Bare innrøm det. Du har savnet akkurat dette. En dyp barytonrøst over de himmelske tonene fra en pedal steel. En kanadisk artist som synger om å reise rundt og som gjenforteller historiene fra veien over prærien, over slettene, over fjellene, fra bakgatene… Alt sammen så uendelig vakkert sammensatt av hovedmannen bak det hele, Zachary Lucky, hans produsent, Aaron Goldstein, og et gnistrende band som har lagt all sin kraft i gjøre dette albumet til noe helt spesielt.
Om noen skulle være i tvil, Aaron Goldstein er den samme som har gjort all strengemagien på pedal steel på alle Daniel Romanos album. Og det er selvsagt slik også Everywhere A Man Can Be åpner, med tonene fra Goldstein i førersetet.
Etter omtrent tre år på veien etter hans forrige album, The Ballad of Losing You, var Lucky så lei av de samme sangene kveld etter kveld, at han bestemte seg for å skrive en bunke nye låter underveis. I motsetning til forrige album, som tildels var veldig personlig, er Everywhere A Man Can Be et album som tar for seg livet på veien disse tre årene, mennesker han har møtt, episoder han har opplevd og historier han har blitt fortalt.
Musikalsk minner Zachary Lucky meg denne gangen litt om vår venn Doug Paisley og hans melodiøse Canadiana, et uttrykk jeg forøvrig synes er særdeles treffende for denne typen musikk fra den store naboen i nord. Det treffer på samme måte som dens litt utvannede storebror gjorde i starten. Enkelte nettsteder sammenligner Lucky med en blanding av den canadiske låtskriverbautaen Gordon Lightfoot og den klassiske alt.country’en til Son Volt. Disse stikkordene bør i hvertfall være nok til at de fleste sjekker dette ut litt nærmere.
Everywhere A Man Can Be er et album som er adskillig lettere tilgjengelig enn den smått introverte forrige skiva. Kanskje det aller viktigste med albumet er nettopp dette, at plata er en ordentlig stemningsskaper og en høstvarmer. De store klassiske høstklisjeene trer umiddelbart fram når sounden av Zachary Lucky med band treffer stueveggene dine.
Selv synes jeg tittelkuttet oppsummerer mye om den typiske omreisende singer-songwriteren allerede i de første linjene, om pasjonen for det de driver med.
“Town to town, road to road, door to door, coast to coast, I’ve been everywhere a man can be…”
Hvem er det som orker å holde på slik, år etter år etter år… Disse trofaste slitere som brenner for en kultur og et fag som nesten dør litt for hver gang en av de gamle oppfinnerne går bort og dør. Heldigvis finnes det folk som Zachary Lucky. Som bedre enn mange av sine amerikanske kompanjonger tolker den musikalske arven de er gitt. Det er like naturlig for Lucky å synge om Texas som Saskatchewan eller Ontario.
Albumet inneholder ni låter, alle like gode, selv om de har noe forskjellig karakter. Felles for albumet er at det treffer en stemningsfase som de fleste mennesker kan gjenkjenne seg i og vakre fortellinger fra veier og landskap som ligger litt bortenfor der de fleste av oss har satt sine bein. Dette er med på å gi albumet et drag av mystikk og mørke, noe som vel må sies å ha en viss tiltrekningskraft på enkelte.
Enkelt og kort fortalt, det er ikke et eneste glipptak på dette albumet, det er den pureste Canadiana perfeksjon fra start til mål. Anbefaler på det sterkeste å leve ut alle høstklisjeene med lyden av Zachary Lucky på høytalerne. Fås som vinyl direkte fra Bandcamp portalen til artisten.
[…] – Anmeldelse – Kjøp […]