Siste fredag i november spilte Trond Svendsen & Tuxedo på Tømmerstock i Brummundal, og der hadde de besøk av Springsteens egen saksofonist Eddie Manion på scenen.

Vår korrespondent Dan C. Fosse var tilstede, og har levert følgende rapport fra konserten:

Trond Svendsen & Tuxedo
Light of Day Norway 2015, Tømmerstock Kulturkafé, Brummunddal
Fredag 26 November 2015

Når jeg går på konserter liker jeg å bli overrasket, tatt med storm, eller blåst av banen som jeg pleier å si. Jeg vet ikke alltid hvordan det skjer. Det kan være noe med tekstene, med melodiene, personligheten til artisten, med publikum eller lokalet, eller rett og slett bare hele pakken. Det eneste jeg vet er at når musikken treffer, går jeg hjem om kvelden og det eneste jeg klarer å tenke på er når neste konsert er, for dette må jeg bare oppleve igjen. Akkurat nå går jeg og lurer på når neste konsert med «Trond Svendsen og Tuxedo» er.

Etter å ha spilt et akustisk sett med strenge-drager Lars Linkas på Light of Day 2015 åpningen på Buckley’s i Oslo kvelden før, var Trond Svendsen og bandet headliner på dag to av Light of Day på Tømmerstock Kulturkafé i Brummundal. Dette er tredje året på rad at Trond spiller på Light of Day og denne gangen fikk vi altså endelig se låtene med fullt trøkk i band versjon. På hjemmebane, foran en forsamling engasjerte lokale og tilreisende leverte Trond og bandet til de grader.

Til å være den første ordentlige livedebuten med bandet, hadde de virkelig lagt lista høyt. De hadde rett og slett satt sammen et ordentlig show, fra A til Å. Og de leverte virkelig varene. Fra bandet entret scenen til tittelmelodien fra westerntonene til «For en neve dollar» av Ennio Morricone, og dro rett inn i en tung og deilig støvete versjon av Vintage Diesel & Vintage Dust; til de avsluttet settet 1 time og 10 låter senere lettere euforisk i groovy Allman Brothers stil, hadde Trond og bandet tatt oss gjennom en musikalsk reise fra den solrike California-kysten, gjennom ørkenen, ned i de dypeste, mørkeste kroker, gjennom støvet, stormen og regnet i midt-vesten, til vi rundet sørover og ser lysene fra en Mexikansk grenseby i det fjerne. Helstøpt americana med andre ord.

Jeg har hatt gleden av å se mange av disse låtene utvikle seg fra små enkle melodier der historiene er i fokus, og derfor nå å oppleve dem med fullt band var egentlig litt spennende, for det kunne jo slå begge veier. Men Trond og bandet har klart å skape et lydbilde som løfter tekstene og sangene til nye dimensjoner.

Sangene blir til små kortfilmer fra vest, om ensomme sjeler i ørkenen, lukta av brennende sol mot hud, sand som pisker i ansiktet. Noen er på flukt, som hovedpersonen i den mørke «Devil At My Heals», en låt som bringer frem assosiasjoner til mine favoritt låter av Madrugada. Andre igjen, som hovedpersonen i låta «Not My War», grubler over livets vanskeligheter, det å være et sted man egentlig ikke ønsker og om mulighetene for at man ikke kommer hjem.

Noen ser tilbake på det som en gang var, og hvordan nytt fortrenger det gamle. Som det sies i teksten til «Old Bridges»: «…Somewhere down the road I watched you build something new… Just like old bridges always do…». (les mer under videoen)

Låta «Love Like This» har allerede rukket å bli en favoritt blant den lokale fansen og du vet at når Brummundøler tyr til allsang, ja da er det noe bra på gang. Låta henter sin inspirasjon fra den gangen da Trond tok med samboeren på en 5 ukers bilferie gjennom ørkenen i USA for å se på gamle biler, nedslitte moteller og lete etter obskure historier og minnesmerker over døde helter. Overlevde forholdet dette, så ville det overleve alt. Ettersom Eddie Manion fra Bruce Springsteen’s E Street Horns var en av artistene som opptrer på årets Light of Day konsert, ble han like godt invitert opp på scenen til stor begeistring fra både publikum og også bandet selv. Etter en kort innføring i melodien, løfter han likegodt låta enda et hakk videre med sitt saxofonspill.

Trond’s hovedpersoner er ofte på søken. På søken etter noe bedre, på søken bort fra noe eller i det rett og slett bare på søken etter noe annet. Dette gjør at man som lytter får bli med på en reise. Hva man finner ved enden av veien er egentlig ikke viktig, det er reisen i seg selv some er det viktige. «…I never cared much for getting there, I just live for the ride…», synges det i «Love Like This» og det summerer egentlig opp hele denne kvelden. Vi var alle med på reisen.

Bandet, som opptredde under under navnet «De Skyldige» på NRK Innlandsscenen tidligere i år, har nå skiftet navn til «Tuxedo» og begynner virkelig å finne sin egen stil.
Gitarist Lars Linkas, trakterer det som behøves av strengeinstrumenter og er essensiell i å tegne det lydbildet bandet siker mot. Vidar Tyriberget på bass og Tommy Kristiansen på trommer leverer et helstøpt, stødig komp og bidrar til den rette grooven i låtene. På tangenter og et monster av et godt gammeldags Hammon-orgel finner vi Magnus Østvang som leverer nydelige fill-ins og soloer som krydrer lydbildet perfekt. Trond selv, skriver alt av låter og leverer en opptreden som gjør at man skulle tro han ikke hadde gjort annet i sitt voksne liv. Som journalist vet han det meste om historiefortelling, noe som også reflekteres i tekstene hans. På scenen fremstår han trygg. Smilende, som om det ikke er noe annet sted han heller ville være akkurat nå. Spøker jevnlig med et engasjert og livlig publikum og leder bandet slik han har sett de store gutta gjør det.

De av oss som har sett Trond Svendsen spille de siste årene vet hvilket potensiale som ligger i stemmen og låtmaterialet. Men etter å ha sett Trond Svendsen & Tuxedo på fredag, så lurer jeg bare på når og hvor neste konsert blir.

De gode nyhetene er at gutta er midt i en plateinnspilling, og at første singel «Love Like This» er rett rundt hjørnet, mens skiva er ventet på nyåret. De dårlige nyhetene er jo selvsagt at jobbingen med plata gjør at de desverre vil tilbringe mye tid i studio fremover og at det derfor blir lite tid på veien i vinter. Men når det skjer, så sees vi der. For dette er definitivt et band man bare må få med seg live.

Låtliste:
Vintage Diesel & Vintage Dust
Don’t You Hate It When They Go
No Tattoos Please
Old Bridges
Blessing
Not My War
Something About Rivers
Love Like This
Devil At My Heals
Paperback Summer

Av: Dan C. Fosse.

 

Forrige artikkelSingle fra Trond Svendsen & Tuxedo
Neste artikkelBack to the River – More Southern Soul Stories 1961 – 1978
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here