Forventningene til Doug Seegers sin Bergenfestkonsert var sånn omtrentlig midt på treet. Vi visste vel ikke helt hva vi kunne forvente etter å ha hørt livshistorien til Seegers og den ene låten som har gjort han til superstjerne i Sverige. Heldigvis så er det godt å ha forventningene sine godt forbundet med røttene i bakken man går på, lykken er så mye større når artistene innfrir slik Seegers gjorde i Magic Mirrors.
Det var en mumlende og småsyngende eldrende herre, kledelig antrukket med dress og cowboyhatt, som entret scenen og plukket forsiktig opp gitaren fra gitarkassen. Jeg må innrømme at jeg var så fascinert over mannens stil og min egen fotografering at jeg ikke fikk med meg hva han sang på de to første låtene. Men det som jeg la merke til og som nok mange andre kan nikke samtykkende til er at Seegers kanskje er den mest ydmyke og takknemlige personen jeg har sett på en scene noensinne og han gjorde alt det han kunne for å gi publikum det de hadde kommet for, litt ekte countrymusikk.
Som tredjelåt og fra egen penn fikk vi “Angie’s Song”, om eks-kjæresten som har hatt sin tid innenfor murene. Deretter fikk vi “Hard Working Man”, en historie om hvor hardt han selv har måttet jobbe i perioder av livet sitt for å overleve. Seegers pratet litt om hvor heldig han hadde vært og at han trodde på at “the Man upstairs” så ekstra godt etter han for tiden, selv om han måtte innrømme at han fikk svært lite hjelp fra den kanten til å stemme gitaren.
Videre gjorde Doug Seegers først og fremst alvor av trusselen med å spille countrymusikk ved å fremføre låter av historiens to største ikon innen sjangeren, Hank Williams og Gram Parsons. Først gjorde han Dan Penns “Do Right Woman” i Parsons ånd og mimret litt om 70-tallet og den tiden da countryrocken var på topp. Seegers fulgte opp Gram-coveren med en helt perfekt versjon av Hank Williams’ “Kaw-Liga”, og jeg må innrømme at jeg allerede på dette tidspunktet av konserten var meget imponert.
Seegers ankom ikke Bergen alene, med seg på scenen hadde han Jerry Miller, Eilen Jewells faste gitarist, som gjorde en meget bra jobb med å akkompagnere Seegers gjennom hele settet. Seegers spilte selvfølgelig en del låter fra hans album, Going Down To The River, et album som faktisk er tilgjengelig for en lytt på streamingtjenestene nå. Anbefaler sterkt å sjekke det, det inneholder blant annet gjesteopptredener med Buddy Miller og Emmylou Harris. Tittelsporet fra albumet var en selvfølge, det kom som oppfølger til de to låtene av Parsons og Williams. Han fulgte på med “Memory Lane” og “She’s In A Rock’n Roll Band”, også de fra hans nye album, før kveldens høydepunkt kom.
Kjære vene for et høydepunkt det var! Jeg vet ikke hva låten heter (“Don’t Laugh At Me” red.anm), men at den ikke er med på albumet er nærmest en tragedie. Seegers introduserte den som en trist sang, men at det kunne være en lekse å lære for alle som kjente seg igjen. “…just look what happened with me.” sier tidligere hjemløs og gatemusikant Seegers i det han starter på en låt som forteller historien om det å ikke ha noen ting her i livet og det å være avhengig av å tigge på gata. Frysninger, gåsehud, ståpels, tårer i øyekroken og klump i halsen. Det var Bergenfest 2014 aller mest følelseladde øyeblikk for min del.
Avslutningslåta, “Small Town Saturday Night” av Hal Ketchum, kom helt i skyggen av forrige låt, men Seegers gjennomførte også den på en utmerket måte. Stigningen i konserten var helt klart merkbar, i fra svettedråpene begynte å lage bittesmå bekker fra tinningen til Seegers og nedover kinnet hans, sånn omtrentlig fra tredje låten, ble det bare bedre og bedre.
Moskus i Trondheim og Buckley’s i Oslo og deres besøkende kan glede seg til å bli kjent med Doug Seegers de nærmeste dagene. Etterpå drar Seegers “hjem ” igjen til Sverige, hvor han skal reise landet rundt de neste tre månedene på en turne jeg knapt har sett maken til. Han blir å se på Allsang på Skansen en gang i juli og svenskene kommer virkelig til å få sin dose Doug Seegers de neste månedene. Det tror jeg de tåler, for maken til ydmyk og sympatisk fyr som Doug Seegers ser man sjelden på en scene. Det er bare å ønske han lykke til med resten av karrieren og håpe på at han fortsatt har kreativiteten i behold og fortsetter å skrive nye låter. Verden trenger låtskrivere som faktisk har opplevd noe, det har definitivt Doug Seegers.
Les om Doug Seegers i Tennessean – en artikkel av Peter Cooper som forteller det meste av historien rundt Seegers.
