Endelig er det den tiden på året igjen! Den tiden når alt skal summeres opp i form av topplister i alle slags former og varianter. Årets beste ditt og årets beste datt. For meg personlig er denne øvelsen en nyttig avslutning av et langt musikkår, alt blir lettere å huske for fremtiden når man har repetert ordentlig.
De femti albumene som er på min liste i år er selvfølgelig de femti albumene jeg personlig har likt best og spilt mest i løpet av året som er gått. Det mangler naturlig nok et hav av flotte utgivelser, og mange vil nok slenge ut en del navn på artister og album som sikkert kunne ha vært med på listen. Samtidig er det jo nettopp det jeg også gjør med listen, slenger ut, eller rettere sagt, presenterer mine favorittalbum fra inneværende år i håp om at noen andre der ute skal oppdage de samme flotte albumene jeg har hygget meg mest med dette året.
Noen av de mest omtalte albumene i musikkpressen fra 2014 havner litt på siden av min musikalske sfære og kommer ikke med på listen bare fordi de er mye omtalt, «fiendene» i War On Drugs og Sun Kil Moon er gode eksempler på artister med album i den kategorien. Det finnes også artister jeg hatt høye forventninger til i år, som ikke har innfridd helt som ønsket. Justin Townes Earle er kanskje det beste eksempelet på det, vi kan bare håpe at han finner tilbake til form neste gang.
Det er dessverre også slik at man ikke kan få hørt alle utgivelser like nøye og noen ganger får man ikke tid til å høre i det hele tatt. Jeg prioriterer ganske tøft hva jeg skal lytte på i mengden av nye plater og ofte faller valget på de unge og talentfulle, fremfor gamle travere. Dette gjenspeiles nok ganske tydelig i årets liste, selv om det har vært plass for noen riktige veteraner også.
Musikkåret 2014 har for meg først og fremst vært et utrolig bra konsertår. Bergen har vært bortskjemt med gode konserter innen americana- og countrysjangeren. Det er på sin plass å takke alle de som jobber ukuelig i kulissene for at publikum i Bergen skal få disse opplevelsene på Bergenfest, på USF Verftet, Madam Felle, Garage, Logen bar, Ole Bull, Hulen og mange andre steder. Du som leser dette og vet at du har hatt en finger med i spillet, mange takk for innsatsen! Min oversikt over årets beste konserter og livealbum finnes her – Årets beste konserter og livealbum
Da er det er på tide å takke for det året som snart er ferdig og komme i gang med listen over mine favorittalbum 2014. Selvfølgelig har jeg gjort det litt ekstra komfortabelt for alle og lagt inn linker til kjøp av fysisk format, anmeldelser her på bloggen og streaming for hvert album. God fornøyelse!
50. Zoe Muth – World Of Strangers
For alle som foretrekker musikken sin litt i samme stil som John Prine og Iris DeMent, kan jeg trygt anbefale Zoe Muth og hennes World Of Strangers. Med god hjelp fra en bunke dyktige og kjente musikere fra Texas har Muth laget et album som neppe vil støve ned platehyllen til den virkelig hardkokte countryfansen. Sjekk spesielt ut «Mamma Needs A Margarita» og hennes versjon av Ronnie Lane sin «April Fool».
Kjøp vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
49. Hayward Williams – The Reef
Den unge Wisconsin-artisten Hayward Williams har laget sitt første album i etterkant av masse helseproblemer på grunn av utbrenthet og stress. Williams har fått kjenne tungt på hvordan panikkangst og hjertebank kan herje med et menneskesinn og det har vært en krevende vei tilbake til artistlivet. Nå er The Reef her, Jeffrey Faucoult har produsert og mange flinke folk deltar på platen. Litt Van Morrison, litt soul og litt americana, der har vi Hayward Williams.
48. Matt Harlan – Raven Hotel
Texas Music Awards 2013 kåret Matt Harlan til årets singer-songwriter. Harlan kommer fra Houston og følger i beste Texanske ånd opp rekken av glitrende låtskrivere fra den store staten i sør. Liker du Robert Earl Keen og Lyle Lovett så er garantert Harlan noe for deg. Raven Hotel er et solid stykke håndverk fra en som ofte blir kallet låtskrivernes låtskriver og som flere ganger har delt scene med selveste Guy Clark og James McMurtry.
Kjøp Bandcamp – Hør på Spotify
47. Matt Woods – With Love From Brushy Mountain
Matt Woods fra Knoxville har laget et countryalbum som jeg burde ha skrevet om i år, jeg meldte sågar inn at jeg hadde den på anmelderlisten min, men jeg fikk aldri ut fingeren. Jeg ble minnet på den nå mot slutten av året av Rune, som også skulle ønsket at han hadde anmeldt denne i år. Dette er helt klart et album som hører hjemme på en liste over de femti beste albumene fra 2014. With Love From Brushy Mountain er rå og upolert countrymusikk med en fot innenfor rocken og ikke minst gnistrende tekster og historier. Hør bare på «Deadman’s Blues», «Lucero Song» og den strålende «Liberty Bell».
46. Old 97’s – Most Messed Up
Rhett Miller og resten av gjengen i Old 97’s slo til med et album i år som de ikke har levert maken til siden forrige årtusen. «Vi har fått være med på en reise gjennom Old 97′s 21 årige historie, der de på mange måter går full circle ved å musikalsk fremstå som de en gang gjorde – ungdommelige, friske, elleville countrypunkere som rett og slett bare øser på og gir faen i hva folk rundt dem mener – de bare gjør akkurat det de liker, og de gjør det med… om ikke akkurat stil, så i hvertfall overbevisning. Deres solekart beste siden Too Far To Care.»
Kjøp vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
45. Jody Weger – On Land and Living
Fra Manitoba, Canada dukket det tidlig på året opp et album fra den for meg helt ukjente Jody Weger. Han spiller det meste av instrumenter selv på platen, visstnok med unntak av steelgitaren. Låtene på On Land and Living er som skapt for det landskapet de er laget i. De store, flate slettene, den endeløse asfalten og med et aldri så lite drag av ensomhet som en rød tråd gjennom hele albumet. Hør på «Nowell’s» og «Six Feet Underground», det er låtene sine det.
44. Willie Watson – Folk Singer vol. 1
Jeg må innrømme at jeg hadde nok i overkant store forventninger til Willie Watsons første soloalbum og det var en aldri så liten nedtur første gangen jeg hørte hele albumet. Heldigvis så går ting seg til og Folk Singer vol. 1 er verdt å ta med seg fra året som har vært. Egentlig så er avslutningssporet, den gnistrende versjonen av den gamle bluesklassikeren «Keep It Clean», verdt hele plata alene. «Mexican Cowboy» og «Bring It With You When You Come» er også to knallåter på et generelt solid og stødig folkalbum.
Kjøp CD – Les omtalen – Hør på Spotify
43. Jonny Two Bags – Salvation Town
Jonny Wickersham er til daglig gitarist i Social Distortion, men har i flere år skrevet låter ved siden av som endelig har funnet veien til studio og plate. Det er ikke akkurat smågutter som har deltatt på albumet til Wickersham, kan kjapt nevne David Hidalgo, Greg Leisz, Jackson Browne og David Lindley som de mest prominente. Et rocka americana-album fra solkysten i California, et album som man rett og slett kan risikere å bli veldig glad i.
42. Mary Gauthier – Trouble & Love
Ingen skriver vel så gjennomført bunnsolide, ærlige og overbevisende tekster og historier som Mary Gauthier. Låtene på Trouble & Love er uten unntak blant de beste personlige fortellingene som blir fortalt fra en scene. Albumet når ikke helt opp til klassikerene Mercy Now og The Foundling, men det finnes låter på Trouble & Love som for eksempel «Worthy» og «Walking Each Other Home», låter som ikke står noe tilbake for innholdet på de to nevnte albumene.
Kjøp CD – Les omtalen – Hør på Spotify
41. Nikki Lane – All Or Nothin’
Ta noen deler med vintage soul, pop og country, rør godt sammen og la det bli produsert av Dan Auerbach og fremført av en dame fra South-Carolina med noen år i Nashville bak seg. Der har du Nikki Lane og hennes album av året, All Or Nothin’. Et album som man må bruke litt tid på å lære seg å like, rett og slett fordi det er et album som skiller seg markert ut fra mengden av det som gis ut blant americana og country i musikkhovedstaden Nashville.
40. Rod Picott – Hang Your Hopes On A Crooked Nail
Som sønn av en sveiser har Rod Picott fra New England hatt arbeiderblod i årene hele sitt liv, noe som gjenspeiles i låtskrivingen hans. Årets album fra Picott er hans sjette i karrieren og er som de tidligere utgivelsene, fult av like treffende og skremmende godt fortalte historier. Noen av låtene her er blant tidenes beste fra Picotts penn, «Where No One Knows My Name», «Mobile Home» og «65 Falcon» skinner sterkest på et solid album.
Kjøp CD – Les omtalen – Hør på Spotify
39. Erlend Ropstad – Her Om Natta
I mine øyne og ører var det ingen andre album på norsk som var i nærheten av å matche Erlend Ropstad sin utgivelse av året, Her Om Natta. Ropstad beviser med dette albumet hvor mye tydeligere tema og historier blir i låtene, når man skriver på det språket man behersker aller best. Her Om Natta er en herlig original utgivelse, med et tungt personlig preg. Stemningene brenner seg fast på minnet som klassiske filmscener. Låtskriving på norsk har sjelden vært gjort bedre.
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
38. Eliot Bronson – Elliot Bronson
Eliot Bronson tok mot til seg og sendte en e-post til superprodusent Dave Cobb med en vedlagt låt og spørsmål om Cobb kunne hjelpe han med finne den lyden for sitt neste album som han ønsket. Bronson hadde som mange andre latt seg imponere av hva Cobb gjorde for Jason Isbell sin Southeastern i fjor. Heldigvis for både Bronson og oss fikk han napp hos Cobb og debutalbumet var et faktum i oktober i år. Et gnistrende singer-songwriter album.
37. Conor Oberst – Upside Down Mountain
Jeg har aldri vært en veldig stor Conor Oberst fan, men årets album falt mer eller mindre i smak umiddelbart. Det er et album som kanskje sorterer like mye mer eller mer under vestkystrock enn folkrock. Kanskje ikke så rart siden Jonathan Wilson har produsert og spiller gitar og andre instrumenter på store deler av albumet. Wilson er et sikkert kort i produksjonstolen i disse tider og med søstrene Söderberg som gjestevokalister blir dette til tider veldig pent.
36. Kierston White – Don’t Write Love Songs
White er platedebutant fra Oklahoma og venn av mer kjente låtskrivere fra staten, som for eksempel John Moreland og Samantha Crain, sistnevnte har forøvrig produsert albumet. Det er svært mye som stemmer på dette albumet, men spesielt må stemmen til White nevnes. Hele tiden skarp og distinkt, men samtidig følsom på de rette stedene. Låter som «Big Star», «Ride On» og «Love Songs» vil bli stående igjen som noen av mine mest spilte i 2014.
35. Rosanne Cash – The River and The Thread
Mange vil nok si at dette albumet er mye bedre enn denne plasseringen tilsier, noe også de siste dagers Grammy-nominasjoner på mange måter mener å bevise. Starten av albumet er meget solide saker, sannsynligvis det beste hun noensinne har gitt ut, men jeg får ikke helt taket på slutten av albumet. Coverversjonen hennes av Townes van Zandts «Two Girls» er ikke spesielt bra utført og det er dessverre tre-fire låter til som ikke helt holder mål sammenlignet med den fantastiske resten av albumet.
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
34. Lydia Loveless – Somewhere Else
Lydia Loveless er for meg blitt den kvinnelige artisten som lager låter og plater slik jeg kanskje hadde trodd at Shonna Tucker fra Drive-By Truckers ville gjøre om hun skulle gjøre et soloalbum. Somewhere Else viser en mye mer moden dame, både som artist og låtskriver, enn på begge forgjengerne. Låter som «Hurts So Bad», «Verlaine Shot Rimbaud» og «Wine Lips» er nok langt bedre enn det meste Lydia har skrevet tidligere. Nå gleder jeg meg bare til å se henne live her i Norge i mai.
33. Karen Jonas – Oklahoma Lottery
Albumdebut fra Karen Jonas fra Fredricksburg, Virginia. Selv kaller hun musikken sin for «boot-stompin’ americana», og jeg er nok tilbøyelig til å være delvis enig, men Karen Jonas er også mye mer enn bare støvletter som tramper takten. Gnistrende låtskriving, smidige melodier og arrangementer som gir musikken hennes et særpreg. Jeg er mest glad i tittelsporet og den vakre «Steppin’ On Your Toes».
32. The Loudermilks – The Loudermilks
De kaller seg The Loudermilks, brødrene Edwards fra Charlotte i North-Carolina. De har tatt bandnavnet etter to andre brødre som er kjent fra countryhistorien, Ira og Charlie Louvin. Vi husker de selvfølgelig under navnet The Louvin Brothers, men opprinnelig het de Loudermilk til etternavn. Uansett navnekaos, brødrene Edwards er erfarne musikanter fra North-Carolina som endelig har tatt steget opp for å lage sitt eget band og album. Tradisjonell alt.country, som ikke kan bli feil når det er gjort på denne overbevisende måten.
31. Bendik Brænne – Do You Know Who I Think I Am
Årets beste norske album på engelsk. Solid håndverk og overbevisende melodier og tekster. I anmeldelsen min skrev jeg blant annet dette: «På avslutningslåtene, «Times (Got Nothing On You)» og «Eviction Day», kryper Brænne ned i en dal av soul og varme, hammondorgel og kordamer, samtidig som intensitetnivået skrus opp på max. Bendik Brænne overbeviser oss til det fulle igjen, og han har gjort det med det vanskelige andrealbumet.»
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
30. Big Shoals – Still Go On
Vi forflytter oss til Florida og årets beste album fra solskinnsstaten. Big Shoals er et tre-manns band fra Gainesville og vi hører tydelig at vi har beveget oss langt ned i sørstatene nå. Gitarene snakker sitt tydelige språk mot slutten av flere av låtene. Selv sier de at de er inspirert av nyere artister som Drive-By Truckers, Josh Ritter og My Morning Jacket. Big Shoals driver først og fremst med sørstatscountryrock, pent innepakket i et lydbilde som ligger nært opp mot det vi en gang kalte for alt.country. Hør bare på «Maybe Next Time» som eksempel.
29. Kelsey Waldon – The Goldmine
Waldon kommer fra et lite sted kalt Monkeys Eyebrow i Kentucky. Dette albumet anmeldte jeg tidligere i år på bloggen og da skrev jeg følgende: «The Goldmine er et album for alle som elsker Loretta Lynn, Tammy Wynette og Dolly Parton, men det er også et album for alle som ser betydningen av countrymusikk som en følelsemessig utrykksform og en selvopplevd historiebok. Med det så mener jeg at hvis du liker låtskrivere som John Prine og Guy Clark, da er sannsynligvis også Kelsey Waldon noe for deg.»
Kjøp CD – Les omtalen – Hør på Spotify
28. Hard Working Americans – Hard Working Americans
Supergruppa Hard Working Americans sitt coveralbum har jeg også skrevet om tidligere i år. Der skrev jeg blant annet: «La det imidlertid være sagt, dette er bare et coveralbum, men det er allikevel et veldig bra coveralbum og det er en hyllest til låtskrivere, arbeidere og anti-helter over hele verden. Ikke bare en egotripp fra Todd Snider. Snider kunne på ingen måte gjort dette albumet uten det fantastiske bandet han har med seg.»
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
27. Hannah Aldridge – Razor Wire
Fra verdens mest sagnomsuste småby i musikkhistorien, Muscle Shoals, Alabama, kommer Hannah Aldridge og hennes debutalbum, Razor Wire. Aldridge har valgt å ta med en coverlåt på albumet og det er intet mindre enn Jason Isbell sin eminente «Try» fra hans solodebut Sirens Of The Ditch. Tror du ikke Aldridge har vært freidig nok til å tjuvlåne hele The 400 Unit til å backe henne i studio på denne låten. Det låter akkurat så fett som det høres ut som. Resten av låtene er hennes egne originallåter og spesielt «Black and White» og tittelsporet «Razor Wire» er to perler.
26. Goodnight Texas – Uncle John Farquar
Endelig et album med mye banjo og andre tradisjonelle instrumenter. Goodnight Texas er et musikalsk prosjekt med de to hovedpersonene Avi Vincour og Patrick Dyer Wolf i førersetet. Albumet er fullt av fargerike historier delvis fra virkeligheten og delvis basert på genuine historiske brev og dokumenter fra borgerkrigen. Et akustisk og harmonisk album der artistene har lykkes med å finne den gode følelsen både i melodiene og seg i mellom.
25. Old Crow Medicine Show – Remedy
Vi har ikke mer enn avsluttet forrige akustiske album, så spretter det opp enda en til. Old Crow Medicine Show sitt album av året er ikke like sterkt som deres forrige, men likefullt et av de aller beste innen den delen av sjangeren der tradisjonelle strengeinstrumenter som banjo og mandolin dominerer lydbildet. «Firewater» og «Sweet Amarillo» står fram som albumets beste låter.
24. Billy Joe Shaver – Long In The Tooth
Når Billy Joe Shaver, selveste Mr. Outlaw, gir ut sitt første album på sju år, da er det verdt å spisse ørene. Fra anmeldelsen tidligere i høst: «Den levende legenden Billy Joe Shaver har i en alder av 74 år gitt ut et av sine aller beste album. Måtte helsen hans holde og hodet hans virke i mange år til, vi trenger slike høvdinger i musikkbransjen. Folk med utholdenhet, artister som har levd og pustet musikk og låtskriving i en mannsalder.»
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Ikke på Spotify
23. Adam Faucett – Blind Water Finds Blind Water
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal plassere Adam Faucett fra Little Rock, Arkansas, på det musikalske kartet. Jeg prøver meg med å kalle dette indiefolkrock og legger til at jeg liker aller best de litt dystre og monotone låtene på dette albumet. Som for eksempel «Melanie», eller den seige «Sparkman» og ikke minst den tunge avslutningen «Rock Ain’t Gold».
22. Ochre Room – Box, Bar & Diamond
At det kommende albumet til finske Ochre Room kunne havne på listen i år slo meg faktisk for over et år siden. Smakebitene som ble sluppet den gang, lovet meget godt for den kommende utgivelsen i 2014. Kombinasjonen av pedal steel og blåseinstrumenter i samme låt fungerer utmerket og harmoniene og melodiene til dette bandet er utsøkte saker. Du får ikke en musikalsk revolusjon med Ochre Room, men et aldeles nydelig album.
21. Chuck Prophet – Night Surfer
Hedersmannen og veteranen Chuck Prophet burde de aller fleste kjenne til nå. Årets album fra hans hånd er som vanlig solide saker. Klassisk amerikansk rock, gjort bedre enn de aller fleste. Favorittlåter fra Night Surfer er mange, men «Wish Me Luck», «Lonely Desolation» og «They Don’t Know About Me And You» står kanskje fram som de aller mest iørefallende.
20. Elijah Ocean – Bring It All In
Elijah Ocean har flyttet fra østkysten til California og Stillehavskysten siden sist vi hadde noe med han å gjøre. Jeg vet ikke om det har hatt noen å si for musikken til Ocean, annet enn at han har laget et vel så bra album i år som forgjengeren Tumble & Fall som kom i 2012. Stemningen og låtene minner mye om både The Band, Dylan og Neil Young, men andre ord er det umulig å ikke like dette albumet.
19. Noah Gundersen – Ledges
Noah Gundersen fra Seattle har med albumet Ledges klart å følge opp forgjengeren Family fra 2011 på aldeles utmerket vis, og har definitivt etablert seg som en artist å regne med fremover. Gundersen er vår tids melankolske utgave av gamle, gode Ryan Adams. Hør bare på låter som «Cigarettes», «Boathouse» og «First Defeat», så skjønner du nok hva jeg mener.
18. NQ Arbuckle – The Future Happens Anyway
NQ Arbuckle med Neville Quinlan i spissen er et country-rock band fra Toronto, Canada og de kommer med en energi som de fleste bare kan misunne dem. Dersom man liker Lucero, Glossary, American Aquarium og andre rockeband fra det nord-amerikanske kontinentet så mener jeg at NQ Arbuckle kan være noe deg. Låter som «Hospitals» og «Red Wine» vil sitte igjen i minnet i lang tid framover. «Red wine, you must be so bored with our problems.»
17. Bonnie ‘Prince’ Billy – Singer’s Grave A Sea Of Tongues
Will Oldham har tatt gamle låter, de fleste fra Wolfroy Goes To Town fra 2011, med seg til Nashville og spilt de inn på ny og samtidig fått kledd de opp i en litt mer fargerik drakt. Det låter mye mer slik som Lay Down In The Light gjorde i 2008. Det er vel nesten bare Oldham som kan covre seg selv på en slik utmerket måte, akkurat som han gjorde med «I See A Darkness» for et par år siden. Hør på låter som «There Will Be Spring» og «Whipped». Kan det bli særlig vakrere?
Kjøp Vinyl – Ikke på Spotify
16. David Mayfield – Strangers
Fjorårets album fra Mayfield fikk begge redaktørene her på bloggen til å nesten gå av skaftet av overveldende begeistring. Årets album er kanskje en tanke mer ujevnt musikalsk, men det er noen topper som treffer like klinisk rent som fulltrefferne fra Good Man Down. Spesielt må jeg dra fram «The Man I’m Trying To Be» og «The One I Hate». Mine to soleklare favorittlåter på albumet og kanskje de to låtene som viser aller best fram singer-songwriteren Mayfield. Strangers er mye mer enn et singer-songwriter album, les Runes anmeldelse fra tidligere i år og bli overbevist du også.
Kjøp CD – Les omtalen – Hør på Spotify
15. Rodney Crowell – Tarpaper Sky
Rodney Crowell var i år endelig tilbake i godt gammelt slag med et nytt soloalbum, hans femtende, etter noen år med litt andre utvalgte samarbeider med blant annet poeten Mary Karr og et duettalbum sammen med Emmylou Harris. Det er spesielt låtene på slutten av albumet som treffer aller best, «I Wouldn’t Be Me Without You» og «The Flyboy & The Kid» er helt klart to av mine favorittlåter fra musikkåret 2014 i sin helhet.
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
14. First Aid Kit – Stay Gold
Mike Mogis har valgt å ta med et svært strengeensemble i produksjonen av First Aid Kit sitt tredje album. Man skulle kanskje tro at denne glatte produksjonen ville være med å underminere jentenes særegenhet og originalitet. Men, tvert imot, det virker som om jentenes enorme vokalkvaliteter og fengende låtskriverier langt på vei overskygger Mogis’ valg. Stay Gold er en suksess og fungerer nærmest som et springbrett for mange unge inn i countryrockens historie.
13. Cory Branan – The No-Hit Wonder
Endelig har Cory Branan fått den oppmerksomheten han fortjener. Bloodshot Records har sørget for at The No-Hit Wonder har fått nok publisitet til at denne gnistrende låtskriveren og rockeren blir lagt merke til i stadig større kretser. Nevnte jeg at det deltar et stjernelag av Branans egne venner på albumet? Bloggfavoritter som Jason Isbell, Austin Lucas, Tim Easton og Caitlin Rose er bare noen av de som deltar på albumet. Fortsatt ikke overbevist? Hør «The Highway Home» og «All The Rivers In Colorado» og blir countrified til beinet, eller hør tittelsporet og åpningssporet «You Make Me» og slå løs rockefoten.
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
12. Robert Ellis – The Light From The Chemical Plant
Robert Ellis har laget et album som maler noen fascinerende bilder av ensomhet og mørke og det livet som finnes der ute mellom disse. Til tider helt brilliant, spesielt på låtene «Houston», «Tour Song» og «Chemical Plant». Fra min anmeldelse tidligere i år: «Den sju minutter lange «Houston» drar fra en eaglesque melodi over i psykedeliske stemningsleier og jazztoner mot slutten av låten, det er obskurt og uvanlig dette, men det plasserer seg rett i ryggmargen og i hjernebarken min for ekstremt gode lyd- og musikkopplevelser.»
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
11. Elliott Brood – Work and Love
Årets andre på listen fra Toronto, Canada, men faktisk er det fortsatt ett album til fra Canadas største by enda litt høyere oppe på listen. På deres femte album ser tremannsbandet Elliott Brood ut til å ha truffet sitt publikum med sin harmoniske og drivende folkrock. Låtene inneholder kanskje en ørlite mindre banjo og mandolin enn tidligere og denne lille dreiningen mot på albumet føles utelukkende som en positiv ting. Hør på «Nothing Left», «Tired» og kanskje spesielt «Each Other’s Kids», gnistrende låter på et strålende album.
10. The Delines – Colfax
Willy Vlautin har samlet venner og kjente fra bandene Damnations, Richmond Fontaine og Decemberists og laget albumet Colfax under navnet The Delines. Det låter nok mest som Damnations, mest på grunn av at Amy Boone synger, men Vlautins tilstedeværelse er selvfølgelig markant. Stemningsfullt og vakkert, og med masse deilig lyd av steelgitar er dette albumet kanskje denne listens heteste kandidat som lydfølge for meditativ hvile. «He Told Her The City Was Killing Him», «I Won’t Slip Up» og «Colfax Avenue» er mine favoritter.
9. Parker Millsap – Parker Millsap
Nok en ung og talentfull artist fra Oklahoma som i år har levert en fremragende albumdebut. Jeg omtalte albumet da det ble sluppet i USA. «Parker Millsap er en ung og fremadstormende artist som biter godt i fra seg i sitt første ordentlige forsøk. Alder er såvisst ingen hindring for å kunne skrive gode historier. Som perler på en snor kommer de små novellene om folk som dreper, folk som ber, folk som koker meth, folk som tviler og folk som tror.»
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
8. Hiss Golden Messenger – Lateness of Dancers
Scott Hirsch og M.C. Taylor danser videre i karrieren med årets album, Lateness Of Dancers. Dette bandet jobber seg sakte, men sikkert, mot større høyder. Musikken er allikevel nesten helt den samme som for seks år siden, da debuten Country Hai East Cotton, kom ut i et opplag på 500 eks. Med klokketro på egne kvaliteter og en blendende opptreden på Dave Letterman i høst har bandet forhåpentligvis gjort framtiden enda litt lysere for seg selv.
7. Chris Mills – Alexandria
Jeg skulle så gjerne ha skrevet en omtale av dette albumet, men tiden strakk aldri til da den kom ut og siden ble den vel litt glemt i mengden av andre utgivelser. Jeg beklager på det sterkeste at slike ting skjer, album som Alexandria fortjener aldri å bli glemt. En av Norges beste musikere, Christer Knutsen, er sterkt delaktig i hvordan dette albumet har tatt form. Mills skryter uhemmet av Knutsen og hans deltagelse som produsent og musiker på dette albumet. Det er særdeles hyggelig, men også veldig fortjent, Alexandria er for meg blitt mitt nye favorittalbum fra Chris Mills.
6. Doug Paisley – Strong Feelings
Lenge syntes jeg at dette var årets beste album, kanskje ikke så rart med tanke på at det kom ut tidlig i januar. Paisley ble imidlertid min favoritt fra Toronto og Canada i 2014. «Strong Feelings er en fortsettelse av den renessansen Paisley har gitt 70-tallets amerikanske folkrock på sine to forrige album, samtidig er han i konstant bevegelse og tråkker opp sine egne stier. Resultatet er et album som kompromissløst dæljer løs på følelser og sinnsstemning på en måte som bare folkrock og country kan.»
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Ikke på Spotify
5. John Fullbright – Songs
Årets beste fra Oklahoma. En gnistrende låtskriver som har vokst enormt fra Live at The Blue Door og låtene på den fra 2011. Låtene på Songs er de beste han har gitt ut så langt i karrieren og hvis den gode utviklingen hans fortsetter, så er det ikke så lenge til vi får album som er gode nok til å toppe hvilken som helst liste. «Fullbright sine tekster er et meget solid håndverk og selv er han overbevist om at den dagen han oppdaget Townes van Zandt og hans tekster og musikk, var den dagen han bestemte seg for å ta låtskriving veldig seriøst.»
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
4. Drive-By Truckers – English Oceans
Patterson og Cooley er tilbake i godt gammelt slag. Det står respekt av slike maktdemonstrasjoner som en rockeplate som English Oceans er. Jo mer man lytter på dette albumet, jo flere brikker faller på plass, det er et album man aldri kan bli helt ferdig med, på samme måte som deres legendariske gjennombruddsalbum Southern Rock Opera. Høydepunktet på årets album, og den virkelig store karamellen, er avslutningsporet, «Grand Canyon». En overjordisk hyllest til deres avdøde venn Craig Lieske. En låt som du ikke må gå glipp av i 2014.
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
3. Caleb Caudle – Paint Another Layer On My Heart
Jeg påpekte hans talent første gang jeg hørte Caudle i 2010, jeg anmeldte hans forrige album her på bloggen og jeg visste at han en dag ville lykkes med å lage et album som virkelig blir lagt merke til. «Caudle har jobbet knallhardt langs veien de siste to årene, han har delt disse låtene med publikum over hele USA og funnet ut hva som fungerer, han har turnert sammen med kollegaer som f.eks. bloggfavoritt John Moreland, som har hjulpet Caudle til å pirke på plass de siste detaljene i låtene før han gikk i studio. Resultatet er et album helt blottet for noe annet enn pur førsteklasses amerikansk musikk anno 2014.»
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
2. Sturgill Simpson – Metamodern Sounds In Country Music
Countrymusikk på denne siden av tusenårskiftet har neppe vært gjort bedre enn det Sturgill Simpson har gjort de siste to årene med sine to gnistrende album, High Top Mountain og Metamodern Sounds In Country Music. «Det blir ikke gitt ut mange countryplater i løpet av ett år som bærer med seg arven etter legendene og som samtidig er med på å blåse nytt liv i den rotekte delen av sjangeren. Metamodern Sounds In Country Music gjør det.»
Kjøp Vinyl – Les omtalen – Hør på Spotify
1. Otis Gibbs – Souvenirs Of A Misspent Youth
Souvenirs Of A Misspent Youth inneholder mange av årets aller beste låter og tekster og er helt klart mitt favorittalbum i 2014. Historiene til Otis Gibbs er fascinerende greier og det er ikke mange låtskrivere som er i stand til å skrive slik Otis gjør. Hør for eksempel på hvordan han formidler savn og utilstrekkelighet i den hjerteskjærende «Ghost Of Our Fathers», eller hvordan han går under huden på ungdommelig usikkerhet i «With A Gun In My Hand». Albumet er blottet for svakheter av noe slag og for en hardtarbeidene musiker som Gibbs er, kan vi bare håpe at han endelig får lønn som fortjent for kunsten sin!
Kjøp CD – Les omtalen – Hør på Spotify
[…] Også hans forrige album Eliot Bronson var produsert av Dave Cobb, og i 2014 skrev Hr. Eiesland: […]
[…] Dust Of Day Light, Dagbladet og Bergensavisen. I tillegg til spellemannprisen og denne snodige […]