Vi som liker musikk skal selvsagt prise oss lykkelige over ny musikk som kommer, men vi skal også prise oss lykkelig over at de finnes entusiaster som Bear Family, Rhino og i dette tilfellet britiske Kent som reutgir og samler sammen gamle saker som fortjener ny oppmerksomhet.
Kent har de siste årene gravd dypt i arkivene og funnet låter de har puttet i ei stor samlekasse kalt «Where Country Meets Soul». Til sammen er det blitt 70 låter fordelt over 3 cdplater. Behind Closed Doors (2012), Sweet Dreams (2013) og Cold Cold Heart (2014) har blitt en svært så lekker trippel både i musikk og utforming.
Her finner man store navn som Otis Redding, James Carr, Solomon Burke og drøss andre afroamerikanere som har gjort sine tolkninger av låter vi forbinder med Hank Williams Sr, George Jones og Dolly Parton for å nevne tre.
Tony Rounce er hovedansvarlig og han vet tydeligvis hva nerdene vil ha. De vil ha navn på orginalartist og utgivelsesårstall. De vil ha bilde og gjerne andre fakta rundt coverversjonen. Derfor har dette blitt en serie med cd-er slik undertegnede liker det.
De fleste innspillingene er hentet fra 60- og 70-tallet, men det finnes også nyere ting. Tony Rounce ønsker å bevise at det er lite som skiller country og soul. Tekstmessig har hvertfall begge sjangerene mye hjerte og smerte.
Når vi tenker etter vet vi jo at countryrockpionerer som Steve Young har gjort en slående vakker versjon av O. V Wrights «That’s how strong my love is» med selveste Gram Parsons som tangentmann. Vi vet jo også at The Flyin’ Burrito Brothers med nevnte Parsons i spissen gjorde utsøkte versjoner av Chips Moman/Dan Penn-låtene «Dark end of the street» og «Do right woman» som i 1967 ble innspilt av henholdsvis James Carr og Aretha Franklin.
Vi vet også at selveste Ray Charles i 1962 utga albumet «Modern sounds in country and western music» som faktisk regnes som en tidløs klassiker av mange. Så her finnes det mye snadder å trekke fram i lyset.
Det blir aldri feil å høre Isaac Hayes gjøre en dyster Hank Williamslåt. Det er også fantastisk å høre Otis Redding gjøre den definitive versjonen av «Tennessee Waltz». Å høre fløyelsstrupen til Aaron Neville hulke seg gjennom George Jones såre «The Grand Tour» er også helt ubeskrivelig vakkert.
Å høre Johnny Taylor gjøre Merle Travis sin klassiker fra 1946 «Sixteen Tons» er et lysende eksempel på enkelte countrylåter faktisk blir bedre i soultolkning. Dette er rett og slett et skattekammer der både kjente og mer ukjente låter får ny drakt. Til sammen snakker vi om ca 4 timer med musikk, og det er jo en ypperlig lengde for en musikalsk fest.
Jeg sier ikke at alt nødvendigvis er bra eller perfekt, men det er faktisk en ganske så spennende reise å høre hvordan countrylåter faktisk har fått et nytt liv ved å bli soulifisert.
Greier Bounce å overbevise oss lyttere om at det er nyanseforskjeller mellom country og soul ? Hva skal jeg si ? Jeg mener hvertfall at det er et spennende prosjekt rent historisk og kulturelt. Jeg liker hvertfall disse tre cdene svært godt, og ser gjerne at 2015 betyr en fjerde CD.
Jeg vil absolutt anbefale et kjøp. Alle tre er verdt penga.
Kjøpes f.eks hos Ace Records: Behind Closed Doors, Sweet Dreams, Cold Cold Heart.
[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=1Qz1RUqBQ68[/youtube]