På tampen av 2014 utga Cèsh platen «Break Down Free» som i mine ører er ei av de beste norske platene som er laget de siste åra. Platen kan måle seg med det beste i norsk rock. Fikk du ikke med deg denne platen, så er hvertfall ikke det Dust of Daylight sin feil. Vår tidligere kollega Johnny Wilhelmsen gikk fullstendig bananas i positiv forstand, og det var med god grunn.
«Mundania Street» er innspilt med amerikanske musikere i Kid Andersen’s studio Greaseland i San Jose, California. På låtskriverfronten har han hatt med seg sin tidligere bartenderkollega Kim Wild på fem låter og Lene Maria Kleven på en låt. Kid Andersen har vært produsent.
«Mundania Street» står til forventningene. Dette er i mine ører kanskje den beste norske plata så langt i år. Det handler om 10 låter som kryper inn i ryggmargen og blir der. “Welcome this Land of Milk and Honey” synger han på platens avslutter «Ramblin’ Heart» som er en skjør vakker ballade med countrypreg. Vel, jeg omskriver og sier «Welcome to This Record of Milk and Honey» og mener at liker du pop og rock med amerikanske undertoner så er «Mundania Street» det smarteste platekjøpet du kan gjøre i 2016.
Platen starter med noe som kunne vært årets sommerlåt for meg. «A Good Life» er positiv powerpop med et ørlite snev av soul. Et enkelt og virkningsfullt blåsearrangement gir låten sommerlige vibrasjoner.
«Deaf, Dumb and Blind» er sammen med «Organized People» to av de beste poplåtene jeg har hørt på en god stund. Dette er så vakkert at man kan få lyst til å grine. Jeg vil finne det merkelig om ikke disse blir å høre på radio utover høsten.
«Six Churches» derimot er noe helt annet. Denne og «Rare Monk Shot Me Down» er bredbent rock med litt tyngre drag på gitaren. Sistnevnte får meg til å tenke litt på Neil Young & Crazy Horse» når de drar i gang.
«Pills and Pension» er nok en diamant som tidvis kan minne litt om The Byrds.
Tittelsporet har soul som referansepunkt. Den funky gitaren, blåserne, ja alt. Dette må da være noe av det fineste som er servert av soul her på berget. Er det ikke ? Ta en lytt og vurder selv.
«Lara» derimot er noe helt annet. Her byttes blåserne ut med mandolin og fele, og gir låten en mer «folky feel». Rett og slett utsøkt.
Platens raring er nok den etterhvert så svært tøffe «Assistance» som starter med lyder som kunne vært lydkuliss i en sær 70-talls film med romskip og marsboere, før det sklir over i en heftig funky sak med blåsere. Fetere blir det bare ikke.
Platens beste låt ? Jeg har egentlig lyst til å svare alle, og det er et sjeldent svar på et slikt spørsmål.
At platen er variert og peker i flere retninger er noe jeg som lytter setter pris på. At låtene vitner om god melodisk teft gjør platen uimotståelig. Samtidig er produksjonen delikat. Det fylles på med ekstra ingredienser der det trengs. Jeg tror dette er ei plate jeg også vil høre på 10 år fram i tid. Det er rett og slett en skatt du bare må anskaffe deg.
Årets beste plate ? Ja, jeg føler det etter å ha brukt søndagen til lytte på den en gang til. Dette er bare den plata du må ha.
(Linker til steder å kjøpe kommer)
Release på Lundetangen Pub i Skien i kveld! Facebookevent.
