For et par år siden annonserte Chuck Ragan at han skulle delta på soundtracket til et kommende dataspill med navn “The Flame In The Flood”. Tittelsporet med samme navn ble sluppet på Spotify i 2014 og det var egentlig det siste man hørte om dette prosjektet, i hvert fall i musikkretser, inntil forrige uke. Da kom meldingen om at musikken endelig var klar for lansering denne uken, mens fullversjonen av spillet lar vente på seg litt til.
Det er første gang, og trolig siste på lang, lang tid, at jeg skriver en omtale av musikken til et dataspill. Men dette er virkelig noe å skrive hjem om. Litt om spillet først. Spillet er utviklet av folk som har jobbet med tidligere prosjekter og spill som Bioshock, Rock Band, Halo og Guitar Hero. Disse folkene kaller seg for et spillkollektiv og de kjørte en meget suksessfull Kickstarter-kampanje som basis for utviklingen av spillet. “The Flame In The Flood” er kollektivets første produksjon.
Selve spillet handler om å overleve i bakgården av deler av et bortglemt USA. I den mest avsides delen av Mississippielven på en flåte i et skummende elvestryk, eller langt ute i deltaet et sted, noen ganger rundt de apokalyptiske skogene i Bayou’en rundt Louisiana og i møter med voodoo og svart magi i fjerne avkroker av sumpene i Everglades, der befinner helten i spillet seg. Helten er en nomade uten ro i sjelen, en hjemløs og hobo, slike skjebner som USA har hatt så uendelig mange av opp igjennom historien.
Mange vil nok tenke “Tom Sawyer” et sted i bakhodet når man hører om innholdet av spillet, og det er vel ikke overraskende hvis det skulle vise seg at Mark Twain’s legendariske fortelling har vært en inspirasjonskilde for spillet. Visuelt er det hinsides vakkert og denne reisen, og oppgavene i spillet, vil nok i seg selv appellere til en stor mengde mennesker som har en forkjærlighet for litteratur og kunst i retning av southern gothic. Sjekk ut traileren i videoen nederst, tittelsporet fra albumet ligger oppå de utrolige vakre bildene.
Så var det vår venn Chuck Ragan da. Ex-punkrocker fra Hot Water Music, men i løpet av det siste tiåret omvendt til en solid alt.country rocker som har mange av sine beste musikervenner midt i den kjernen av artister som vi elsker her på Dust of Daylight. Folk som Jon Snodgrass, Cory Branan, Adam Faucett og hans vanlige backingband, The Camaraderie, hjelper til på albumet.
Ragan sier selv at det er en samling av sanger om å overleve der ute på et eller annet vis, uansett hva slags situasjon man skulle dumpe opp i. Ragan har brukt sine egne erfaringer, både fra livet som musiker på veien, men også fra campingturer under skriveprosessen, som inspirasjon for låtene på The Flame In The Flood. Låtene er skrevet ut fra en omreisende og søkende hjemløs sitt ståsted og akkurat som i spillet tar de deg med på søken etter en trygg havn et sted der ute. Når man får tygget litt på konseptet, føles det som det er selve essensen i livet dette handler om.
Låtene er umiskjennelig Ragan, men denne gangen er han enda mer countryinspirert enn tidligere, noe som ganske sikkert vil passe de fleste av de som har fulgt Ragan på hans musikalske reise og ikke minst de som har hoppet på underveis. Tittelsporet har som nevnt eksistert i et par år, men det er en slik låt man aldri blir lei av. Det er en drømmende og flytende låt som forteller det meste om hva det hele handler om. Lyden av steelgitar gjør da også sitt til å gi låten det uttrykket som spillet har behov for.
Det fortsetter med akustisk gitar og mandolin i starten av “Gathering Wood”, mens Ragans raspende og fortellende stemme gjør sine aller ytterste bestrebelser for å forklare hvordan man holder varmen utover i nattetimene. To riktige vakre instrumentallåter dukker opp, “In The Eddy” og “Spanish Moss”. Kanskje ikke så rart all den tid et dataspill har bruk for instrumentalmusikk i deler av spillet. Men tro ikke at det er noe annenrangs over disse låtene. Det er to bunnsolide låter dette, men spesielt “Spanish Moss” med sitt eminente felespill er ekstra dramatisk og fin.
Dramatisk blir det også når vi får Chuck Ragan slik som bare han kan, og nøyaktig slik vi vanligvis kjenner han, i låten “Landsick”.
All I need is moving water, set me free
I “River and Dale” drar man fram munnspillet i starten og dermed har man plantet låten godt fast i den marken der det typisk vokser fram låter i den erkeamerikanske småbyaktige heartlandstilen. Lyden av pedal steel vibrerer lidenskapelig og hissig i starten av neste låt. “Cover Me Gently” er definitivt et av sporene som setter spor etter seg fra albumet, men albumets fineste øyeblikk finner vi helt på slutten av albumet. “What We Leave Behind” avslutter The Flame In The Flood og låten har en uforklarlig magnetisk kraft som drar deg i en historie som forteller noe om hvem vi egentlig er.
All we are is what we leave behind
Chuck Ragan har tatt fram det beste i seg selv og levert et helstøpt produkt til noe såpass annerledes og spennende som et dataspill. Jeg spiller aldri noe form for dataspill lengre, men sjelden har det fristet mer enn å sjekke ut “The Flame In The Flood”. Kanskje jeg gjør akkurat det? Albumet til Chuck Ragan tar jeg uansett med meg som et av de fineste så langt i år.
The Flame In The Flood kjøper du via iTunes. Link til spillsiden – The Molasses Flood
[…] å gi ut ny musikk i. Et par favoritter er allerede omtalt og noen andre er på kladdeblokken. Chuck Ragan og Scott Nolan har jeg personlig skrevet anmeldelser på. To kanonplater fra februar 2016. Rune har […]