Stor musikk fra et lite hus

Audun Skjølberg – The Solum Years 

Audun Skjølberg fra Årnes i Akershus, solodebuterer i disse dager på et overbevisende vis, med plata Solum Years. Skjølberg er nok et ukjent navn for de fleste, men vil ganske sikkert overaske mange med denne plata. De som kjenner musikeren Audun Skjølberg fra før, har mest sannsynlig ventet på denne plata i lang tid.

Jeg skal være den første til å rekke opp hånda og innrømme at jeg aldri hadde hørt navnet Audun Skjølberg, før det for noen uker siden lå en plate med hans navn på i postkassa mi. Men så viser det seg at vi praktisk talt er naboer. Det er kun et par skogkledde åser og noen jorder i mellom mitt hus og hans lille røde hus.

På coveret til plata, sitter Audun barbeint på trammen foran sitt lille røde hus. Han ønsker deg velkommen inn. Jeg vil på sterkeste anbefale at du setter av litt tid sammen med han. Tro meg, du vil ikke angre.

Ukjent eller ei, tonene fra hans gitarer og munn har vært rundt oss i mange år. Han har sin bakgrunn fra bluegrassbandet Earlybird Stringband, som i 2010 ble spellemannsnominerte for sin selvtitulerte førsteplate. Senere har han reist rundt med blant andre Rita Eriksen og jobbet med folk som Erlend Aasland. I 2014 kastet han inn en demo med egen musikk i en demokonkurranse som Snaxville Recordings hadde satt i gang, da de jaktet etter nye talenter. Audun Skjølberg vant denne, og fikk den bekreftelsen han trengte fra folk han ser opp til. Etter dette så han seg aldri tilbake, og solokarrieren var et faktum, og nå to år senere ligger plata hans, Solum Years, på bordet foran meg.

Solum Years er spilt inn live og i Parachute Studio, Oslo. Øystein Frantzvåg har gjort en fabelaktig jobb i produsentstolen. Frantzvåg har tidligere jobbet med folk som Sivert Høyem, Monica Heldal og Sweden. Skjølberg tok så med seg disse innspillingene til Snaxville, og lot Henrik og Amund Maarud legge på litt krydder og produsere ferdig plata. I tillegg til det meget stødige bandet Audun har med seg på plata, så finner vi også gjestemusikere som bandet Darling West, Amund og Henrik Maarud, samt at også munnspillvirtuosen Arne Fjeld Rasmussen dukker opp på en låt her.

Solum Years har på en måte blitt til på samme vis som The Bands’ Music From Big Pink. Audun forteller selv at han har hentet mye inspirasjon herfra, men at den referansen kanskje er noe søkt. Det synes jeg slettes ikke. The Band skapte musikken som skulle bli til deres debutalbum i et rosa hus i Woodstock. Audun Skjølberg har skrevet alle tekster og all musikk til sitt solodebutalbum i sitt lille røde hus innerst i en liten vei på Årnes. Så referansen mellom Big Pink og Tiny Red er soleklar for meg.

Tiny Red, eller Solum som huset og plassen heter, ligger som sagt innerst i en liten vei, ved det som for innlandsfolk kan beskrives som ei kystlinje. En kyst hvor havet er de store åkrene som bølger seg rundt i det noe særegne landskapet som bugner seg rundt på Øvre Romerike. Her på Solum har Audun Skjølberg skrevet sine sanger gjennom flere år. Han skriver vakkert om savn, sorg, om drømmer og barnlig glede, han skriver sanger om levd liv på Solum. Inspirasjonen finner han ute i åkrene, og hos folk som Ray LaMontagne, Ryan Adams, Neil Young, The Band og sist men ikke minst, hans mentor og aller største forbilde – James Taylor. Audun har fortalt meg at han har vokst opp mellom rillene på gamle James Taylor plater. Hele grunnlaget for måten han spiller gitar, og synger på er hentet ut fra de platene. Audun er James Taylor-nerd, og trolig den største Taylor-fanen i Norge.

Men altså – Solum Years. Jeg har hørt på denne plata i snart tre uker, og den vokser fortsatt. Jeg har forsøkt å legge den vekk, men mange av låtene har svidd seg inn i hjernebarken. Allerede i åpningssporet på plata møter vi på James Taylor. Audun står i skyggen på veikanten langs Interstate 95 og venter på sin mentor. I denne drivende gode poprocklåta følger vi disse to hele veien hjem til Chapel Hill, North Carolina. «To Chapel Hill» er en liten perle av en åpningslåt, og Audun legger lista skyhøyt for resten av plata. Mens jeg allerede her hører andre tydelige referanser enn de han selv har fortalt meg om. Det er litt av både Minor Majority og The Margarets som lusker rundt i skyggene av denne låta.

I’m standing in the shade, by the side of the road
the interstate 95, waiting for a friend
on his way home again and the forthcoming two men drive
James, my man how are you
I can take your seat if you will, try to sleep, we’ll take it easy
all the way down to Chapel Hill

På låta «No Good» kommer brødrene Maarud og Arne Fjeld Rasmussen inn i lydbildet, og disse gutta puster rock’n roll. «No Good» er ei fantastisk fengende låt, og jeg er rimelig sikker på at Øystein Greni og Big Bang er grønne av misunnelse for at de ikke har skrevet denne selv. Hah! Audun Skjølberg beviser at han også skriver rockelåter av klasse.

Om låta «What’s Mine Is Yours» er tiltenkt rollen som tittelspor er jeg litt usikker på, men her handler det om deler av livet i det lille røde huset Solum, om utsikten, om savnet etter henne han håper skal komme, hun han vil dele alt med.

See the tiny red house, at the end of the street
next to the farmland fields, where the oats and the wheat
make waves as the wind’s flying over the plains, in the heavy heat

Når «Coalfish Bay» setter i gang hører vi tydelig at Audun setter en mann som Neil Young høyt. Parallellene er klare, men det låter allikevel fullt ut som Audun Skjølberg. Det kommer tydeligere og tydeligere frem utover i plata at Audun som står ved kysten av havene med bølgende åkere og skogkledde åser, mestrer de aller fleste musikalske farvann. Han tar oss elegant gjennom sjangre som poprock, drivende rock, ballader, og selvfølgelig noen doser med bluegrass krydret med et lite dryss av norsk folkemusikk. På disse bluegrasslåtene har han hentet inn de meget dyktige folka i Darling West. Darling West har som kjent samarbeidet med folk som Marit Larsen, Odd Nordstoga og Stein Torleif Bjella.

Låta «Next to You» er så vanvittig groovy at jeg er sikker på at en mann ved navn JJ Cale, sitter der oppe i skyene og nikker anerkjennende ned mot Solum. Etter hvert som låtene triller avgårde, er det ett spesielt navn som stadig streifer tankene mine. Og når Audun synger de første strofene på «Not The One», roper tankene min navnet ut – St.Thomas. er det her du har gått i eksil? Neida, han har selvsagt ikke det, det er bare Auduns særegne stemmebånd som viser sin signatur i full blomst. Plata avsluttes på tøft vis. «Old Dog» er et fyrverkeri av ei låt, og kan minne om en jamsession i The Band sin ånd.

Når så siste låt har stilnet av, slår det meg at egentlig er det bare å feie alle nevnte paralleller og referanser til side, for Audun Skjølberg, gutten fra The Tiny Red står fjellstøtt gjennom hele denne solodebuten. Med sin unike og særegne stemme, med sitt kløktige gitarspill, limer han alle disse forskjellige låtene sammen til ei solid og meget holdbar plate.

Han legger ballen død og havet flatt. Han synger som en engel, spiller gitar som en gud og beviser så til de grader at navnet Audun Skjølberg er et navn for fremtiden i norsk musikk.

Solum Years, vil være i salg fra fredag 20 mai.

Lørdag 21 mai, kl. 16.00 holder Audun Skjølberg releasekonsert på kulturkafeen i Nes Kulturhus. Senere på kvelden kan man høre han med fullt band under årets Snaxville Revue, i samme kulturhus.