BJ Barhams solodebut er en stilstudie i låtskriverkunsten, der Barham stuper ned i sørstatsgotikken og sin egen og North Carolinas historie – og dukker opp igjen med en utsøkt samling små låtnoveller det er en fryd å låne øre til.

RockinghamCOVERJPGUnder en Europaturné med American Aquarium, så fikk Barham en oppvisning i fanskarens kraft – når terroraksjonen i Frankrike under konserten med The Eagles of Death Metal førte til en strøm bekymrede henvendelser på Facebook, telefon, sms og hva man nå kunne oppdrive. Bandet var trygge i Belgia, men noe ved den massive tilbakemeldingen, og det faktum å være så nær handlingene i et Europa som amerikanere nok har sett på som temmelig trygt – gjorde noe med Barham.

Han begynte å skrive tekster. Og melodier. Tekstene som dukket opp var på den ene siden dypt personlige, men på den andre siden noe helt annet enn han hadde laget tidligere.

Der låtene han lager til American Aquarium er sterkt personlige og stort sett selvbiografiske, så er tekstene på Rockingham et knippe noveller som omhandler til dels fiktive personer, satt inn i omgivelser og hendelser han kjente fra oppveksten og familiehistorien.

Åpningslåten “American Tobacco Company” er en gnistrende fortelling om en fabrikkansatt ved tobakkfabrikken i Reidsville. Låten er rett og slett en hyllest til den hardtarbeidende mann og kvinne som hver dag, år ut og år inn, møter på jobb med familie og barn i tankene.
Reidsville, med sine 14.000 innbyggere, merket at fabrikke ble nedlagt i 1995 – da over 1000 mennesker mistet jobben…

“Rockingham” har tatt navnet sitt fra fylket Rockingham i North Carolina, der BJ vokste opp i den lille byen Reidsville. Teksten tar utgangspunkt i hjembyen, oppveksten og menneskene som har formet ham. Hovedpersonen forteller om et langt og beinhardt liv, men der familien er holdepunktet som holder ham igang – og det faktum at han ble født der, og det var der han ble værende. Kanskje litt ufrivillig, men med nok livsglede til at dagene går unna. Et liv mange kan relatere seg til, både her hjemme og der borte.

Platens absolutt vakreste spor er teksten han har skrevet til sin fremtidige datter. I “Madeleine” gir han sine beste råd til en datter, fra en far som har levd og gjort og sett…

Gåsehuden dekker kroppen når han forteller sin historie. Dette er på mange måter den mest personlige og selvbiografiske teksten på platen, selv om den (foreløpig) er uten mottaker.

Likevel, det er råd her som noen og enhver kan ta til seg… nesten to år uten alkohol og dop har gjort Barham gnistrende klar over hva som kan skje når skråplanet blir for skrått.

Go out and find a boy who doesn’t gamble with emotions,
and looks at you the way your mother looks at me.
…..
Pride is as dangerous as it is essential.
Most things worth having won’t cost a dime.

Never trust a man, who does hard drugs in his thirties.
The most valuable thing you can give someone’s your time.

Den første låten Barham skrev til denne platen var “The Unfortunate Kind”. En hjerteskjærende kjælighetshistorie om ekte, udødelig kjærlighet slik man sjelden opplever i dagens flyktige samfunn. Kjærlighet som tok slutt på den mest brutale måten som finnes. Den ene parten gikk bort etter 39 år… Til tross for at vi vet hva som skjer, hvor det ender og hva som vil bli resultatet, så er teksten et nikk til at det faktisk er mulig, og alle gode minner som kan oppstå i et langt liv fylt av kjærlighet til en annen person.

Videoen sier egentlig alt som kan sies om denne låten. Stillferdig og en kameravinkel som bare sliter hjertet ditt i filler i prosessen… her møter vi hovedpersonen i låten på vei hjem fra begravelsen…

Rockingham ble innøvd, innspilt og mikset en hektisk uke midt i American Aquariums årlige “Roadtrip to Raleigh” konsertserie. Sammen med medprodusent Bradley Cook (som også var medprodusent på American Aquariums Wolves) så samlet Barham en kompisgjeng som øvde inn låtene på to dager, og spilte inn platen de to neste.

Produsentens bror Phil Cook spiller en hel haug instrumenter, Kyle Keegan sitter bak trommene og fra American Aquarium “lånte” han Whit Wright på pedal steel og Ryan Johnson på gitar.

Lydbildet er halvakustisk, nedstrippet og ryddet for å gi full plass til Barhams tekster.
Den meste lydtette låten er “O’Lover”, som er sørstatsgotikk så det holder. En bonde har som så mange bønder i USA mistet livsgrunnlaget sitt – og ender opp med å bli ransmann for å overleve.

“The Road To Nowhere”. I låten kan det være så mye som er veien til ingenting, men en oppgitt protagonist har så til de grader gitt opp kjærligheten og kanskje til og med forhold til enhver.

I told her I loved her, she told me she’s leavin’
Just like every other person in my life I’ve believed in

Hjembyen “Reidsville” får naturlig nok sin egen sang, og den har fått formen av en “coming-of-age” historie, med utgangspunkt i viktigheten av å ha bil. Friheten det gir i mindre tettbebygget strøk er det bare oss fra landsbygda som noen sinne kan forstå. Når bussen går en gang i døgnet, og toget ikke lengre stopper – så er bil det eneste fremkomstmiddelet i områder der nærmeste pub og/eller butikk til enhver tid er minst 2 mil unna.

Hovedpersonen i låten (som bygger på Barhams egen oppvekst, naturlig nok) bytter etterhvert inn hjertebarnet for kone og familie, og har innfunnet seg med at det er her man blir. Det var dette som ble livet.

Platen avsluttes med å hente fram en låt fra American Aquariums Small Town Hymns. Innertieren “Water in the well” forteller den hjerteskjærende historien om en farmer som mister gården. Det er beinharde tider på bygda i USA, og en kamp for å få endene til å møtes fra uke til uke.

Det eneste ankepunktet jeg har til Rockingham er det litt springende utgangspunktet for låtenes hovedpersoner. Som små noveller fungerer det helt utsøkt, men det kan ved første gjennomlytting være litt vanskelig å stadig sette seg inn i nye personer og skjebner fra låt til låt. Den røde tråden er selvsagt oppveksten i Reidsville, men det kan til tider føles litt forvirrende å følge den fra så mange synsvinkler.

Det er uansett detaljer og pirk, for Rockingham er en solid utgivelse med sterke, hjerteskjærende tekster – og et blikk inn i en tid og oppvekst vi bare har lest om her hjemme på oljeberget. Anbefales på det aller sterkeste.

Platen kan kjøpes fra At The Helm Records i England. Den hadde britisk release 22/7, og har amerikansk og internasjonal release 19/8. Da blir den også tilgjengelig for streaming.
Vinylen er på vei til Europa, og vil bli tilgjengelig i nettbutikken til At The Helm så snart som mulig.

Forrige artikkelEt møte med en arbeidskar fra Froland.
Neste artikkelSpilleliste – August 2016
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here