust of Daylight Sessions i høst. War Surplus er skikkelig alt.country, og det står respekt av å lage et konseptalbum som fungerer så til de grader – og samtidig kan nytes låt for låt.
Anmeldelse.

BJ Barham RockinghamCOVERJPG5. BJ Barham – Rockingham
BJ Barhams solodebut er et knippe låter som fungerer som en novellesamling på plate. Han forteller historier om området der han vokste opp, om mennesker han har møtt, nær og fjern familie og en datter som enda ikke er unnfanget. Fantastisk!
Anmeldelse.

Austin_Lucas_BTMATM6. Austin Lucas – Between The Moon and the Midwest
Austin glitrer på Between The Moon and the Midwest. Et oppgjør med både egne demoner og en bransje som har gitt ham motstand, og personlige kamper som har gitt denne platen og disse utrolige låtene liv.
Anmeldelse.

robbie fulks upland cover7. Robbie Fulks – Upland Stories
Min gode venn, den dobbelte Grammy-nominerte Robbie Fulks. Endelig får han litt bred anerkjennelse, og det er så utrolig fortjent. Upland Stories er en perle av en plate, spekket med låter som enhver ville gitt høyre arm for å kunne lage.
Anmeldelse.

thestraybirds-magicfire-cover8. The Stray Birds – Magic Fire
The Stray Birds fikk hjelp av Larry Campbell, og fant ny dybde i sitt eget lydbilde, og fylte opp Magic Fire med nydelige låter og overjordiske harmonier som har fulgt med som en særdeles god venn i hele år.
Anmeldelse.

Caleb Caudle Carolina Ghost9. Caleb Caudle – Carolina Ghost
En av de platene jeg har tilbrakt absolutt mest tid med i år, kombinert med en herlig konsert i Nashville, har gjort Carolina Ghost til en av mine favorittplater. Caleb har fylt den med sterke tekster og en laget en gjennomført PLATE.
Anmeldelse.

richmond f10. Richmond Fontaine – You Can’t Go Back If There’s Nothing To Go Back To
For et album! Et verdig punktum for et utrolig band. Det er på alle måter trist at vi ikke får mer fra denne gjengen i dette formatet.

Anmeldelse.

11. Sturgill Simpson – A Sailor’s Guide to Earth
12. Reckless Kelly – Sunset Motel
13. The Westies – Six On The Out
14. Stephen Simmons – A World Without
15. Lars Winnerbäck – Granit och Morän
16. Jeff Porter – Even With The Wind
17. Western Centuries – Weight Of The World
18. The Coal Men – Pushed To The Side
19. Amy Lashley – Daredevils Strugglers and Daydreamers
20. Drive-By Truckers – American Band
21. Leslie Stevens – The Donkey and the Rose
22. The Pretenders – Alone
23. Stovepipe Stover – Love in the Time of Satanic Panic Ch.1. (EP)
24. Ana Egge & The Sentimentals – Say Thay Now
25. Paul Simon – Stranger to Stranger
26. Sadler Vaden – Sadler Vaden
27. Curse of Lono – Curse of Lono
28. Elizabeth Cook – Exodus of Venus
29. Margo Price – Midwest Farmers Daughter
30. Pete Berwick – The Essential Pete Berwick
31. Mark Erelli – For a Song
32. The Waco Brothers – Going Down In History
33. Luke Winslow King – I’m Glad That Trouble Don’t Last Always
34. Brad Armstrong – Empire
35. Cave States – True Life
36. Darrell Scott – Couchville Sessions
37. Al Scorch – Circle Round The Signs
38. Hard Working Americans – Rest in Chaos
39. Matt Patershuk – I Was so Fond of You
40. Neal Hoffmann – Untrained Heart
41. Jesse Aycock – Flowers & Wounds
42. Lydia Loveless – Real
43. Jack Ingram – Midnight Motel
44. Tim Easton – American Fork
45. Zachary Lucky – Everywhere a man can be

Årets beste konsertopplevelser.

Jeg går på litt konserter hvert år. Dessverre ikke så mange som jeg skulle ønske, for det er så mange flott artister og flinke arrangører rundt omkring som fortjener så mye bedre oppmøte – men det er ikke alt man rekker over. I år har mange av de beste konsertene vært arrangert av Dust of Daylight Live, så tøff i trynet skal jeg være. AMA i Nashville satte naturlig nok preg på årets liste, og vi er allerede igang med å planlegge 2017, som vil bli ENDA bedre.

Foto: Rune Letrud

1. Michael McDermott – Iris Scene, Odda.
2016 har stått i Michael McDermotts tegn, og de fem beste konsertene jeg har sett har vært med Michael bak mikrofonen. På den moralske 1-5 plass finner vi naturligvis Chicagos store sønn.
Konserten på Iris var helt klart den beste, mest intense og absolutt mest magiske av de fem som er rangert som følger: #1: Iris Scene, Odda. #2: Huskonsert, Bergen. #3: Moskus, Trondheim. #4: Buckleys, Oslo. #5: Victoria, Bergen.

2. Reckless Kelly – Mercy Lounge, Nashville
Jeg har drømt om å se Reckless Kelly siden jeg kjøpte Millican i 1998. Endelig gikk drømmen i oppfyllelse i Nashville.

3. Aaron Lee Tasjan – Cannery Ballroom, Nashville
Kongen av Nashville på årets AMA var Aaron Lee Tasjan, som har 3. og 8. og 22. plass på listen, samt en sterk bidragsyter på 4. plass.

4. Jon Latham – The 5 Spot, Nashville
En av verdens fineste mennesker, og en utrolig artist som virkelig gnistret på sin AMA showcase. Et enormt fint øyeblikk å få være vitne til, og et av årets virkelig høydepunkter på alle måter.

5. Richmond Fontaine – Madam Felle, Bergen
Konserten med Richmond Fontaine på Madam Felle i Bergen var noe av det beste med 2016, når man dessuten legger til opptakene til Dust of Daylight Sessions dagen etter – der to starstruck redaktører dro på skogstur med Willy, Dan og Fernando.

6. Robbie Fulks – High Watt, Nashville
Jeg har hatt en drøm om å få sett Robbie Fulks med fullt band. Og i Nashville i høst fikk oppfylt den drømmen to ganger.

7. Vintage Trouble – Bergenfest
FOR et band denne gjengen er. Jeg har aldri opplevd lignende evner til å skape liv og samhold i publikum. Alt denne gjengen trenger er et par kanonlåter, så er det verdens beste band.

8. Aaron Lee Tasjan – Fond Object, Nashville
Tasjan spilte en utrolig konsert på Fond Object i Nashville, som jeg stadig tar frem og ser på. For jeg har hele konserten på video. I HD. Og jeg lover å dele, bare jeg får somlet meg til å fikse lyden litt. Årets mann, Aaron Lee Tasjan(n).

9. The Coal Men – Family Wash, Nashville
The Coal Men og Dave Coleman ga oss kollektivt hakeslepp på Family Wash i Nashville. For et intenst og steintøft band!

10. Jeff Porter – huskonsert, Bergen
Jeff Porter spilte sin første solokonsert i Norge i en stue i Bergen, og trollbant en fullsatt huskonsert så til de grader.

11. Stephen Simmons – Family Wash, Nashville
12. Gill Landry – huskonsert, Bergen
13. Rod Picott – huskonsert, Bergen
14. Lars Winnerbäck – Peer Gynt Salen, Bergen
15. Bob Walkenhorst – Sitt Ned, Skien
16. Robbie Fulks – The Groove, Nashville
17. Sam Outlaw – Madam Felle, Bergen
18. Fernando – Madam Felle, Bergen
19. Caleb Caudle – High Watt, Nashville
20. Austin Lucas – Fond Object, Nashville
21. Eric Ambel – Fond Object, Nashville
22. Americanafest Kickoff party – Basment East – med Aaron Lee Tasjan, Jon Latham, Dan Baird, Buddy Miller, Isbell/Shires, Lee Ann Womack, Patty Griffin
23. BJ Barham – High Watt, Nashville
24. Lilly Hiatt – New West Garden Party, Nashville
25. Austin Lucas – ACME Feed and Seed, Nashville
26. The Bottle Rockets & Eric Ambel – The Groove, Nashville
27. Sons of Bill duo – The Groove, Nashville
28. The Secret Sisters – High Watt, Nashville
29. Buddy Miller – Cannery Ballroom, Nashville
30. Olav Larsen – Chagall, Bergen
31. Christine Sandtorv – USF Verftet, Bergen
32. Stephen Simmons – Huskonsert, Bergen
33. Charlie Rackstead – Madam Felle, Bergen
34. Susto – High Watt, Nashville
35. Tim Easton – Fond Object, Nashville
36. Jack Ingram – Mercy Lounge, Nashville
37. Reverend Payton and his big damn band – Mercy Lounge, Nashville
38. Tommy Ash, Fond Object, Nashville

Noen av mine favorittbilder fra Dust of Daylight i 2016.
(Klikk på bildene for store versjoner)

Vintage Trouble-12
Vintage Trouble – Bergenfest. Foto: Rune Letrud.
Foto: Jan Eiesland
Michael McDermott – Bergen Foto: Jan Eiesland
Richmond Fontaine 09
Richmond Fontaine – Bergen (Foto: Rune Letrud)
McDermott-Odda2
Michael McDermott – Odda. Foto: Rune Letrud
Vintage Trouble-29
Vintage Trouble – Bergenfest. Foto: Rune Letrud.
Vintage Trouble-13
Vintage Trouble – Bergenfest. Foto: Rune Letrud.
Israel Nash-2
Israel Nash – Bergenfest. Foto: Rune Letrud.
Hannah Aldridge Skarnes 003
Hannah Aldridge – Skarnes. Foto: Vidar Pettersen
(Foto: Christer Bell)
Audunbakkenfestivalen. Foto: Christer Bell

 

Gill Landry Bergen2
Gill Landry – Bergen. Foto: Rune Letrud.
aaron lee nassh6
Aaron Lee Tasjan – Nashville. Foto: Rune Letrud.
Winnerback Bergen 2016 003
Lars Winnerbäck – Bergen. Foto: Rune Letrud.
Foto: Jon Henrik Kismul
Stephen Simmons – Bergen. Foto: Jon Henrik Kismul
McDermott - Buckleys3
Michael McDermott – Buckleys. Foto: Rune Letrud.

 

 

 

Forrige artikkelEn stor kveld på Buckleys
Neste artikkelAaron Lee Tasjan til Skandinavia
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here