I anledning ukens fredagsvideo så har vi tatt en prat med Rune Berg rundt det å bli far for første gang, oppstart av det nye studioet “Lydbroderiet”, generell og spesiell lydnerderi og ikke minst planene fremover. Alt dette fordi singelen “I Only Dream Of You” noe prematurt spratt ut på internett denne uken. Den nye singelen tar selvsagt utgangspunkt i det å litt brått bli pappa til en liten gutt. Videoen er det mangeårig bandkompis og forfatter Ronnie M.A.G. Larsen som har laget. Larsen er også aktuell som manusforfatter for den nye, norske filmen “Skumringslandet”. I videoen til “I Only Dream Of You” har han tatt i bruk bilder fra Bergs oppvekst for å illustrere veien frem til familieliv og farskap.
Rune Berg. Far for første gang. Ryktene går jo om en litt brå start på foreldrelivet?
Riktig. Det skjedde i romjulen i fjor. Jeg drev og forberedte et større kalkunmåltid hjemme hos min mor på Giske, mens kjæresten min var i Trondheim på julebesøk hos foreldrene sine. Ca klokka elleve, etter at kalkunen hadde stekt i halvannen time, fikk jeg telefon om at fødselen var i gang, snart seks uker før tiden. Og fire timer før middagen skulle serveres.
Dette kom selvsagt som et stort sjokk på alle involverte, ikke minst min mor, som nå måtte ta over ansvaret for maten. (“Hva skal vi gjøre med kalkunen?!”)
Dette var 28. desember, og etter frenetiske undersøkelser i halvsvime viste det seg at det verken gikk buss, båt, tog eller fly til Trondheim før dagen etter. Uansett hvor mye jeg tryglet på telefonen. Det endte med at broren min og konen hans kjørte meg hele veien til Trondheim. (Svelene på fergen har aldri smakt så dårlig.) Og jeg rakk frem. Så vidt det var.
Uansett hvor forberedt man er, så kommer likevel dette med barn som et sjokk. Hva er den største overraskelsen hittil?
Sjokkene er mange og står i kø, men én av tingene som forundrer meg mest for tiden er hvor fort man glemmer hvordan livet var tidligere, før barnet kom. Som en drøm man bare nesten kommer på.
Hvordan kombineres livet som musiker med livet som pappa ?
Omtrent som alle andre kombinerer arbeidslivet med foreldrerollen, vil jeg tro. Etter beste evne, og med konstant dårlig samvittighet.
Har avkommet vist noen tendenser til musikalsk geni ?
Å ja! Men så vidt jeg kan skjønne er han et geni på absolutt alle mulige måter, med et mulig unntak av å spise klumpete mat uten å brekke seg, så jeg er nok innhabil. Foreløpig virker det i alle fall som om The Velvet Underground og The Beatles (spesielt de låtene Ringo synger) er favorittene når jeg klimprer på gitar, og det kan jeg leve med.
Han har forresten utviklet sterk aversjon mot å høre på meg stemme gitaren. Og så hater han plystring. Så han blir kanskje punker. Han kommer i alle fall ikke til å starte Roger Whittaker-coverband med det første.
På plata Hølå så snakker du om tiden i The Margarets og det at resten av gjengen “hadde en planB”.
Du står fortsatt med begge beina godt plantet i PlanA, der musikerkarriere kombineres med eget studio.
Fortell litt om visjonen bak Lydbroderiet.
I 1987 hadde jeg min store musikalske oppvåkning. Da fant jeg en opptakskassett det stod “Revolver” på, og satte den i kassettspilleren. Jeg hadde ingen formening om hva dette var, om “Revolver” var bandnavnet, en albumtittel, eller bare en kul ting å skrive på kassetter.
Jeg var snart ti år, og selv om jeg nok hadde hørt om The Beatles, var det på samme måten som man hører om Napoleon og pyramidene. Ikke som Robbie Nevil og Gregory Abbott, som var aktuelle og relevante nåtidsmennesker med fremtiden foran seg.
At musikken skulle treffe meg så hardt var jeg overhodet ikke forberedt på. Det var bare en helt vanlig tirsdag, og jeg hadde andre planer. Men traff meg gjorde den, som en knytteneve i mellomgulvet. Og jeg har vel ikke fått helt igjen pusten ennå.
Det var ikke bare tekstene og melodiene jeg kjente i magen. Det var også produksjonen, lyden. “Revolver” låter ganske egenartet i dag, som den helt sikkert gjorde det i 1966. Men jeg gjetter at den aldri har stått lenger unna samtidens idé om hvordan en popplate skal låte enn i nettopp 1987.
Men hvorfor var det slik? Hvorfor er noen lyder nære, nesten som om de er inni hodet, mens andre kommer fra langt borte i det fjerne? Hvorfor er noen lyder varme mens andre lyder er kalde? Og hvem bestemmer hvordan en plate skal låte?
Denne interessen for produksjon, som jeg etter hvert lærte at det heter, har fulgt meg like lenge som selve musikken. Derfor har jeg stort sett endt opp med å produsere de fleste av platene til bandene jeg spiller i. Og derfor var det å bygge sitt eget studio et naturlig steg å ta da det begynte å demre for meg at jeg trengte en dagjobb i tillegg til artistkarrièren.
Den siste tiden har jeg delt tiden min noenlunde likt mellom studiodrift og artisteri. Akkurat hva slags brøk som er den beste vet jeg ikke ennå, men det føles veldig riktig slik det har vært til nå.
Det ble foretatt en omfattende og engasjerende test av mikrofon vs. skarptromme i ditt studio i fjor, der du brukte Facebook for å oppdatere et stort og stadig mer engasjert publikum.
For eventuelt nye lesere, kan du raskt oppsummere resultatet ?
En veldig viktig del av jobben med å produsere plater er å sette mikrofoner foran forskjellige lydkilder (som oftest et musikkinstrument eller en munn), og sørge for at lydene blir festet til et slags lagringsmedium (som oftest en data- eller tapemaskin). Ingen mikrofoner kan måle seg med det menneskelige øret når det gjelder å oppfatte lyd, og forskjellige mikrofoner låter forskjellig. Ulike mikrofoner har gjerne sitt eget spesialområde, en del av frekvensspekteret de gjengir på en fordelaktig måte. Noen mikrofoner blir derfor oftest brukt til basstromme, noen til gitar, noen til perkusjon, noen til kvinnevokal, noen til mannevokal, osv.
I en innspillingssituasjon er det som oftest mange mennesker i sving, mest mulig musikk skal lydfestes på kortest mulig tid, og stressnivået for de fleste involverte er ganske høyt. Dette inviterer ikke akkurat til at teknikeren skal bruke timevis på å finne ut av hvilke mikrofoner som skal stå hvor. Dermed blir det lett til at man støtter seg til det kjente og trygge, et mikrofonoppsett man vet funker.
Men om man har et ønske om å gjøre noe egenartet, om å bevege seg utenfor læreboka, finne sine egne oppsett, sitt eget sound, må man forske. Da må man prøve ut alle de idiotiske ideene sine. Og for min del skjer dette ofte når jeg plutselig har litt tid til overs.
Den testen du sikter til gjaldt hvilke mikrofoner og mikrofonforsterkere jeg syntes passet best på en finfin stortromme jeg tilfeldigvis hadde liggende i studio. For å gjøre en lang historie kort: Vinnerkombinasjonen ble en Wunder CM47-mikrofon i en API512C-mikrofonforsterker. Nå regner jeg med de fleste allerede har falt av, men for de spesielt interesserte kan jeg informere om at jeg i samme slengen testet lenge og vel hva jeg likte best på skarptromme. Resultat: En Neumann KM84 forsterket av en TAB Funkenwerk V72.
Hvilke prosjekter jobbes det med for tiden, og hva er på horisonten for Berg og Broderiet?
I skrivende stund er jeg midt inne i plateinnspilling med Guro Van Germeten, hvor jeg er tekniker. Om et par uker begynner innspillingen av ny Asbjørn Ribe-skive i Lydbroderiet, og her figurerer jeg som produsent.
Vi begynner forresten å nærme oss ferdig innspilt debutalbum for GISKE, og jeg har en ambisjon om å rekke å mikse denne før jul, så den kan slippes på nyåret. Og så er jeg godt i gang med å skrive tekster til den nye fullengderen min. Melodiene kommer etter hvert.
Og når kommer juleplata?
Hehe. Du mener “Julå”? Ser ikke ut som om jeg rekker det i år heller. Neste år, kanskje?..
Redaktøren innrømmer at han har mast om en juleplate fra Hr. Berg i flere år, og venter spent hver gang det nærmer seg oktober.
Besøk Rune Berg.
Men la oss høre låten – som vi så elegant unngikk å snakke om i intervjuet. Rett og slett fordi teksten snakker for seg selv.
Her er “I Only Dream Of You”:
[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=MKwE-exma6I[/youtube]
