Dust of Daylights utsendte ankom Sambandsstatene, og ble umiddelbart utsatt for sabotasje i form av forsinket ankomst, og påfølgende uønsket hotellnatt i Miami. Søndag formiddag var man endelig i Nashville, og brukte to dager på nødvendig sightseeing.
Søndag kveld ble det tid til en liten Bluegrassjam på The Station Inn, og spesielt T-Bone koste seg stort…
Tirsdag startet festivalen, med et kickoff party på nye Basement East. En haug flotte artister var linet opp og det var samtidig en støttekonsert for Eddie Spaghetties Cancer Fund.
Men aller først besøkte vi vår venn Stephen Simmons, som sammen med Molly Jewell spilte på The Family Wash.
Så gikk turen til Basement East.
Aron Lee Tasjan hadde med seg en haug venner, og kunne by på Keith Christopher fra Georgia Satellites på bass, og Jon Radford på trommer. Dessuten fikk vi besøk av Lilly Hiatt, som virkelig imponerte, Chris Porter og Allan Thompson og igjen Lilly Hiatt i en fantastisk versjon av Friend Of The Devil.
Jonathan Tyler fikk etterhvert besøk av Nikki Lane, som løftet et ellers kjedelig og pregløst sett.
Keith Gattis viste seg å være et glitrende bekjentskap. Tøft sett, masse trøkk og gode tekster.
Rich Ruth fra The Rainmakers ble med oss ut, og det gikk som det måtte gå. Han fortalte dessuten om bassforsterkeren han hadde solgt til Keith Christopher, som endte hos Dan Baird, og til slutt døde i flommen i Nashville for fem år siden.
Så…kveldens høydepunkt. En av de beste konsertene noen sinne. The Motherfucking BOTTLE ROCKETS.
De spilte en bunke låter fra den kommende, utmerkede platen, kombinert med et utvalg klassikere. Tight, røft og to the point. Saftig gitarrock, og Brian Henneman er kongen av Nashville denne kvelden.
