Jason Isbell er en av hovedårsakene til at Musikkbloggen Hør Nå, Hør Nå… og No Deal Music en gang startet opp. Isbell er også en av hovedårsakene til at vi fortsatt eksisterer over fem år senere, nå samlet som Dust of Daylight. Det var låtene til denne mannen som overveldet oss gang etter gang da han var i Drive-By Truckers og som etter at han forlot sine venner der, fortsatte sin karriere på strålende vis som soloartist og som fortsatt overvelder oss hver gang han kommer med nytt materiale.
Mange vil sikkert mene at hans forrige album, Southeastern, var hans egentlige gjennombrudd. Kommersielt var det nok det, men vi vet at som artist kom gjennombruddet til Jason Isbell første gang vi hørte han på plate for omtrent 11-12 år siden. Låtene til Isbell på Dirty South og Decoration Day albumene, spesielt “Danko/Manuel”, “Outfit” og “Goddamn Lonely Love”, var så gode at både han selv, The 400 Unit og publikum krever at de blir spilt på konsertene over et tiår senere. Et kvalitetsstempel man definitivt ikke kan kjøpe seg der altså.
På sitt forrige album ble det hele veldig personlig i kjølvannet av sitt eget oppgjør med alkohol og rus, denne gangen er imidlertid Isbell edru og lykkelig, uten at det ser ut til å svekke hans evner til å lage god musikk, tvert imot faktisk. Det handler først og fremst om å jobbe med håndverket låtskriving og med de følelsene som til en hver tid skaper stemningen rundt seg. Mange har en slik oppfatning om låtskriving, at det ikke går an å lage gode låter og samtidig være lykkelig, men at man kun får fram det “ekte” gjennom depresjon og elendighet. Det er til og med noen som tror at man må ruse seg på et eller annet vis for å kunne skrive sangtekster med “dypere” mening. Slike holdninger vitner om et ganske stereotypisk bilde, et som veldig ofte ikke har noe med virkeligheten å gjøre, men vi ser det dessverre beskrevet slik veldig ofte. Ingen motbeviser slike holdninger og teser bedre enn Jason Isbell gjør når han presenterer sine nyeste verk på Something More Than Free.
På Something More Than Free handler tekstene i de elleve låtene til Isbell om livet til mennesker og deres skjebner. Isbell er en sylskarp observatør av disse og en av de aller beste til å sette ord på både sine egne og andres følelser. Isbell er nok ikke helt en slik romanforfatter og historieforteller som man ofte snakker om at storheter som Guy Clark og James McMurtry er når det kommer til selve historiene i låtene, men han er en langt skarpere iakttager av mellommenneskelige relasjoner enn de fleste andre. Isbell skriver både elegant og subtilt om disse, i en klasse for seg selv på dette området for tiden.
Selve musikken er forankret i tradisjonell sørlig amerikansk rock og country, og det er ingen tvil om at Isbell nok en gang har levert en bunke originale melodier som fanger hjernene våre med sine små hooks og licks. Selvfølgelig låter det umiskjennelig Isbell, heldigvis, allikevel bærer albumet med seg en friskhet og en jevnhet som vi ikke har sett tidligere. Produsent Dave Cobb skal ha sin del av æren her, han har vært påpasselig med å legge til det som han mener skal til på låtene for å få et riktig sluttprodukt og han har gjort Something More Than Free til et album som trolig vil nå ut til langt større deler av verdens musikkpublikum enn tidligere.
Der Southeastern hadde sine ekstremt såre og personlig emosjonelle øyeblikk, har Isbell denne gangen erstattet disse med en langt jevnere rekke av låter og mannen har for mange år siden skjønt at det er ingen vits i å kopiere en tidligere suksess. Det er som kjent nesten alltid dømt til å mislykkes inne musikkindustrien.
Jason Isbell fortsetter på mange måter å levere noe helt annet enn det vi både håper på og forventer. Det blir aldri slik fansen og pressen tror, Southeastern tok vel de fleste litt på sengen der blant annet, denne gangen er det kanskje ikke så overraskende for de fleste at Isbell har laget et album som han overrasker oss litt med. Something More Than Free er et album som det sikkert er mulig å utbrodere til det nesten kjedsommelige, jeg ser ikke noe poeng i det denne gangen. Albumet og låtene må høres, de må nytes og fordøyes, og man må gjøre det på egen hånd. Hver eneste låt har sin egen atmosfære og man føler seg dratt inn i en ny verden hver gang man oppdager en ny tekstlinje eller forstår sammenhengen i en låt.
It’s a boy’s last dream and a man’s first loss.
Jason Isbell har laget sommerens fineste album, et album som kommer til å stå knallsterkt i lang tid framover. Et av Isbells varemerker er nettopp holdbarheten på låtene og tekstene hans og Something More Than Free er intet unntak. Uansett hva som kommer av andre plater i 2015, så er Jason Isbell det største på americana-fronten. Dette er albumet som alle andre utgivelser vil bli målt mot.
